2,5 åring som har skiftet barnehage, noen som har erfaring hvordan det har gått?

[geysirland]

Hei.
Jeg har en 1 åring og en snart 3 åring som nettopp har skifta barnehage fra en liten en til en større en.

Ett åringen syns jeg går rimelig greit han slår seg i leken med en gang vi kommer inn, men hylskriker når jeg drar.

Storesøster syns det er greit å være sammen på avdelingen for de minste når lillebroren er der, men denne barnehagen er oppdelt etter alder. I den forrige var alle i samme avdeling.

Nå har vi riktignok bare værrt her 1 uke i den nye barnehagen og regner med det tar litt tid å venne henne til denne nye. Men det er så utrolig vondt når hun går å griner hele veien til barnehagen og sitter og klamrer seg til meg mens jeg er der og gråter så fort jeg prøver på noe. Hun kjenner noen av de som jobber der fra før da de har vært vikar i den forrige barnehagen noe som fører til at hvis de er der så klenger hun seg på de. Men kommer vi og det er bare nye så slår hun seg totalt vrang.

Værste er alle de ansatte som bare å sitter å glaner dumt på deg. Gud jeg blir rød av mindre.

Det er en mann i denne avdelingen og min jente har hele tiden vært utrolig skeptisk på mannfolk og nå også her. Livredd han mannen for ingen grunn.

De sier at det går greit når jeg bare drar, men gud jeg går hver dag hjem og griner...fordi det gjør så himla vondt når jeg ser hvordan hun protesterer. Det er ikke ofte hun oppfører seg sånn og dermed så blir jeg så bekymret når dette skjer. Dette har kun skjedd når jeg har prøvd henne hos diverse frisører og alle har gitt opp å prøve å klippe henne. Ellers har hun aldri vært sånn før nå. Hun som elsket å gå i sin gamle barnehage.

Noen andre som har opplevd dette og kan gi meg håp om at det gir seg. Jeg har sagt at blir det ikke bedre etter 1 mnd så vet jeg ikke hva jeg gjør. Da har jeg bare lyst til å flytte tilbake.

Er det noen som har opplevd at sånne ting ikke har gitt seg...???

De andre på barnehagen der er jo så ivirig på å bli kjent med min lille jente.

[*star*]

Vet ikke helt om det er dette du vil høre da
Storebror har fra dag en i barnehagen vært lei å levere. Han begynte da han var 1 1/2 og surva/skrek ved levering jevnt over til våren etter han ble 3 år. Den sommeren flyttet vi og han begynte i ny barnehagen hvor også lillebror begynte, men på en annen avdeling. Dette gikk forbausende bra, men så hadde vi leeeeeeeeenge forberedt han på det også. Han var grei å levere fram til jul, men så begynte survinga igjen og det har fortsatt til nå (blir 5 i februar)
Lillebror derimot har aldri vært vrang å levere.
Skal sies at survinga hans har gått over så fort vi er ute av syne omtrent (det har jeg sett selv også uten at han har sett meg), men er jo ikke morro. De ansatte er også flinke til å distrahere han ved levering ved å spørre om han kan hjelpe til med noe, finne fram noe etc.

[Vibs]

Vi byttet da hun var 2 1/2, det gikk ikke bra... Hun trivdes godt der hun var, og hadde en bestevenninne og var blant "lederne" på avdelingen. Vi forberedte henne så godt vi kunne, lekte ofte i den nye barnehagen, hilste på store og små og snakket masse om det. Vi kombinerte byttet med 3 ukers ferie, tenkte det var lurt.

Hun startet i mars, så de andre kjente hverandre godt, og hun var minst på sin avdeling. Hun er 2005, de andre 2004 og 2003 (etterhvert kom det en 2005-gutt men hun lekte ikke med gutter...). Dette var ingen god ting, de andre ville gjerne leke med henne men hun syntes det var skummelt. Hun er tidlig ute, pratet rent og lekte med det samme som dem, men det var likevel skummelt. Hun gikk fra å være en populær, utadvendt jente, til å bli stille, innesluttet, ville ikke prate med verken barn eller voksne, og vennen hennes i barnehagen var ped-leder . Hun var enten alene eller i bena på de voksne når jeg hentet henne. Hun er nå 4 år, og kjempesjenert. Tør ikke prate med de hun ikke kjenner, tar aldri initiativ til å leke med andre, tør ikke hilse på og si ha det til de hun kjenner (det er flaut å komme og gå).

