Og hun ER virkelig skjønn.
MEN.. jeg må innrømme at etter at jeg fikk barn selv så hender det ganske ofte at jeg må ta meg sammen for ikke å favorisere min egen.
Jeg har kjent denne jenta fra hun var født og jeg er fryktelig glad i henne. Men å si at hun er som min egen? Nei det er hun ikke.
Men jeg mener fast at så lenge man er iobs på at man ikke skal forskjellsbehandle så går det greit.
Man kan jo forbanne de innvendig noen ganger, men det er det jo ingen som hører.
September`02 og November`05
Så lenge du har tankene dine for deg selv og ikke gjør forskjell på barna så er det greit. Du skriver jo at du er glad i henne og det merker hun sikkert.
Sikkert ikke lett å være mamma nr 2 alltid.
Liker ikke ordet stemor av en eller annen grunn.
Nei jeg får litt "Askepotthistoiefølelse".
September`02 og November`05
Har det litt på samme med måten. Har en stesønn på 7, og er utrolig glad i han, og har alltid sett på han som min egen, men jeg må innrømme at følelsene er ganske annerledes for Oscar. Nå er det stor aldersforskjell på de, så litt forskjeller blir det jo, men som deg, så må man ta seg selv for ikke å forskjellsbehandle av og til...
Så lenge han har sin egen mamma og ikke er helt avhengig av deg for å ha en mamma, så syns jeg faktisk det må være lov å innrømme at det er en forskjell. Kan ikke helt skjønne de som sier at det er akkurat det samme med stebarn. Tror noen forventer litt for mye når det gjelder å ha fars / morsfølelser for barn fra tidligere forhold. Selvfølgelig skal man ikke forskjellsbehandle og være "ond stemor", barna er en del av familien og det er jo viktig at de voksne gjør alt de kan for at de skal føle seg trygge og velkommen i begge sine hjem. Jeg har ingen stebarn selv, men jeg har tre store gutter fra før, og en liten en med min nye mann. Jeg forventer på ingen måte at mannen min skal ha det samme forholdet til de tre store som til sin egen sønn, og det forventer heller ikke guttene mine. De har sin egen pappa, og selvfølelig er min nye mann et familiemedlem og en veldig nær voksenperson, men pappaen deres blir han aldri. Nå er jo de mye eldre, det er selvfølgelig annerledes når det er så liten aldersforskjell som hos dere. Og så har det mye å si hva slags kontakt de har med den egentlige faren/moren.
Hvis den er dårlig eller ikke-eksisterende blir det jo mer snakk om stemor eller stefar i ordets rette forstand; nemlig en som er i stedet for den virkelige moren eller faren.
Da er det jo et større ansvar med tanke på å virkelig være en mor eller far for barnet.
Man vil jo alltid føle sterkere for sine egne biologiske barn, det er ganske naturlig uansett hvor glad man blir i dette andre barnet. Men dette er ikke noe problem så lenge det ikke gir seg utslag i forskjellbehandling! Fordi forskjellsbehandling av barn er det verste jeg vet, og utrolig sårt for barna selv som fort merker dette!
IKKE nybaktmamma lenger
Det er klart det blir noe annet med barnet du har bært under hjertet i 9 mnd!! Men glade i "ste" barna blir man!!! Så lenge man viser det tydelig for dem så trur ikke jeg det er noe problem!!! Har selv ei jente på 9 som bor hos oss og jeg er veldig glad i henne selv om vi har fått Kevin og det sier jeg til henne ofte!
Stebarna mine kom inn i livet mitt da de var 4-6-7 år gamle.
Har blitt veldig glad i dem - men innser at egne barn: det er de ikke...
Nå har vi et annet lite problem da: en mor som lager en del kvalme.
Så jeg føler jeg må vokte hva jeg sier.
Må beskytte meg mot morens sure oppstøt.
Og dette uten å si noe negativt om barnas mor...
