Dokument 2 i går: Små kjempers øy.

[Phoeebee]

Om barnevernsinstitusjonen på Lindøy utenfor stavanger. Vi har vært på tur der noen ganger, for båthavnen på andre siden av øya er åpen om sommeren, og det var en kjempefin plass! Tror ungene har godt av å få boltre seg ute i naturen, jeg. De viste ikke alt det ungene kunne finne på der ute. Der er metallverksted og dyr og masse forskjellig. Bestefaren min plukket stadig opp rømligner da han jobbet på båt. Når de så at der kom båter, så svømte de! Men de ble plukket opp, og sendt rett tilbake igjen.

Hva syns dere om slike institusjoner? Har det noe for seg, eller er det bare waste of money??

[millamin]

Jeg reagerte på reglene og de ansatte der !
Ikke lov til å ha kontakt med de andre barna uten at det er en voksen tilstede. Noe som oppmuntret dem til å stikke av om natten for å være sammen. Stengte dører og vinduer slik at de måtte sove ute når de først hadde gått ut.
Skjemaer for poeng , har de svart de voksne riktig ?, minus poeng fordi klokka var 22.02 og de skulle vært i seng 22.00. De voksne som hele tiden truet med ting, ble snurte, løp for å hente en annen voksen ?
Og så tror de at det virkelig hjelper ????

Hva med han gutten som hadde skikket seg bra og som allikevel ble sendt til en mann med en datter på 9-år og som hadde sine foreldre i nabohuset ( mannen altså) uten forklaring på hvorfor. Han lurte på hva han eller moren hadde gjort galt...
Han bekymret seg over hvor mange ganger til han måtte flytte, hvem han endte opp hos, om han villle treffe moren sin som han var så glad i osv osv..

Og så var det Sindre, han som var "verstingen" der, som ble løftet opp og båret av 4 voksne menn fordi han ikke villle bli med på tur. En tur hvor han og to av mennene skulle prate om oppførselen hans.

Han ender opp i et fosterhjem, hvor fosterfaren oppmuntrer til samvært med de andre barna som er der. Sitte sammen i stua (på hyblene), få seg venner.
De virket som han fant seg til rette. Fortalte at de hadde 3 regler og de valgte Sindre å respektere fordi fosterfaren respekterte han. Han fikk lov til å mekke og dyrke sine interesser og virket veldig forandret på slutten av filmen. Mer harmonisk og fornøyd.

Så hvis du lurer på hva jeg mener om institusjoner - så blir svaret mitt at det er fint med sånne steder, DERSOM man ser individet og bygger opp selvfølelsen og selvtilliten og ikke holder på sånn som de gjorde på øya.....
( Jeg ble så forbannet på de voksne der..... )

[Tidl. bruker]

Jeg så dokumentaren siden jeg synes slike ting er interessant! og jeg må si jeg ikke synes noe om de annsatte der og barneværnet i noen saker!!! jeg har liten tro på den praksisen som er på den instutisjonen! nå er jeg ingen ekspert, men tanken om øya er jo fin! men jeg fikk en følelse av at disse ungene var i "fengsel"!!

men det værste synes jeg også er han gutten som hadde blitt lovt å få flytte hjem etter oppholdet men som ikke fikk det! han tenkt på han i hele natt! synes så synn på han! barneværne mente jo ikke at det var omsorgssvikt hos moren, men gutten som var problemet! og så må han flytte rundt om kring til forskjellige familier hele tiden!!! Hvorfor kunne han ikke få bo hjemme, og bli fulgt opp der hjemme? når begge parter ønsker det slik? DETTE SKJØNNER JEG IKKE! en gutt i 12-13 års alderen, har det vel mye bedre hjemme i trygge omgivelser?? nå kjenner jo ikke jeg hele historien, men jeg synes at barnets ønsker skulle få komme mer i fokus og at det skal verdsettes mer!

har mye mer tro på dette opplegget som sindre kom til, det virket jo veldig bra! og som han sa selv, så respekterte han de, for de respekterte han! synes ikke det var såå mye respekt på den øya! synes ikke de ble hørt for dems behov!!!

jeg blir bare oppgitt over slike dokumentarer, oppgitt over barneværnet som skal vite det beste for alle-uten å høre på barnet(og familien)!!