Ferien da vi byttet barnehage var til Thailand, hvor de er fryktelig barnevennlige. Alle skulle ta på henne, alle ville prate. Jeg tror det startet her, hun ble nemlig mer innesluttet mens vi var der. Det at hun da kom i ny og ukjent barnehage da vi kom hjem gjorde det ikke bedre. Bortsett fra dette kan jeg ikke se at vi kunne gjort det annerledes, så nå håper jeg bare at det snart går over.

Jeg var glad da sommeren kom, hun gikk bare med disse barna i ca 3 måneder. Etter sommeren var hun den "gamle" på avdelingen, kjente avdeling og voksne, og følte seg mer trygg. Hun fikk også en ny bestevenninne, barnebarnet til sjefen min, vi hadde snakket masse om denne jenta så de følte de kjente hverandre da de begynte. Nå har hun byttet avdeling, går fortsatt sammen med en del av de samme barna, samt en del av de hun gikk med før. Det går relativt greit, men hun savner den gamle avdelingen og de som jobbet der.

Dette var vel ikke så veldig positivt svar, men lykke til iallfall .

[Simane]

Min 3-åring byttet barnehage i høst. Det var mange tårer de første ukene, men ting gikk seg til. Nå vil han ikke hjem når vi henter han og maser om at vi skal dra tidlig på morgenen. Lillesøster begynte for føste gang og det gikk veldig bra med en gang, så kom reaksjonen og hylgrein når vi gikk. Nå er alt greit der.

Storebror liker å besøke småbarnsavdelingen på morgenen og de lot han være der en del i begynnelsen for at han skulle trives. Det roet også lillesøster da hun hadde sin periode med gråt. Nå sier han når han kommer at han vil på småbarnsavdelingen men glemmer det med en gang han møter vennene på avdelingen sin.

Gi barna dine tid. De vil sikkert finne seg tilrette!!

[Lita84]

Flinke ansatte er alfa og omega!! Vi måtte flytte til en annen kant av landet i sommer, og vesla måtte derfor starte i ny barnehage. Hun startet midt i sommerstyret, ikke særlig bra.. Hun skreik ikke når hun først kom inn i leken, men det var tydelig at hun ikke trivdes.. Hun ville ikke at jeg skulle dra, gråt hver dag når jeg skulle dra, enda vi prøvde masse ting - jeg brukte god tid, vi snakket om leveringenf ør og etterpå, dagen før, kvelden før, morran vi skulle dra osv.. Den av de ansatte hun så ut til å ha best kontakt med prøvde å være på jobb tidlig de dagene jeg begynte på jobb kl.7 osv.. Men det verste var at hun hadde så utrolig mye tisseuhell, flere ganger om dagen.. Så helt kalrt at hun ikke fikk den oppfølgingen/oppmerksomheten hun trengte

Etter en måned i barnehagen fikk vi tilbud om plass litt nærmere der vi bor, og vi var jo superskeptiske, trodde alt dette hadde med skifting å gjøre, og tanken på å skifte ENDA en gang var tung på henne vegne.. Men det gikk så bra! Hun trives som BARE det..!! Og hun gråter aldri når vi drar, hun løper rett inn, vil ikke hjem av barnehagen og kan navnene på alle de ansatte og alle barna (hun kunne ingen der hun var før, det var aldri de samme personene virket det som, og de gikk på alle avdelinger de voksne, så vanskelig å vite hvem man hadde å forholde seg til). De gjør utrolig mye flott, og alle kommer å hilser blidt når vi kommer.. Spør henne hvordan hun har det, og hva hun har gjort osv.. Det hjelper så på! Vi er strålende fornøyd med å ha en jente som er blid og glad, og hun har ikke hatt tisseuhell heller!

