Hvor mye "ansvar" har du for stebarnet?

[ida_snuppa]

Hvor mye "ansvar" har du for stebarnet/barna?

Jeg passer de når sambo er på jobb
Jeg passer de når sambo er på fest
Jeg har de av og til selv om de er mora som skal ha de, og sambo er på jobb

Heldigvis får vi masse hjelp av svigermor

[tammen]

Jeg har jo som skrevet tidligere mye ansvar... MEN det er fortsatt hans hovedansvar så hvis det står mellom hans fritidsaktiviter og mine blir det han som må ta hovedprioriteringen ( men nå er jo vi i en så spessiell situasjon at det skjeldent skjer, har sitti hjemme alene med ungen mange ganger.. men det er bare kos og sånn det må være)... uansett, det er viktig å være enige om hvordan fordelingen er...
Også er vi så heldige at vi har veldig snille og fleksible besteforeldre som stiller opp når det trengs

Flott at du stiller opp så mye for stebarna og mannen din!!

[Kirsebær]

Vet ikke helt hvordan jeg skal definere det

Jeg har endel ansvar, jeg er mye med stesnuppa uten at pappan er med. Pappan og babyboy liker seg godt hjemme

Ellers så er det et stadig tilbakevennende tema det at begge foreldrene tar det som en selvfølge at jeg skal ta ansvar for ungen, men at jeg ikke får være med å legge de store retningslinjene for henne.

Jeg syns det er dårlig gjort rett og slett

[tammen]

Det er jeg enig i deg med! Hvis du skal vere en stor del av barnets liv og hun en del av ditt, og i og med at du tar ( de gir/tar som en selvfølge at du skal ta) ansvar for for henne må jo du få være med å bestemme ( evt påvirke) hvordan oppdragelsen skal være... jeg mener, du har jo allerede en stor påvirkning på barnet!
Og.. deres felles barn og hans barn burde jo få en del av samme verdier/oppdragelse for at de skal føle en virkelig tilhørighet til hverandre og ikke kjenne på forskjellsbehandling ( den ene eller den andre veien)..
Man kan jo ikke ha to søsken i samme hus som får forskjellige regler osv.. ( evt ditt hjem kan ikke snues opp ned når stebarna kommer fordi da gjelder andre regler osv)... Huff nå lar jeg meg rive med her Har vel mange tanker om temaet!
Uansett.. dette løses forskjellig i de ulike hjemmene og må ses i forhold til situasjonen ( selvfølgelig)... men som det høres ut har du såpass med ansvar at du burde bli hørt i saken!!



.. det mener nå hvertfal jeg

[tammen]

Vet fra tidligere av hvor frustrerened det er å ikke bli hørt i saker som dette!!
Lykke til

[just_me]

jeg tar ansvar for stebarnet på lik linje med mine egne!
er for det meste alene med dem.

Jeg legger meg ikke opp i foreldrene sine avgjørelser, og større avgjørelser er demmes ansvar!

[kaisa76]

Ikke no ansvar faktisk....
Når mannen ikke kan ha stesønn, så har han ikke stesønn den dagen, og ofte har han sønnen heller en annen dag.
Han er med stesønn hele tiden, og jeg er med de noenganger, noenganger mer/mindre grad.

[Tvilling]

Ikke noe spes ansvar, men hun er hos oss kun annenhver helg.
Men i mitt hus er det mine regler, og det respekterer hun.

Hun er tenåring.

[mizmina]

her hjemme hos oss blir alle barna behandlet likt og vi tar like mye ansvar for dem.
vi fungerer som en helt vanlig trebarnsfamilie når stebarnet er her, bortsett fra at vi ikke omtaler hverandre for mamma og pappa til stebarna da. jeg har to fra før og han ett.
familiene våre har tatt alle til seg som en del av familien. så syns alt fungerer flott jeg. men klart i enkelte valg som har med stebarnet å gjøre er det pappaen og mammaen som må bestemme. jeg bare støtter han i de valgene som må tas jeg da...for vi har så like familieverdier at det ikke er noe problem.

[Angel80]

Jeg har mest ansvar for stebarna når de er hos oss.
Tre stebarn og et barn sammen, med andre ord det er liv i leier`n annenhver helg

[Nepeta]

Ikke no ansvar faktisk....
Når mannen ikke kan ha stesønn, så har han ikke stesønn den dagen, og ofte har han sønnen heller en annen dag.
Han er med stesønn hele tiden, og jeg er med de noenganger, noenganger mer/mindre grad.