[sanni]

Jeg såg også programmet,og fikk også den følelsen av at barna var i ett "fengsel" og hadde veldig strenge regler,og ikke kunne omgåes de andre barna uten tillatelse.Nå fikk vi jo bare litt innblikk i måten det drives på der,men jeg fikk skikkelig vondt av Roy-Andre som ikke fikk flytte hjem til familien,selv etter at han hadde oppført seg bra på øya,satt faktisk med tårer i øyan,og klump i halsen.Der ser man barnevernet i ett nøtteskall,det er ALLTID DE SOM VET BEST.Her synes jeg han selv skulle blitt hørt.Han andre gutten,Sindre ble faktisk hørt,han ville jo gjerne i fosterhjem,og på en bondegård,hvor han fungerte bra og fikk den respekten han fortjente.

[Ferskenbeinet]

En jeg gikk i klassen med var der, og fra hans ståsted så var han veldig mye mer fornøyd med å være der en å være hjemme, han likte seg faktisk godt på lindøy! han fikk et annet miljø og var en snill gutt. men så var det tilbake til gamle trakter når han kom hjem igjen, og alt var glemt...

nå mange år etter har han nok roa seg noen hakk, hører ikke så mye om han lenger nå...

[Tidligere bruker]

Barnevernet har til alle tider gjort det de trodde var best for barna,særlig etter 1953 da barnevernsloven ble vedtatt og formuleringen "til barnets beste" ble den sentrale i barnevernsdebatten og barnevernstankegangen. Allikevel har barnevernsloven vist seg å altfor ofte være en foreldrevernslov, hvor institusjonalisering (pga en del dårlige institusjoner) ble droppet til fordel for hjemmebaserte tiltak. Nå har det vist seg at hjemmebaserte tiltak krever gode, samarbeidsvillige og ressurssterke foreldre. Og foreldre som trenger hjelp har sjelden disse kvalitetene, i hvertfall der og da. Man venter for lenge, man har få ressurser og kan ikke følge opp bekymringsmeldinger osv.

Jeg er temmelig skeptisk til denne typen institusjoner, og har mer tro på tidlige fosterhjemsplasseringer. Fosterhjemsplasseringene bør også ha stabil karakter, og man bør ofte la barna bo der, og la samvær med foreldrene skje jevnlig, heller enn at bio-foreldrene stadig får "prøve seg" som omsorgspersoner. det er altfor mange ukvalifiserte som jobber i denne typen institusjoner, og ufaglærte utvikler lett en brutalisert kultur i mangel på gode faglige verktøy. De blir litt for tøffe, både fysisk og psykisk i sin behandling av barn, og dette er et resultat av kunnskapsmangel og avmakt.

Dette var problemet med ufglærte før, og mye av grunnen til at så mange godt voksne har hatt det ille på barnehjem, dette er grunnen til at tilstandene på dagens barnehjem i dag heller ikke er optimal. Et annet problme i forhold til dagens institusjoner er at ungene blir tatt fra foredlrene altfor sent, de er svært traumatisert, har ofte psykiske problemer osv. Bare det å vokse opp i et hjem der foreldrene kun slår hverandre, og ikke barna, kan gi traumer som helt eller delvis ligner de som seksuelt misbrukte barn har. Posttraumatisk stressyndrom, innadvendt eller utadvendt aggresjon osv.

Jeg har mest tro på tett oppfølging av flere gravide, deltagelse på samlivskurs etter fødsel, tettere oppfølging av helestasjon, flere hjemmebesøk og gratis kjernetid i barnehage for langt flere. Og satsing på rekruttering av langt flere fosterhjem. Å lære å leve i en familie, lære å leve normalt med andre, løse konflikter uten vold og rus er den viktigste kompetansen vi kan gi barn!