Så jeg er skeptisk, når barna oppfører seg slik.. kanskje gi det mer enn en uke, men vertfall innled en samtale med dem, og hvordan dere kan gjøre leveringen lettere, kanskje trenger de to å være litt sammen i starten..? Eller vil det kanskje gjøre det vanskeligere, og kanskje skyve problemet over på 3 åringen i stedenfor..? Men det jeg mener er - snakk med dem! Fortell hvordan du tror det kan bli bedre..

Mi jente trenger et fang å komme i når hun kommer til barnehagen, og i den første barnehagen der var bare alle veldig usikre, ingen tok egentlig kontakt med henne, annet enn; "Nei, nå må mamma dra så det ikke blir verre - og tok henne ut av armene mine" Usj.. Var en lang og fæl sommer (var alene og da, så vet hvordan det er å sitte med samvittigheten på jobb etterpå fordi man har absolutt ingen andre valg).

Ps, hun var 2 år og 9 måneder når vi byttet barnehage første gangen.

[geysirland]

Hei takk for svar. Var vel ikke særlig oppløftende men men. Men fikk sms fra hun hun kjenner best også jeg kjenner henne fra før. Hun er ped leder.

At nå gikk det veldig greit. Det har vært sånn når jeg har dratt så har hun kasta seg i leken.

Har sagt til meg sjøl at jeg skal gi henne 1 mnd.

Mulig det er bedre å levere tidligere på dagen. I dag var vi ikke der før kl 9 og da hadde alle kommet og godt i gang med leken. Rundt 8 mente de at det var rimelig stille der enda.

Mulig jeg skal prøve det de dagene jeg ikke leverer 7.30.
Jeg satt der i over en time og hun satt bare å klamra seg til meg med hodet gjemt mot kroppen min.

Så kom samlingstunda og jeg skulle være med. Da slapp hun seg litt løs og sang litt. Men så begynte hun å grine igjen og sa hun ville hjem og klamra seg til meg igjen. Vet ikke hva jeg gjør hvis jeg må flytte hjem igjen har ikke noe hus nå. Da må jeg ta opp lån og fikse det først og alt kommer til å bli mye mer tungvindt.

Men jeg gjør heller det viss ungen ikke kommer til å trives der. Jeg vil ikke tvinge henne i en barnehage hun ikke trives. Vil ikke at hun skal bli innadvendt osv..Hun er bestandig så sprudlene og godt humør når hun har vært på barnehagen. I går da hun kom hjem var hun kjempeblid hele kvelden.

Så skal de på avlastning senere idag. Gruer til deg og... var kanskje dumt å ta det denne helga. Men var den eneste som passet for dem som skal ha dem. Og det blir min første frihelg siden juni.

Jeg håper det går bedre. Blir ikke så mange og forholde seg til der.

[Muggi]

VI byttet barnehage i våres. Jenta vår var da nettopp blitt 3 år. Det gikk litt tregt i starten, hun gråt mye og var lei seg. Savnet den gamle barnehagen. Hun hadde redusert plass 50% frem til nå i høst og jeg tror det var mye pga dette at det ble feil. Hun hadde full plass før. Hun mistet kontiniteten i uken og ble aldri ordentlig "varm". I tillegg var hun yngst på sin avdeling og det er endret nå som hennes "kull" er kommet etter.

Konklusjon: Det tar litt tid når de er større, men for oss har det gått kjempe bra, men med litt startvansker.

[geysirland]

Godt å høre Muggi. Hun går samme dagene her som i sin gamle barnehage altså 4 dager i uka har en dag fri.

Jeg håper så inderlig at hun vil slå seg til ro der tilslutt, men skjønner at det vil ta litt tid.

[Banan]

Om det hjelper deg vet jeg ikke, men vi sier hadet i garderoben. Blir jeg med inn, så er det verre for henne at jeg skal dra. Jo lengre jeg er der jo verre er det.
Den ansatte kommer ut og henter henne og hun sitter litt på fanget inne om det er nødvendig. Jeg er fort glemt.

