"Whistleblower" om utroskap?

[Uregistrert]

Jeg ønsker å høre fra dere om hva dere tenker ang å gi beskjed om utroskap.

Har funnet ut at min mann har vært utro og vet selvfølgelig at det er han som står til ansvar ovenfor meg, ikke den andre innvolverte.

Den andre kvinnen hadde to barn mens de hadde et forhold og fikk nå barn nr 3 med sin egen mann. Vet også at denne kvinnen er ute og "fyker" mens mannen sitter hjemme og passer barna. Tror de hadde en dårlig periode den tiden hun og min mann hadde et forhold, men hun har hatt flere sidesprang igjennom ekteskapet så det er egentlig ingen unskyldning. Hun har fortsatt å "flørte" med min mann manes hun var gravid og etter fødselen.

Jeg har kastet min mann på dør og han har fått høre sitt, så ikke bland dette inn denne saken.
Det som er valgets kvaler er nå om jeg skal fortelle dette videre til hennes mann.?

Har egentlig alltid hatt en holdning om å ikke blande meg inn i andres saker, men det går alikevell en "fanden" i meg at slike personer skal "slippe unna" fordi vi er lært opp til å ikke blande oss i andres saker.

Hvilke synspunkter har dere i sike saker?

[Tidl. bruker]

Jeg ville vurdert å si til denne dama at om hun ikke sørger for å si det til ham selv, vil du sørge for at mannen får vite det.
Personlig vil jeg selv vite - jeg har vært i et forhold i flere år hvor flere visste og aldri sa noe til meg eller han selv om de visste at vi forsøkte å bli gravide Jeg mener at de som visste i mitt tilfelle har gjort seg til medskyldige ved å ikke forsøke å stoppe ham og ikke sagt til han at han må stoppe, si det til meg selv ellers får jeg vite det. Han bare fortsatte som han selv ville og har også gjort det med andre igjen etter at jeg kasta han på dør. Jeg skulle inderlig ønske jeg fikk vite det på et tidlig tidspunkt selv så jeg fikk anledning til å ta et valg selv. Istedenfor opplever jeg at andre tok fra meg valget og jeg kasta bort mange gode år på det. Jeg er glad jeg fant det ut selv og ikke kasta bort enda flere gode år på ham "i min beste alder".

Mens andre igjen ikke ønsker å vite... Dog, dette er tydeligvis av en så stor skala at jeg tror de som tenker de ikke vil vite, ville ha visst om dette. Det handler ikke bare om et enkelt, uskyldig sidesprang.

[Uregistrert]

Takk for svar Berta. Etter som jeg forstår så hadde ikke dere barn med i bildet. Her er det nå en familie på fem.

Er veldig overrasket over at ikke flere engasjerer seg i å svare Ser mange har lest innlegget men legger ikke igen sine synspunkter. Trodde det ville bli mange meninger her.

Jenter/gutter, jeg er genuint interessert i å høre hva dere mener i denne saken.

[mymlen]

Jeg ville ha fått vite, for det er opp til meg å reagere på den måten jeg ville synes var riktig. Ved å ikke fortelle fratar du den bedradde part å gjøre det valget selv.

[Uregistrert]

Jeg har ikke opplevd dette selv og er veldig usikker på hva jeg mener...

På en måte tenker jeg som Berta og forstår veldig godt det hun beskriver
om den siste som vet osv...Hadde følt meg utrolig sviktet av alle...

På en annen side har jeg fått vite ting om mannen til en venninne jeg aldri
har fortalt rett og slett fordi de har et helt annet forhold enn de fleste, og
går mye lenger enn feks jeg og mannen ville respektert fra hverandre, og
da tenker jeg at jeg ikke har noe med det...

Men helt ærlig hadde det vært meg som var denne mannen så hadde jeg
nok ville vite...Her vet du jo at det har vært utroskap. Så hvis du orker
følgene av det som vil komme etter at du har bedt henne si fra til sin mann
før du gjør det selv, så ville jeg nok gjort det...

Lykke til!

[Tidl. bruker]

Takk for svar Berta. Etter som jeg forstår så hadde ikke dere barn med i bildet. Her er det nå en familie på fem.

Er veldig overrasket over at ikke flere engasjerer seg i å svare Ser mange har lest innlegget men legger ikke igen sine synspunkter. Trodde det ville bli mange meninger her.

Jenter/gutter, jeg er genuint interessert i å høre hva dere mener i denne saken.

Det hadde ikke spilt noen rolle om det var en familie på fem eller familie på to. Min mann og jeg er i dag en familie på fem og jeg ville absolutt vite det om han hadde holdt på som du beskriver i hovedinnlegget ditt.

Er mannen notorisk utro og ikke kun en engangshendelse som aldri vil skje igjen, er saken kjempealvorlig og den bedratte blir (som mymlen her så bra beskriver) fratatt rettet til å bestemme over eget liv, han blir lurt og ført bak lyset så til de grader.