[tally]

Mim:

[Annki]

Veldig bra skrevet av Madam Mim!!!

Enig det hun skriver jeg...så må bare signere...

[Maggie74]

Jeg har mest tro på tett oppfølging av flere gravide, deltagelse på samlivskurs etter fødsel, tettere oppfølging av helestasjon, flere hjemmebesøk og gratis kjernetid i barnehage for langt flere. Og satsing på rekruttering av langt flere fosterhjem. Å lære å leve i en familie, lære å leve normalt med andre, løse konflikter uten vold og rus er den viktigste kompetansen vi kan gi barn!

Mye bra skrevet, men jeg tror det du beskriver over her kun kan skje i en perfekt verden. De som er 'verstinger' vil neppe la seg følge opp som gravide, delta i samlivskurs osv. Det mer realistiske tror jeg er å utdanne mennesker til å ta seg av barna som kommer fra 'uheldige' hjem og, som du også sier, rekruttere flere fosterhjem.

Er jo trist at det skal være sånn.

[Tidligere bruker]

Jeg har ingen ide om hvordan slikt skal iverksettes, men det må finnes en løsning på å skape tettere oppfølging og en sanksjonsmyndighet i fht dem som ikke samarbeider.

Mer utdannet og bedre utdannet personale er en selvfølge, samt at flere av barnevernets vedtak omfattes av mer faglig åpenhet og at publikum får en større innsikt i kunnskapsgrunnlaget og det rettslige grunnlaget for avgjørelser omkring plasseringer utenfor foreldrehjemmet.

[Villemo]

Hva med han gutten som hadde skikket seg bra og som allikevel ble sendt til en mann med en datter på 9-år og som hadde sine foreldre i nabohuset ( mannen altså) uten forklaring på hvorfor. Han lurte på hva han eller moren hadde gjort galt... )

Han havnet ikke hos denne mannen, pga forskjellige grunner. Jeg kjenner han og datteren.
Og syns gjerne enkelte stoler blindt på disse ungdommene,det ligger stortsett ALLTID mer bak enn hva folk får vite.
For all del trenger de støtte og regler og sånn, men jeg mener faktisk de hadde det llitt for sløvt med enkelte regler der og for strengt med andre. Men det er nå min mening.

[Wit]

Jeg er generelt skeptisk til slike dokumentarer. Alt vinkles slik media vil det skal vinkles, og de bestemmer egentlig hva vi skal mene etterpå (indirekte såklart). Har selv sett på dokumentarer vedr ting jeg kjenner MEGET godt til, der mye av det som blir sagt og gjort virker helt anderledes enn virkeligheten.

Når det gjelder akkurat dette emnet om barnevernet jeg mye enig med Mim, men tror nok dette blir vanskelig med dagens ressurser på dette området. Jeg er heller ikke helt sikker på om jeg ville hatt helsestasjonen min på hyppige hjemmebesøk. Ikke fordi jeg har noe å skjule, men mer fordi jeg ikke tror virkeligheten ville kommet frem ved et slikt "varslet" besøk.

Jeg har stor tro på barnehager med utdannet personell som ofte tidlig kan se om "noe" ikke stemmer. Kanskje må vi bli flinkere selv også til å si fra når vi oppdager at barn ikke har det bra (ref mange tidligere diskusjoner her inne).

Egentlig ble dette svaret litt unna det hovedinnlegger spurte om, men "poster" det allikevel

[Phoeebee]

Vi har et sånnt "problembarn" i familien. Det vil si, hadde, han har virkelig forandret seg til det bedre!

Det disse, ialfall mange av dem, trenger er REGLER REGLER REGLER og faste rutiner. Ofte er det mangel på regler og rutiner hjemmefra som sender de ut den veien. (Det er ikke dermed sagt at foreldrene er dårlige foreldre, altså) Det som hendte med søskenbarnet mitt, var at han flyttet til foreldrene mine, i stedet for fosterhjem. Han fikk fem enkle regler og holde seg til.
1. Alle dine ting skal være på ditt rom, alltid.
2. Du skal være hjemme til middag HVER DAG!
3. Du skal si i fra hvor du går, hvem du er med og når du kommer hjem.
4. Du skal spørre om lov før du har besøk, og bare X-antall om gangen. (den gamle gjengen var utelukket)
5. Du skal overholde innetider!