[Ariadne]

Om det hjelper deg vet jeg ikke, men vi sier hadet i garderoben. Blir jeg med inn, så er det verre for henne at jeg skal dra. Jo lengre jeg er der jo verre er det.
Den ansatte kommer ut og henter henne og hun sitter litt på fanget inne om det er nødvendig. Jeg er fort glemt.

Samme her. jo lenger jeg er, jo værre blir det. De blir utrygge for de lurer på om vi skal være der eller ei. Hadde ca en/to uker med litt hyling da jeg beg å bare levere i gardroben og etter det var det mye bedre.

[geysirland]

Takk for svar.
Nå har jeg levert ungene til avlastning og da var det helt greit for 2,5 åringen at jeg dro. Spurte bare etter en klem..da var det minsten som hylte.

[Labmor]

Frøkna vår byttet barnehage da hun var 2,5 år. Jeg må innrømme at begge vi foreldrene gruet oss veldig, for hun trivdes sååå godt i forrige barnehage og vi syntes også den var helt topp.

Vi var på besøk i den nye barnehagen rett før ferien og frøkna ville ikke forlate fanget mitt i det hele tatt de ca 2 timene vi var der.

Vi hadde ferie fra barnehagen i 2 uker, og tror det hjalp, for hun var hjemme med besteforeldrene sine og kjedet seg nok ganske mye.

Hun var så klart skeptisk ved oppstart, men etter få dager fant hun en av de ansatte som hun ble "venn" med, og da var alle problemer løst. Eneste var at hun gråt litt når "hennes" voksen gikk for dagen, men etter kort tid gikk dette også over, og nå er hun like trygg på alle de voksne og stortrives

Men det har nok mye å si hvordan de ansatte er altså. Håper det ordner seg for dere! Lykke til!

[millact]

Min jente byttet bhg i fjor høst da hun var 3.5 år og skulle på stor avdeling (gått på småbarnsavd før det i annen bhg). Omtrent samtidig fikk hun en lillebror også, så det ble endel nytt samtidig. Hun gråt aldri da jeg leverte og virket å like seg der, men det tok likevel veldig lang tid før hun fant seg skikkelig til rette. Hun lekte mye alene i noen måneder, og vi lurte flere ganger på om vi hadde gjort det rette da vi byttet bhg. Så gikk det plutselig veldig bra og hun fant seg godt til rette. Hun stortrives nå, snakkker aldri om den gamle bhg (det gjorde hun ikke da hun begynte i den nye heller, hadde hatt lang ferie fra den gamle).

Geysirland: Jeg vil tro det går seg til, bare vent og se det an litt. Barna dine har vært gjennom mye på kort tid, så ikke så rart at hun er litt redd og gråter. Hva med å levere tidligere så hun kommer skikkelig inn i leken? Tror det er viktig.

[geysirland]

Hei takk for svar.
Jo jeg har tenkt å levere tidligere for å se om det kan hjelpe.

[guttem@mm@]

Vi leverer også i garderoben, ikke noe drøying og selv når/hvis en av dem gråter gir jeg dem en kos, et kyss og sier at jeg elsker dem. De ansatte møter oss alltid i garderoben om morgenen og tar seg av dem hvis de gråter. Jeg leverer aldri senere enn 8.30 fordi jeg vet at etter frokosten starter leken og det er da vanskeligere å komme inn i leken og i barnegruppa hvis leken allerede er etablert før mine kommer seg i bhg.

Jeg tror det er viktig å være bestemt men kjærlig. De blir enda mer usikker dersom de ser at mamma eller pappa er usikre. Hvis jeg er usikker eller lurer på om de har slått seg til ro etter at jeg har levert kan jeg ringe dem

Håper det går seg til for dere

[Q-melk]

lillemann var litt yngre, ca 2 år da han byttet barnehage. Det gikk vel ca 1 mnd før det lettet, og han ikke skrek når jeg gikk.

