Jeg tror jeg har hemorider. Etter toalettbesøk der jeg har hatt avføring begynner jeg å blø i endetarmen og det klør. Er dette hemorider? Hva skal til for å fjerne det?
Og en ting til. Av og til kommer det bitte bitte små hvite marker ut av endetarmen, og det klør. Hva er det for noe?
Kanskje du rett og slett bare har mark da?!
Gå til legen og få sjekket det! Det behandles med antibiotika!
Storebror -04 & Lillesøster -05
Her er litt informasjon:
Kløe rundt endetarmsåpningenDette er et ganske vanlig problem - ofte finner man dessverre ikke noe årsak.
Av: Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger Relaterte artikler:
Hemoroider
Medisinsk betegnelse: pruritus ani.
Årsaker
Kløe rundt endetarmsåpningen kan skyldes for mye eller for lite vasking, mark, sopp, eksem, kontaktallergi, psoriasis, kreft, at det siver avføring, kjønnsvorter, hemoroider eller utflod fra skjeden.
Behandling
Vask (helst dusj) en gang daglig, uten såpe og med lunkent vann. Du kan eventuelt også vaske med vann etter at du har hatt avføring. Tørk deg forsiktig med et rent håndkle. Bruk mykt toalettpapir når du er på do.
Hvis kløen ikke går bort, bør du gå til lege. Hun vil undersøke deg for å finne årsaken til kløen.
HemoroiderHemoroider er en ganske uskyldig lidelse, men kan forårsake mye smerte og irritasjon for dem som har det.
Av: Siri Helene Hauge, lege Relaterte artikler:
var code = '';var now = new Date();var nIndex = now.getTime();document.write('');document.write('');document .write(code);
En hemoroide er simpelthen en blodåre (vene) nær endetarmsåpningen som er forstørret - en slags åreknute. Hemoroiden er en liten kul som kan ligge flere steder og blir gradert deretter:
Inne i hemoroiden kan blodet størkne og danne en blodpropp -dette kalles en trombosert hemoroide.
- Grad 1: Innenfor endetarmsåpningen (indre hemoroide)
- Grad 2: Bli trykket ut av endetarmsåpningen ved press og går tilbake av seg selv
- Grad 3: Utenfor endetarmsåpningen (ytre hemoroide), går kun tilbake når man dytter den inn.
- Grad 4: Er utenfor endetarmsåpningen og kan ikke dyttes tilbake.
Et vanlig problem
Svært mange mennesker har hemoroider i en eller annen grad, i tillegg er det mange som har utvidete blodårer rundt endetarmsåpningen uten å merke noe til dette. Man regner med at rundt 1/3 av alle har en eller annen form for hemoroider.
Årsaker
Det er flere mulige årsaker til dannelsen av hemoroider. Ofte er det ting som fører til økt press på rumpen som gjør at blodårene ikke får tømt seg som de skal, og blodet samler seg derfor som hemoroider. Mye sitting eller ståing kan for eksempel øke risikoen for å få hemoroider. Dersom man spiser lite fiber blir avføringen hard, og man må trykke mye for å få den ut - da får blodårene ikke får tømt seg, man presser blodet ned ut årene og hemoroider kan dannes. Hos gravide er det hormonelle endringer som gjør at blodårene lettere utvider seg ("slapper av"), noe som altså igjen øker sjansen for å utvikle hemoroider.
Symptomer
Kan jeg se eller føle hemoroidene selv?
- Friskt, rødt blod utenpå avføringen eller på toalettpapiret er ofte det første symptomet
- Kløe og væsking i huden rundt endetarmsåpningen kan forekomme
- Smerter og ubehag
- Lekkasje av brunlig væske i undertøyet
- Følelelse av at noe sitter i endetarmsåpningen
Ytre hemoroider er synlige som små kuler i eller like utenfor endetarmsåpningen. Indre hemoroider kan av og til komme ut av endetarmsåpningen ved avføring, men mange som har hemoroider har ikke symptomer i det hele tatt. OBS! Små hudfolder (marisker) som befinner seg utenfor endetarmsåpningen blir ofte feilaktig tatt for å være hemoroider.
Det kan være vanskelig å føle hemoroider på innsiden, da det jo er myke blodårer som lett presses sammen. Tromboserte hemoroider kan derimot lettere føles som en liten kul.
Kan det være noe annet enn hemoroider?
Dersom du føler noe på utsiden av endetarmsåpningen trenger det ikke nødvendigvis å være hemoroider.
Behandling
- Marisker er hudfolder som mange har, og som kan være en rest av en gammel hemoroide. Marisker trenger ingen behandling dersom de ikke plager deg.
- Vorter kan oppstå rundt endetarmsåpningen.
Ta kontakt med lege - hun eller han vil undersøke deg for å kontrollere om det virkelig er hemoroider du har. I noen tilfeller kan det være aktuelt å undersøke området rett innenfor endetarmsåpningen med hjelp av såkalt anoskop/rektoskop. Dette gjør at man kan utelukke tarmsykdom, spesielt kreft.
Hva kan jeg gjøre selv?