Å, så godt å vite at det ikke bare er meg... Jeg har hatt STORE problemer med å godta at typen har en unge. Han er 7 nå, var 3 da jeg fant typen. Det har bedra seg, men jeg gruer meg fortsatt litt til de helgene han skal være hos oss. (Ikke kan jeg fordra mora til ungen heller, og det kan ikke farmor til ungen heller) Når ungen er hos oss blir jeg som regel litt mutt og holder meg mest for meg selv. Finner på unnskyldninger for ikke å være i samme hus som dem... Er lykkelig når ungen stikker over til nabogutta og blir der hele dagen. Jeg er selvfølgelig ikke stolt av dette... Jeg burde jo være kul og barnevennlig og leke med han og lese for han og sånt, men jeg greier det bare ikke. Men jeg skulle ønske jeg greide det.

[mamma21/2]

Jeg har ei stedatter som bor fast hos oss. Besøker mor ca en helg i mnd. Passer på henne som min egen datter. For noen år siden kom hun på besøk i helgene, da ble ansvare mindre. Så jeg har sett forskjell på ansvar.

Mine foreldre sitter barnevakt for henne også. men når det blir over en hel dag eller dager, prøver jeg å få til at noen andre tar henne. Det blir litt slitsomt å passe på tre stk.

[Polkadot]

Min stedatter på 8 er hos oss annenhver uke, og jeg har like mye ansvar som for min egen unge. Kjæresten min tar jo like mye ansvar for gutten min som om han var faren, noe annet ville vært unaturlig.

Jeg har også mye å si for oppdragelsen av stedatteren min, da jeg har høyere krav til høflighet og ansvars-oppgaver hjemme, enn det moren hennes har. Hos oss er det strenge regler, og det må jentungen følge. At det ikke er like strengt hos moren, har jeg fått høre så øra har flagra og hårene i nakken har reist seg.

Jeg har likevel vært konsekvent, og det ser nå ut til at jenta har forstått at reglene her ikke forandrer seg, og at det er best å tilpasse seg

[k&j]

Vi deler ansvaret for alle barna som bor her, uansett hvor mye de er her. Store beslutninger avgjør mor og far, men far diskuterer med meg.

Så lenge man deler økonomi og andre goder, føles det naturlig å dele barna også.

Til henne oppe i tråden som ikke liker stesønnen sin: Det bør du virkelig jobbe med, hva med å prøve familierådgivning? Få noen tips og litt hjelp til å komme over det? Må si at hvis mannen min ikke likte mine barn, og ikke klarte å komme over det, hadde jeg måttet klare meg uten han...

[Tidl. bruker]

Her deler vi ansvaret likt om stebarna som vi gjør med fellesen. Føles mest naturlig, vi er jo en familie og det ville føles unaturlig å bli stilt/stille meg på sidelinjen. Når viktige beslutninger skal tas diskuterer vi det og kommer som regel til enighet, men far har siste ordet når det gjelder stebarna selvfølgelig

[tinwin]

Her deler vi ansvaret likt om stebarna som vi gjør med fellesen. Føles mest naturlig, vi er jo en familie og det ville føles unaturlig å bli stilt/stille meg på sidelinjen. Når viktige beslutninger skal tas diskuterer vi det og kommer som regel til enighet, men far har siste ordet når det gjelder stebarna selvfølgelig

Samme her

[Blesha]

Vi deler ansvaret omtrent like mye når det gjelder praktiske ting. Når det kommer til prating og å takle mer vriene følelsesmessige situasjoner, blir det mest naturlig for oss at det er pappa'n som tar seg av det. Jeg kan også gå inn i de situasjonene, om pappa'n av en eller annen grunn ikke kan akkurat da. Vi har oftere og oftere koselige og nære samtaler, noe som er veldig fint.

[just_me]

Her deler vi ansvaret likt om stebarna som vi gjør med fellesen. Føles mest naturlig, vi er jo en familie og det ville føles unaturlig å bli stilt/stille meg på sidelinjen. Når viktige beslutninger skal tas diskuterer vi det og kommer som regel til enighet, men far har siste ordet når det gjelder stebarna selvfølgelig

signerer denne

[Erika]

Her deler vi ansvaret likt om stebarna som vi gjør med fellesen. Føles mest naturlig, vi er jo en familie og det ville føles unaturlig å bli stilt/stille meg på sidelinjen. Når viktige beslutninger skal tas diskuterer vi det og kommer som regel til enighet, men far har siste ordet når det gjelder stebarna selvfølgelig

Signerer!

[GlaJentå]

Samboeren min har ei jente på snart 4 fra tidligere forhold og vi har sammen en sønn på 1. Hun er hos oss annenhver helg og da deler vi ansvaret likt mellom oss. Er som regel jeg som henter og bringer i barnehage. Oppdragelsen diskuterer vi alltid sammen, selv om vi som regel er enige. Jeg behandler henne og sønnen min likt, og når hun er her er vi en familie på 4. Jeg tar henne ofte med meg på ting uten sambo også.