Dere som er hjemme hele dagen.. Hvordan greier dere det?

Jeg har måttet være hjemme de siste par ukene pga barnepassproblemer. Er innvilget perm fra jobben inntil det løser seg.

Jenten min er to år, hun er vant til å være sammen med andre barn og bli aktivisert hele dagen. Jeg har ikke samme mulighet til å være sammen med andre, vi har ikke åpen barnehage her, og jeg kjenner få hjemmeværende i nærmiljøet. Familie bor langt unna.

Synes synd på henne, hun kjeder seg. Selv om vi er mye ute, leser mye, leker sammen. Det er tydelig ikke nok, og det tar på oss begge.

Hun sover 2-3 timer om dagen. Da sitter jeg ved pc'n, og gidder ikke annet. Hele dagen går jeg og småspiser, og raider godteskapet. På jobb har jeg faste rutiner, her sklir de helt ut. Hvordan greier dere hjemmeværende å legge opp dagene?? Jeg kjeder meg så jeg holder på å bli gal...

[Snurreline]

Vel, forskjellen her blir vel at vi har Åpen barnehage vi drar til, vi har naboer med barn på samme alder som vi er ute å leker med nesten daglig. Er det dårlig vær er vi inne hos hverandre og barna får lekt sammen pluss at vi voksne får litt voksen kontakt.

Det kommer jo også an på barna og hva dem er vant til!

Får håpe problemet løser seg snart slik at dere blir fornøyde igjen begge to.

Ps: er det ingen her inne som er hjemme med bar og bor i nærheten av dere da??

Har ikke så mange råd om aktiviteter dere kan gjøre. kanskje dra på svømming,male...prøve noe nye aktiviteter!

Vi er nok forskjellige som mennesker, også i dette. For mens noen synes det bare er koselig å gå hjemme og stelle med hus, unger og hjem, så er det sånt som får meg til å gå på veggene.

Ikke er jeg så glad i husarbeid, så det passer meg best å ha en timeplan å bortforklare hybelkaniner og stuebordsrot med, og mens toåringen dør etter å være ute og base i snøen, dør jeg etter fred og ro til å lese en god bok sammenkrøllet i sofaen. for eksempel. Og joda, jeg kjeder meg skvett ihjel når dagene mine reduserer til å male med vannfarger, løse puslespill, vaske opp kopper med vannsprutelskende medhjelper, rydde stuen for tredje gang samme dag bare for at det ser like ille ut igjen halvtimen etterpå, gå slow motion til posten og butikken, og enda slowere motion hjem igjen - om det da ikke har vært mildvær nok til at man kan friste med å løpe fra den ene spennende hundebæsjen til den enda mer spennende andre, hele veien hjem.

Jeg får litt begge deler, med tredagersbarnehage og altså to ukedager hjemme også. Og det er ganske mye alvor i den fleipen om at hjemmedagene er de som er slitsom og at studier/jobb er koselig avslapning i forhold.

Dessuten synes jeg det er mye kjekkere å løse puslespill, lese billedbøker, synge hundesangen og drikke tyve kopper luftkaffe når det ikke er ALT jeg gjør om dagene og livet mitt får lov å handle litt om meg også.



Og det var et langt innlegg i natten som sikkert kunne vært skrevet på tre setninger i dagslys. Det er godt jeg ikke skal opp så altfor tidlig i morgen, hahaha.

Thea går i barnhegae hele dagen, men jeg har dessverre fått en uvane med å se på tv hele tiden Men det jeg gjør er:

Lage en ukes meny
Skrive en action liste over hva som skal gjøres neste dag
Og bruke ekstra tid på å lage hjemmelaget middag og ikke "pose" middag

Hadde jeg ikke gjort dette så hadde det nok blitt tv fra morningen til kvelden.

Då eg var heime virka innlegg som dette provoserande på en måte; eg tenkte; guri, dei må vel kose seg litt heime, det er jo så deilig! Men no, etter snart et år i jobb, kunne eg sikkert skreve det sjøl. Lars er vant med barnehagen, vant med action, og å vere heime saman med meg blir kjempekjedelig! Han surver, sutrer, er grinete og er ikkje så veldig sjarmerande Vi kan kose oss innimellom, men stort sett er det litt sånne sutredagar. Dette er TOTALT min feil altså! Det er for deilig å berre luffe rundt i pysjen, lese avisa og surfe. Hadde eg engasjert meg litt meir hadde det sikkert vorte bedre. Dette hørtes ut som et skikkelig dårligmor-innlegg, men eg har kome fram til, jobbar i alle fall med å kome fram til , at vi er ulike som mødre. For meg passar det kanskje bedre med yrkesliv og barnehage enn heimeliv med bollebaking. Men det er en tung kamel å svelge........

