Hvor mange er vi her inne?

[miss_linda]

Lurer litt på hvor mange reservemødre vi er her inne jeg ...
Syns du det er vanskelig å være reservemamma? Hvor gamle er de du er res.mamma til? guu som jeg maser

[AnneK27]

Du maser ikke i det hele tatt. Det går litt tregt på denne siden her

Han jeg bor sammen med har en sønn fra tidligere ekteskap på 11 år. Han er ikke så masse sammen med oss, så jeg vil vel egentlig ikke kalle meg reservemamma men gjør alt i min makt for å glede han og stille opp i de periodene vi har sammen

[Mayamor]

Bare fint at noen drar i gang diskusjoner her inne synes jeg.

Barna jeg er reservemamma til er gutt på snart 8år, gutt på snart 10år og jente på 11år.
Jeg synes det er koselig å være derfor dem.
Har vært sammen med pappan deres i ca. 4 år.
Koselig å finne på aktiviteter som en storfamilie med 5 barn.

Jeg synes imidlertid det ville vært lettere om barnas mor var mer medgjørlig. Dvs:
* Ingen baksnakking av far (eller stemor...)
* Være med på å hente/bringe barna
* Slutte å kritisere sin eks for alt han gjør ikke gjør
* Ikke klage over dårlig råd (har selv valgt sitt liv...)
* Ikke ta det som en selvfølge at far bare kan snu opp ned på alle planer for å tilfredsstille henne
* Skjønt at barna var privilligert som hadde både mor og far som brydde seg om deres beste
* At hun ikke har enerett på å vite barnas beste
Da ville livet vært enkelt...

[kaisa76]

Jeg er stemor. Vi skal prøve å få barn neste vår.. Det gleder jeg meg til. Er sååå lei av å føle meg utenfor og bare være stemor..
Forhold til stesønn går greitt, litt kjedelig av og til, sikkert for han ikke er min.

[xJuliane]

Hei! Jeg er reservermor til en gutt på åtte år. Han bor hos oss. Jeg syns det er vanskelig å være reservemor. Det som irriterer meg aller, aller mest er at guttens mor ikke tar ansvar for gutten sin. Jeg har ikke lyst å overta hennes rolle og hadde ønsket at hun deltok mer i hans liv.....

I hverdagen går det greit, men gutten er ganske krevende og tar det meste av fars tid. Av og til blir jeg trøtt av at lillejenta og jeg må stille oss i bakgrunnen og vente på at "far" har tid til oss.....

[miss_linda]

Hei! Jeg er reservermor til en gutt på åtte år. Han bor hos oss. Jeg syns det er vanskelig å være reservemor. Det som irriterer meg aller, aller mest er at guttens mor ikke tar ansvar for gutten sin. Jeg har ikke lyst å overta hennes rolle og hadde ønsket at hun deltok mer i hans liv.....

I hverdagen går det greit, men gutten er ganske krevende.

kjenner til det.. akkurat det samme her.. det er ikke så enkelt alltid.. å det er irriterende!!!

[lillerare]

hei, helt ny her jeg! har vært samboer og bonusmamma i snart to år, og stortrives med det! gutten er bare litt over to, så jeg har vært veldig heldig som har vært der siden han bare var en liten baby. men det betyr ikke at det dukker opp vanskelige følelser innimellom...

jeg og sambo har nettopp bestemt oss for å prøve å bli gravide, og vi er i vår første pp og venter mensen imorgen (Så jeg er fast bruker av SG) jeg er innmari glad i bonussønnen min, men det er ikke bare lett å være glad i en annens barn, særlig når det er en så stor del av den jeg har valgt å dele livet mitt sammen med, men ikke en del av meg.

det er godt å se at det er flere enn meg som er i denne situasjonen, håper på mange artige diskusjoner her! (har oppfordret andre fra SG som og er i forhold med barn fra før om å melde seg her..)