Ikke lett alltid.
Til jul kom de med en del spørsmål om hva jeg mente om forskjellig:
Da svarte jeg at jeg liker ikke moren deres. Men jeg vil ikke snakke stygt om henne - fordi hun er moren deres...
Da samboer og ekskonen var til mekling snakket ekskonen bare positivt om meg. Hva jeg egentlig mener om henne - er en annen sak. Men det er ikke barnas skyld at mor er som mor er...
Ellers prøver jeg alltid å behandle dem likt.
Klart at barna hans går jo glipp av ting og aktiviteter når de er hos mor.
Men gutten min har jo rett til sitt når barna er hos sin mor - som også gir dem sitt der...
Lang og tung setning der gitt...
Poenget mitt er at barna har det kjekt når de er her.
Når de kommer hjem til mor har de det kjekt.
Kan en forlange mer da...?
Det er jo slik i våre dager med mine/dine/våre barn i hytt og pine.
Slik jeg og mine er en del av også...
Jeg er ikke blitt glad i stesønnen min...Opprinnelig postet av Meri
Det er klart det blir noe annet med barnet du har bært under hjertet i 9 mnd!! Men glade i "ste" barna blir man!!! Så lenge man viser det tydelig for dem så trur ikke jeg det er noe problem!!! Har selv ei jente på 9 som bor hos oss og jeg er veldig glad i henne selv om vi har fått Kevin og det sier jeg til henne ofte!
Men behandler ham med respekt og lar ham ikke føle at jeg IKKE er glad i han.
Kanskje vil jeg få mer følelser for stesønn senere, men kan ikke tvinge de fram!
Synes dette er trist lesing, jeg. Tenker på den stakkars gutten som ikke har valgt den situasjonen han er havnet i. Selv har to sønner - en fra et tidligere forhold og en med mannen min. Mannen min har vært helt ypperlig (skjønner jeg når jeg leser her) - han ble kjempeglad i sønnen min fra første stund, har trent ham i fotball og behandlet ham akkurat som har har behandlet sønnen som vi har sammen ... Må legge til at mannen min valgte selv å adoptere sønnen min - og gikk selv gjennom alle kanaler som måtte gjennomgås i den forbindelse. Mine svigerforeldre er også fantastiske - de har aldri, aldri gjort noen forskjell på guttene - selvom kun den ene er deres biologiske barnebarn.
Man bør ærlig talt ikke gå inn i forhold med noen som har barn før man er voksne nok til å sette sine egne egoistiske tanker til side.
Mannen min har to barn fra tidligere forhold. Jeg er veldig glad i dem, men ikke som med mine egne. Og det har ingenting med biologi å gjøre, for to av mine egne er adopterte.
Jeg ble ikke glad i stebarna med det samme, noen ganger ønsket jeg dem der peppern gror. Men nå kan jeg med hånden på hjertet si jeg er glad i dem, og enda bedre,-at jeg faktisk liker dem!
Aner ikke hvordan det hadde vært hvis gubben hadde vært enkemann, eller barnas mor var langtvekkistan, og jeg hadde blitt i mors sted. Forhåpentlig en annerledes morsfølelse.
I allefall: Følelser kan ikke tvinges, og det er som oftest folk som aldri har vært borti "dine" barn som er forferdet over at det går an å si at følelsene for egne og stebarn er ulike.
Hehe. Nå er hun 5 da.
September`02 og November`05
Jeg reagerte på hun som skrev at hun er ikke blitt glad i stesønnen sin. Hvordan kan man si det ? Er dere ikke glad i nieser/nevøer heller ?
Nei, forstår at det må være opptil den enkelte - men jeg synes det er forferdelig synd på barna som ender opp med stemødre/stefedre som ikke er glad i dem. Får rett og slett vondt inni meg av sånt.
Skal jeg TVINGE meg selv til å være glad i han?!:..
Jeg kan ikke for at jeg ikke er det.