Vi hadde 2 dager der jeg var tilstede hele dagen, og 2 dager der jeg var der deler av dagen. Så startet jeg med å levere og gå. Jeg hadde forventet flere tilvenningsdager, men de ansatte mente det var nok. Heldigvis hørte jeg på dem, for det gikk flott. Han skrek alltid når jeg gikk i ca 1 mnd tid, men det varte aldri lengre enn 3 - 5 minutter. ( Jeg ringte alltid når jeg kom på jobb for å høre hvordan det gikk den første uka... )

[Dionne]

Jenta her er 2 1/2 og har gått et år i en liten barnehage med mange voksne, og få barn. lite og trygt iljø på en småbarnsavd.
Så i år flyttet hun over på en stor barnehage med rundt 100 barn og 6 avdelinger. alt var nytt og stort, og ukjent.
De tre første ukene bare skrek hun. hun skrek når hun ble levert, hentet, og de sa hun skrek stort sett hele dagen.
Hadde sååå lysst å flytte tilbake, helt til plutselig en dag gikk det greit.
Gikk liksom over på natten kan du si. nå vil hun i barnehage og ikke alltid hun vil hjem igjen. hun er blitt tøffere og mer utadvendt. Så masse positiv fremgang her

[Isa]

Å komme tidlig er nok ikke så dumt nei. Det er ikke uvanlig at barna som blir levert sent (og som kanskje er litt usikre/sjenerte/ol. i utgnagspunktet) har vanskeligere for å komme seg inn i leken.

Jeg har også troen på å gi dem en myk overgang. At foreldrene tilbringer mye tid i barnehagen de første ukene; at tilvenninga ikke skal være over på 3 dager..
Noen barn trenger lengre tid på å bli trygg.

Kanskje kan du avtale med henne at du blir der til etter samlingsstunden, slik at hun slipper å gå og lure på når mamma skal gå og grue seg hele tiden. Sånn at hun kan en stund tidlig på dagen hvor hun kan leke med mamma i nærheten, uten å være redd for at mamma skal gå hvert øyeblikk.

Det er jo også naturlig at barnet vil sitte på fanget i starten, og etterhvert som barnet blir mer trygt, så beveger det seg lenger og lenger bort fra mamma - og jeg tror at det er viktig for barna som trenger det å få tid til denne prosessen.


Ellers så er det jo ikke uvanlig at barna hyler når mor går, og leker fint hele resten av dagen. Kanskje du kan ringe barnehagen etter en stund, og hvis hun fortsatt er lei seg så kan hun få prate med deg?

Kanskje kan også andre ting være med på å gjøre henne trygg. At hun vet hvilke voksne som er der i løpet av dagen, hva som skal skje i løpet av dagen.
Mange barn har en sånn liten plan, hvor det er bilder av f.eks. mat, huske, mat, malesaker, mamma og pappa. Slik at barnet vet hva som skal skje i løpet av dagen..


Vet ikke om det hjalp noe menne

[geysirland]

Hei takk for mange svar.
NÅ er det over 1 mnd siden vi begynte i ny barnehage. Litt oppdatering. Det går greit i barnehagen nå. Men hun er fortsatt skeptisk til mannen i barnehagen. Han kan fortsatt ikke ta kontakt med henne uten at hun snakker til han. Hun vil ikke pynte seg lengre..redd for at han mannen skal si at hun er fin eller noe. Så fletter og hestehale er "out"... Hun som var kjole jente deluxe..skal ikke ha det lengre.

Men utenom det går det greit. Hun gråter ikke lengre når jeg drar og jeg ser jo hun er i full gang i leken når jeg kommer å henter henne. Minsten har gått greit fra første stund.

men...så er det a mor da som ikke trives her... og har bestemt meg for å pusse opp huset mitt og flytte tilbake. ..men det er nå meg da.

[Uregistrert]

Jeg reagerer veldig på det du skriver om at jenta di er skeptisk til menn og ikke vil kle seg i kjole og fletter i frykt for at mannen skal synes hun er fin. Det er mye som skurrer når du skriver det slik, og jeg håper du har fulgt opp jenta di for å finne ut av dette.