Vi er nok forskjellige som mennesker, også i dette. For mens noen synes det bare er koselig å gå hjemme og stelle med hus, unger og hjem, så er det sånt som får meg til å gå på veggene.

Mumrikka! Printer ivei for å vise det innlegget til mannen min, han som ikke kan fatte at jeg vil jobbe, hvorfor jeg ikke (som "alle" andre) stooortrives å være hjemme dagen lang med mine barn isteden (selvom han ikke kunne tenke seg det da... ) Innlegget ditt var som skrevet rett fra hjertet mitt !
Selvom jeg har masse på "aktivitetslista" med ungene, så synes jeg ikke dagen blir særlig spennende okke som.

Visst er vi forskjellig som mennesker, også i dette!

Opprinnelig melding fra Mumrikka
Vi er nok forskjellige som mennesker, også i dette. For mens noen synes det bare er koselig å gå hjemme og stelle med hus, unger og hjem, så er det sånt som får meg til å gå på veggene.

Ikke er jeg så glad i husarbeid, så det passer meg best å ha en timeplan å bortforklare hybelkaniner og stuebordsrot med, og mens toåringen dør etter å være ute og base i snøen, dør jeg etter fred og ro til å lese en god bok sammenkrøllet i sofaen. for eksempel. Og joda, jeg kjeder meg skvett ihjel når dagene mine reduserer til å male med vannfarger, løse puslespill, vaske opp kopper med vannsprutelskende medhjelper, rydde stuen for tredje gang samme dag bare for at det ser like ille ut igjen halvtimen etterpå, gå slow motion til posten og butikken, og enda slowere motion hjem igjen - om det da ikke har vært mildvær nok til at man kan friste med å løpe fra den ene spennende hundebæsjen til den enda mer spennende andre, hele veien hjem.

Jeg får litt begge deler, med tredagersbarnehage og altså to ukedager hjemme også. Og det er ganske mye alvor i den fleipen om at hjemmedagene er de som er slitsom og at studier/jobb er koselig avslapning i forhold.

Dessuten synes jeg det er mye kjekkere å løse puslespill, lese billedbøker, synge hundesangen og drikke tyve kopper luftkaffe når det ikke er ALT jeg gjør om dagene og livet mitt får lov å handle litt om meg også.



Og det var et langt innlegg i natten som sikkert kunne vært skrevet på tre setninger i dagslys. Det er godt jeg ikke skal opp så altfor tidlig i morgen, hahaha.

Hehe... Du skriver det så bra! Og jeg kjenner meg så igjen!!!

[Polyanna]

Opprinnelig melding fra Mumrikka
Vi er nok forskjellige som mennesker, også i dette. For mens noen synes det bare er koselig å gå hjemme og stelle med hus, unger og hjem, så er det sånt som får meg til å gå på veggene.

Ikke er jeg så glad i husarbeid, så det passer meg best å ha en timeplan å bortforklare hybelkaniner og stuebordsrot med, og mens toåringen dør etter å være ute og base i snøen, dør jeg etter fred og ro til å lese en god bok sammenkrøllet i sofaen. for eksempel. Og joda, jeg kjeder meg skvett ihjel når dagene mine reduserer til å male med vannfarger, løse puslespill, vaske opp kopper med vannsprutelskende medhjelper, rydde stuen for tredje gang samme dag bare for at det ser like ille ut igjen halvtimen etterpå, gå slow motion til posten og butikken, og enda slowere motion hjem igjen - om det da ikke har vært mildvær nok til at man kan friste med å løpe fra den ene spennende hundebæsjen til den enda mer spennende andre, hele veien hjem.

...


Dessuten synes jeg det er mye kjekkere å løse puslespill, lese billedbøker, synge hundesangen og drikke tyve kopper luftkaffe når det ikke er ALT jeg gjør om dagene og livet mitt får lov å handle litt om meg også.

Er du sikker på at du ikke egentlig er meg?

De som trives med å være hjemme får sikkert dagene til å gå på en super måte for både store og små, men vi andre... næ, vi får velge vår egen måte!

[Gremli Skremli]

Selv får jeg dagene til å gå hjemme ved å gå ut... (Er nettopp ferdig med permisjonen, men har endt opp som en slags arbeidsledig hjemmestudent..)
Går til byen, tar en kopp kaffe og skriver brev eller leser avisa mens gutten sover, går opp på høgskolen, i skogen en sjeden gang, til naboen...

[Cecilie85]

Vel jeg har familie i nærheten, min mor og de er mine naboer.
Jeg har kjøpesenter i nærheten og en buss som går en/to ganger i timen. Nå er jo småen kun fire måneder. Men vi har likevel litt faste rutiner, der vi noen av dagene går på tur eller shopping. synes det er gøy å vær hjemme jeg