Han er i dag 18 år, bor i egen leilighet i samme huset som foreldrene. (De er skilt, men har kjøpt hver sin del av et eldre hus, han leier av faren) Han jobber, og klarer seg kjempebra.

Det ene problemet med Lindøy kan være at de hadde for mange, og for kompliserte regler. Ofte har barna endel psykisk bagasje, være seg depresjoner, ADHD eller hvasomhelst. Da har de endel "rot" i hodet, og for mange og kompliserte regler roter bare til enda mer. (Søskenbarnet mitt fikk diagnosen ADHD når han var 16, så det er ikke alltid de oppdager det når de er små. Han var i systemet fra han var fem.) De trenger strenge regler, men regler som er enkle og følge.

[Phoeebee]

Jeg er generelt skeptisk til slike dokumentarer. Alt vinkles slik media vil det skal vinkles, og de bestemmer egentlig hva vi skal mene etterpå (indirekte såklart). Har selv sett på dokumentarer vedr ting jeg kjenner MEGET godt til, der mye av det som blir sagt og gjort virker helt anderledes enn virkeligheten.

Ikke denne, faktisk. Det var Vaktmesteren der ute som tok initiativ til å få lagt dokumentaren. Pappa kjenner ham fra barndommen, og han har faktisk vært elev der ute selv(vaktmesteren altså), og det var Lindøy som fikk ham på rett spor.

[millamin]

Han havnet ikke hos denne mannen, pga forskjellige grunner. Jeg kjenner han og datteren.
Og syns gjerne enkelte stoler blindt på disse ungdommene,det ligger stortsett ALLTID mer bak enn hva folk får vite.
For all del trenger de støtte og regler og sånn, men jeg mener faktisk de hadde det llitt for sløvt med enkelte regler der og for strengt med andre. Men det er nå min mening.

Det er nesten enda mer trist å tenke på. Da slo jo hans bekymringer til - at han ikke visste hvor han kom til å bo, eller hvor mange ganger til han måtte flytte. Stakkars gutt.

[Tidl. bruker]

Madam Mim:

[Tidligere bruker]

går dette i reprise en dag??

[Maya80]

Selv har jeg bodd på ungdomshjem i nesten 5 år. Jeg har sett veldig mye rart opp igjenom di åra, å enkelte av di tilfellene jeg bodde trengte defenitiv helt andre steder å bo. Noen av dem ble flyttet til skjerma stede, for di di ikke fungerte i vanlige ung.hjem. Opplevde mens jeg bodde der både påtent brann og knivstikking m.m var foresten på nyhetene flere ganger der jeg bodde,
Enkelte er så ødelagte hjemmefra, så di har blitt en farer for sammfunnet. Å da trengst det ofte harde regler.

[Tidligere bruker]

Enkelte er så ødelagte hjemmefra, så di har blitt en farer for sammfunnet. Å da trengst det ofte harde regler.

Her tror jeg du tar litt feil. De ternger ikke HARDE regler, ingen trenger HARDE regler. Men alle barn og ungdommer trenger forutsigbare og tydelige regler. I avmakt har mange møtt såkalt "vanskelige" barn med hard håndtering, vold, brutalitet og beinharde avstraffelser. Det fungerer dårlig. Ungene blir ikke bedre av å bli tøft og hardt håndtert, tvert om, de blir selv brutale, harde osv.

Det kan riktignok ta litt tid, men man får stort sett alltid tilbake det man putter inn. Jo mer traumatisert et barn er, jo lenger tid kan det ta, men det er nok alltid verdt en innsats. Og bruk av brutalitet eller tøffhet er stort sett et uttrykk for maktesløshet blant personalet.

[Uregistrert]

Hvor går de an å se denne dokumentaren nå? Leter over alt men finner den ingen steder.