[Markusmor]

Jeg synes imidlertid det ville vært lettere om barnas mor var mer medgjørlig. Dvs:
* Ingen baksnakking av far (eller stemor...)
* Være med på å hente/bringe barna
* Slutte å kritisere sin eks for alt han gjør ikke gjør
* Ikke klage over dårlig råd (har selv valgt sitt liv...)
* Ikke ta det som en selvfølge at far bare kan snu opp ned på alle planer for å tilfredsstille henne
* Skjønt at barna var privilligert som hadde både mor og far som brydde seg om deres beste
* At hun ikke har enerett på å vite barnas beste
Da ville livet vært enkelt...

Skulle tro det var meg som hadde skrevet dette!!!!!
Er stemor til 3 gutter på 10, 14 og 15 år. Vi har vært sammen i 6 år og 2 av guttene bor fast hos oss+ våre to barn da!! er 28 år

[miss_linda]

Velkommen lillerare... Håper du snart blir gravid og masse lykke til

[Januarbaby]

Hei! Jeg er reservermor til en gutt på åtte år. Han bor hos oss. Jeg syns det er vanskelig å være reservemor. Det som irriterer meg aller, aller mest er at guttens mor ikke tar ansvar for gutten sin. Jeg har ikke lyst å overta hennes rolle og hadde ønsket at hun deltok mer i hans liv.....

I hverdagen går det greit, men gutten er ganske krevende og tar det meste av fars tid. Av og til blir jeg trøtt av at lillejenta og jeg må stille oss i bakgrunnen og vente på at "far" har tid til oss.....

Jeg er reservemamma til en gutt på 9 år som bor sammen med oss. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. I tillegg jobber mannen min en uke borte og er en uke hjemme. Uka han er borte er ofte slitsom. Vi har en gutt sammen og nr. to på vei.

[Kårni]

Har ikke vært her inne på lenge. har fått en liten datter i mellomtiden.
Jeg og min mann (vel, vi gifter oss om èn mnd ) har to barn sammen- en gutt på snart to år og en datter på to mnd. Vi har snart vært sammen i fire år.
Samboeren min (litt for rart å kalle han mannen min) har to barn fra før. en jente på tolv og en gutt på snart ti. det har ikke alltid vært lett!!!!!!!!!!!! det siste året føler jeg ting har "løsnet" litt. jeg har slitt enormt, spesielt fordi samboeren min ikke ville skjønne at det å være stemor kan være vanskelig. vi fikk aldri igang en dialog uten at det endte i krangel og at jeg til slutt var den onde stemora. spesielt vanskelig ble det for meg etter at vi fikk sønnen vår. nå ser jeg hvor veldig glad sønnen vår er i dem og hvor utrolig flinke og tolerante de er overfor han. det kan fortsatt være helger jeg syns er vanskelige og slitsomme. spesielt med dattera hans som har kommet i puberteten og som stort sett er mutt og sur mot meg!!!! men jeg har lært meg å akseptere mere og prøver virkelig å se det fine i situasjonen som jeg tross alt selv har valgt!!!!

Kårni

[Tidligere bruker]

Min mand har været gift før og har 5 sønner fra sit første ægteskab. De er mellem 8 og 17, jeg selv er 21 år. De bor hos deres mor - kommer bare på besøg engang imellem. Det går helt fint. Nogle søde drenge.


ks1983

[miss_linda]

Var en god del da

[Pelleline]

Sambo har ei datter på 9 år fra før. Tidligere bodde vi alle på samme plassen, og da hadde vi henne naturligvis mye mer. Nå er det noen hundre mil imellom oss, og det meste blir lagt til skoleferier + at vi er der en god del (da også sambos foreldre bor der!). Vi har vært samboere i 7 år, og sammen har vi en sønn på snart 2 år.

Jeg syntes det var fryktelig vanskelig til tider før vi fikk barn sammen. Det har hjulpet masse I tillegg er jeg blitt eldre i mellomtiden (26), noe som sikkert også har hjulpet bra på Men tøft kan det fremdeles være. Slitsomt også! Elise, dattera hans, og jeg har heldigvis et veldig bra forhold til hverandre. -Det er mest selve "situasjonen" jeg synes er vanskelig og vrien i blant

[Lenemor79]

Helt ny her inne jeg - har ikke sett at det var en sånn side før nå i kveld. Jeg er gift med min kjære og vi har sammen to gutter. Han har dog to barn fra tidligere ekteskap, ei jente på 10 og en gutt på 7. De er utrolig skjønne unger - og de er kjempeviktige for våre to gutter.