[Uregistrert]

Been there done that...
Jeg har opplevd det. Jeg ringte til mannen til hun som min x var utro med i sinne. Det var veldig bra for meg. Han hadde hatt misstanke om at det var noe på gang. Og jeg fikk bekreftet mye som jeg hadde trodd, men som x hadde benektet.
Så da fikk jeg bekreftet at det ikke var jeg som var hysterisk, men jeg hadde hatt rett i altfor lang tid...

Så jeg syns det er ok å ta kontakt med den andre parten hvis det er rett for den som oppdager utroskap..

[Uregistrert]

Dersom det er noe mange vet, ville jeg følt meg lurt om ingen fortalte det til meg. Ellers ville jeg foretrukket å ikke vite. Tror jeg.

[Carrera]

Her har jeg mange tanker, men jeg aner ikke hva jeg til syvende og sist hadde gjort, for tankene mine går i alle retninger...

Min første spontane tanke hadde nok vært å tatt kontakt med denne kvinnens mann og fortalt han alt. Hvorfor? Jo, hvorfor skulle hun ha ødelagt mitt ekteskap og liv, for så å vandre videre som om ingen ting hadde skjedd?

Men ja...det er en spontan og idiotisk tanke. For det første så hadde vel ikke hun vært den ansvarlige for mitt ekteskap. Det hadde vært min mann, selv om hun jo var medskyldig. Og så...hadde det hjulpet meg at hun også fikk sitt ekteskap ødelagt? Neppe... Kortsiktig ja, for jeg hadde fått slått litt tilbake. Men det hadde ikke hjulpet en dritt på et faktum at mannen min hadde vært utro. Så jeg håper i grunn at min overbevisning om at hevn ikke er en lur ting hadde vunnet.

Videre tror jeg nok at jeg hadde vurdert å snakke med hennes mann, men her kommer det litt an på om jeg hadde noen relasjon til dem. Altså om det er kjente eller totalt ukjente mennesker for meg. Jeg selv ville vist om mannen min hadde vært utro, men vil alle vite det? Jeg vet at det finnes mennesker der ute som ikke vil vite. De VET jo, men de vil ikke ha et bekreftet, for de lever et ok liv der de er. Jeg tror ikke jeg ville vært ansvarlig for å ha formidlet den viten til folk jeg ikke kjenner og har en viss formening om hvor vidt de vil vite. Kanskje er jeg da den som ødelegger på et helt annet nivå enn jeg først trodde.

Det at det er barn inne i bildet også her, det hadde fått meg til å trå litt ekstra varsomt tror jeg. Hvor mye skal jeg gå inn for å rive dem opp fra sin trygge hverdag liksom? Jeg har selv vært vitne til at ekteskap har gått fyken pga at folk har sagt litt vel .mye, og lagt seg opp i ting som egentlig kunne fått en annen utgang om man bare tok tiden til hjelp. Og tilbake sitter barn som har fått sine liv ødelagt, og de har blitt "påtvunget" et hat mot foreldrene som de kunne ha unngått. Men slikt vet man jo aldri.

Som sagt så aner jeg ikke hva jeg ville gjort, og jeg håper inderlig at jeg aldri kommer i den situasjonen at jeg må finne ut hva jeg skal gjøre.

[Uregistrert]

Utroskap som foregår bak den andres rygg (gjelder begge parter) og han/hun er uvitende om det burde bli gjenstand for en samtale med den som er utro (begge her og) med klar beskjed om at hvis det gjentar seg så går du til den andre sin partner og sier det. Uansett om det er med din (ev. nå ex eller andre) eller andre sin kjæreste.

Jeg ønsker å høre fra dere om hva dere tenker ang å gi beskjed om utroskap.

Har funnet ut at min mann har vært utro og vet selvfølgelig at det er han som står til ansvar ovenfor meg, ikke den andre innvolverte.

Den andre kvinnen hadde to barn mens de hadde et forhold og fikk nå barn nr 3 med sin egen mann. Vet også at denne kvinnen er ute og "fyker" mens mannen sitter hjemme og passer barna. Tror de hadde en dårlig periode den tiden hun og min mann hadde et forhold, men hun har hatt flere sidesprang igjennom ekteskapet så det er egentlig ingen unskyldning. Hun har fortsatt å "flørte" med min mann manes hun var gravid og etter fødselen.

Jeg har kastet min mann på dør og han har fått høre sitt, så ikke bland dette inn denne saken.
Det som er valgets kvaler er nå om jeg skal fortelle dette videre til hennes mann.?

Har egentlig alltid hatt en holdning om å ikke blande meg inn i andres saker, men det går alikevell en "fanden" i meg at slike personer skal "slippe unna" fordi vi er lært opp til å ikke blande oss i andres saker.

Hvilke synspunkter har dere i sike saker?