Egenbehandling og forebygging er det viktigste i kampen mot hemoroider! Følgende tips kan gjøre at plagene blir mindre:
Hvis du har hemoroider som kommer ut av endetarmsåpningen når du har avføring, bør du skyve dem på plass igjen. Det kan være enklest å ligge med bøyde hofter og knær. Ta på deg en gummihanske, smør hemoroiden inn med litt vaselin, og dytt den inn.
- Mat med fiber suger til seg vann og gjør avføringen mykere, og man trenger derfor ikke å trykke så hard når man er på toalettet
- Gå på do når du føler for det - ikke hold igjen.
- Det er ikke nødvendig å streve maksimalt for å få ut siste rest!
- Fysisk aktivitet stimulerer også tarmaktiviteten og gjør at avføringen kommer lettere ut.
Medisiner
Stikkpiller og salver mot hemoroider er mye brukt. Noen av dem inneholder glukokortikoider, noen antibiotika, noen lokalbedøvelse, og noen stoffer som skal irritere slimhinnen slik at det lages bindevev så slimhinnen blir stram. Medikamentene fjerner ikke hemoroidene, men de kan dempe symptomer som kløe og væsking. De fleste av disse medikamentene skal ikke brukes lenge av gangen, med noen unntak. Medisinene kurerer nok ikke hemoroidene, men minsker plagene du får grunnet disse.
Medisiner uten resept:
Medisiner på resept:
- Alcos Anal. Virker ved å "irritere" slimhinnene til å trekke seg sammen og man regner da med at hemoroidene også skal bli mindre. Hindrer også kløe. Uten kortison. Skal brukes i 4-6 uker for maksimal effekt, og du kan velge mellom salve eller stikkpiller.
- Hemoroidesalve. Virker som Alcos Anal og selges kun som salve.
- Xylocain krem. Virker smertestillende.
- Xyloproct. Inneholder kortison og lidokain. Kortison virker betennelsesdempende mens lidokain er smertestillende.
Operasjon
- Scheriproct. Inneholder prednisolon og virker betennelsesdempende.
- Proctesodyl. Inneholder kortison og virker betennelsesdempende. Skal ikke brukes over lang tid.
Plagsomme innvendige hemoroider (grad 2) kan fjernes, men det er dessverre en god mulighet for at den kommer tilbake. Man kan fjerne hemoroiden ved hjelp av en strikk - man "binder opp" det ekstra vevet til hemoroiden, strammer "livremmen" såpass at hemoroiden ikke får nok blod og faller av etter 3-7 dager. Når den faller av kan man blø litt. Det blir så dannet et arrvev som man håper skal være sterkt nok til å motvirke en ny hemoroide. Dette inngrepet tar kort tid og man trenger som regel ikke å overnatte.
Ved større hemoroider er det en større operasjon som gjøres for å fjerne hele hemoroiden. Etter denne operasjonen vil du trenge en sykemelding på mellom 3-14 dager, og det er viktig at avføringen er myk i denne perioden. Avføringsmidler og sykemelding i 3-14 dager kan også kan være nødvendig.
SmåmarkSmåmark er en liten, gulhvit orm. Den smitter ved at man får i seg infisert avføring. Hunnormen vandrer ut av tarmen om natten for å legge egg rundt endetarmsåpningen.
Av: Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger Relaterte artikler:
var code = '';var now = new Date();var nIndex = now.getTime();document.write('');document.write('');document .write(code);
Sykdomstegn
Intens kløe rundt endetarmsåpningen om natten. Man kan eventuelt få øye på marken når den kommer ut.
Diagnosen
Ved mistanke om barnemark undersøkes avføringen. Legen kan også ta en prøve fra endetarmsområdet med et limbånd. På limbåndet kan det bli sittende egg som kan ses i mikroskop.
Behandling
- Hygiene: Alle i husstanden må vaske seg godt etter å ha vært på do, og før måltider. Sengetøy og håndklær vaskes grundig.
- Medisiner: Barnemark behandles med mebendazol (Vermox®) tabletter eller mikstur som er på resept, eller pyrvin (Vanquin®) tabletter eller mikstur som er uten resept. Alle som bor sammen bør behandles samtidig. Behandlingen bør gjentas etter 1 uke med mebendazol og etter 2 og eventuelt 4 uker med pyrvin. Gravide, ammende og barn under ett år skal ikke bruke mebendazol.
Du kan også lese selv på denne linken:
http://www.lommelegen.no/art/art1105.asp
jeg tror ddu mener småmark søk på det så finner du svarOpprinnelig postet av Uregistrert
Det beste er å ta en undersøkelse hos en spesialist på dette området, så slipper du lure og være usikker.
se og http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=528214 om det skulle være hemoroider. Må ikke være vondt lenger. (www.hemoroider.no)
Her er en samletråd om hemoroider http://forum.nybaktmamma.com/showthread.php?t=118549
Men, du skriver at det kommer småmark ut så da er vel første greie å ta tak i dette. Det er antakelig grunnen til at du klør, men du kan allikevel ha hemoroider. Marken må imidlertid behandles først, så kontakt legen for dette. Muligens må hele familien behandles. Ingen symptomer hos andre, fesk barnet/barna?
Regler for innlegg
Svar med sitat
Vis Profil
Se foruminnlegg
Se bloggmeldinger
Se artikler
Sosiale Bokmerker