-Det er mest selve "situasjonen" jeg synes er vanskelig og vrien i blant

Samme her!!

Klem

[Råtta72]

Lurer litt på hvor mange reservemødre vi er her inne jeg ...
Syns du det er vanskelig å være reservemamma? Hvor gamle er de du er res.mamma til? guu som jeg maser

Jeg er stemor til en gutt på 14 år.
Ja det er ikke enkelt å være reserve mamma.
Jeg oppdaget nå att det ble enda vanskligere etter
vi fikk en sønn sammen.
Har skrevet mere om dette en annen plass her inne.
(stemor).
Jeg har vert gift før men vi hadde ikke barn sammen.
Det er jeg gla for. skilsmisse barn har det tøft.

Ja det er ikke noe dans på røde roser å
være reserve mor. (sorte og lang stilket roser ).

[Karamell]

Hei jenter.
Jeg tenkte egentlig bare å si hei. Men da jeg leste nedover, oppdaget jeg at dette stort sett er et sted for steforeldre. Det som slo meg da er hvofor man har lagt adoptivforeldre inn her sammen med steforeldre? Hmmm
Man skulle jo tro at det å være adoptivforeldre til et barn har mer til felles med det å være foreldre til egenfødte barn, enn det å ha stebarn som har flere foreldre i tillegg til en selv, og som man kanskje bare har hos seg deler av tiden.

Vi reiser til SA i slutten av denne uka for å hente vår sønn på 9 mnd. Men jeg ønsker da virkelig ikke å bli sett på som en " anderledes" forelder enn de som har født barna sine selv. ?!

Dette er ikke kritikk til noen, men bare noen tanker om at det hadde vært fint at ikke folk skilte mellom adoptivforeldre og " vanlige" forledre. Vi er vel foreldre begge deler?
Jeg ser i hvertfall ikke noen grunn til å skille, og barnet vi får blir i hvertfall ikke noe stebarn.

Noen tanker?


Hilsen

[Everio]

Hei jenter.
Jeg tenkte egentlig bare å si hei. Men da jeg leste nedover, oppdaget jeg at dette stort sett er et sted for steforeldre. Det som slo meg da er hvofor man har lagt adoptivforeldre inn her sammen med steforeldre? Hmmm
Man skulle jo tro at det å være adoptivforeldre til et barn har mer til felles med det å være foreldre til egenfødte barn, enn det å ha stebarn som har flere foreldre i tillegg til en selv, og som man kanskje bare har hos seg deler av tiden.

Vi reiser til SA i slutten av denne uka for å hente vår sønn på 9 mnd. Men jeg ønsker da virkelig ikke å bli sett på som en " anderledes" forelder enn de som har født barna sine selv. ?!

Dette er ikke kritikk til noen, men bare noen tanker om at det hadde vært fint at ikke folk skilte mellom adoptivforeldre og " vanlige" forledre. Vi er vel foreldre begge deler?
Jeg ser i hvertfall ikke noen grunn til å skille, og barnet vi får blir i hvertfall ikke noe stebarn.

Noen tanker?


Hilsen

Det er jeg heeeeeelt enig i og har skrevet det også før her inne. Det er ingen som helst logikk i at vi som har adoptert skal ligge sammen med steforeldre.

[MsSings]

Heisann

Jeg er stemor til ei jente på 13 år, og jeg har en datter fra før. Vi har nå en datter sammen Alle bor fast hos oss. Det er kanskje litt rart å være stemor til ei så stor jente noen ganger (jeg er 23 selv), men vi har ett kjempefint forhold. Jeg føler noen ganger att jeg ikke er helt moden for å ha tenåring. Men jeg har funnet ut att man blir vel aldri helt moden og forberedt på att ungene blir tenåringer.

[Hestehoven]

Jeg er stemor til en gutt på 11. Han er hos oss fra onsdag til mandag annenhver helg. Jeg er veldig glad i stesønnen min og vi har det fint sammen, men synes heller ikke det er så lett å være stemor. Gutten er litt avvisende mot meg, og hører ikke etter hva jeg sier. Det var lettere når han var yngre synes jeg.