Jeg er snill mot ham, liker ham,, Men det går ikke ann å tvinge fram følelser.
Jeg er ikke egoistisk i det hele tatt, jeg involverer meg & støtter typen min hele tiden. Jeg lar ikke stesønn ha det vondt.
Jeg kommer selfølgelig til å være i dette forholdet, for jeg og stesønn har et BRA forhold. Jeg & sambo elsker hverandre, og skal gifte oss neste vår & få barn sammen etterhvert.
Men, du kjenner ikke meg.. så du får bare mene og tro det du vil.
Bryr meg lite om hva du mener, sålenge vi 3 har det fint sammen..
Du kan jo sette deg inn i situasjonen selv - tenk om det var ditt barn som fikk en stemor som ikke var glad i barnet - kanskje nærmest var sjalu på barnet for oppmerksomheten som faren gav barnet - du hadde vel ikke ønsket at ditt barn skulle leve sånn deler av sin tilværelse ?
Barn har følelser og de forstår veldig godt når de ikke er elsket.
Må bare si at jeg reagerer på hva du skriver- som mor og som stebarn, spesielt etter å ha lest på en annen tråd hvor du har skrevet mye om dette. Som mor ville jeg vært meget skeptisk til å få barn med en mann som ikke hadde vært glad i barna mine! Jeg hadde selvsagt akseptert at han ikke har "foreldrefølese" for de, men jeg hadde ikke akseptert at en ny fremtidig mann ikke var glad i mine barn!!
Jeg kan ikke for at jeg ikke er det.
Jeg er snill mot ham, liker ham,, Men det går ikke ann å tvinge fram følelser.
Jeg er ikke egoistisk i det hele tatt, jeg involverer meg & støtter typen min hele tiden. Jeg lar ikke stesønn ha det vondt.
Jeg kommer selfølgelig til å være i dette forholdet, for jeg og stesønn har et BRA forhold. Jeg & sambo elsker hverandre, og skal gifte oss neste vår & få barn sammen etterhvert.
Men, du kjenner ikke meg.. så du får bare mene og tro det du vil.
Bryr meg lite om hva du mener, sålenge vi 3 har det fint sammen..
Det er selvsagt ingen som kan tvinge deg til å være glad i et barn. Det er nok ingen som forventer at du skal elske barnet, men at du ikke engang er glad i barnet til din kommende mann, som du har kjent siden du var baby syns jeg jo er litt rart. Barn merker faktisk slik, selv om du mener at du skjuler dette for barnet. Kanskje dette er en medvirkende årsak til at barnet kanskje ikke oppfører seg så elsklig? Antagelig merker faren det også, og kanskje det er en årsak til at han holder igjen?
Det er helt sikkert ikke lett å være stemor, men det er garantert ikke alltid like lett å være stebarn heller
Eh.. Det er ikke min feil om jeg ikke er GLAD i ham..
Håper jeg bli det en dag. Jeg behandler ham med respekt.
Har lest flere steder at mange ikke er glad i stedatter/sønn, så det er ikke bare meg. Er ganske normalt faktisk.
Noe helt annet å få sitt eget barn... Morsfølelsen...
Sv: Jeg er stemor til en søt jente på 4 år
Eh.. Det er ikke min feil om jeg ikke er GLAD i ham..
Håper jeg bli det en dag. Jeg behandler ham med respekt.
Har lest flere steder at mange ikke er glad i stedatter/sønn, så det er ikke bare meg. Er ganske normalt faktisk.
Noe helt annet å få sitt eget barn... Morsfølelsen...
Nico - Jeg skriver ikke jeg viser at jeg er sjalu eller at jeg ikke liker barnet.
vi har et godt forhold!! Prøv å les hva jeg skriver, hehe... er det mulig..?
Regler for innlegg
Vis Profil
Se foruminnlegg
Se bloggmeldinger
Se artikler
Svar med sitat
Sosiale Bokmerker