Tospråklig, men hva med tre språk?

[Linuz+Jules]

Hei,
vi lurer på hvor enkelt det er for små barn å bli trespråklige... Saken er den at jeg snakker norsk med vår lille jente, pappaen snakker russisk (men han er ikke så flink til det foreløpig..). Oss imellom snakker vi engelsk, av gammel vane, så hun hører jo det også.

Er det noen her som har erfaringer med tre språk i huset? Eller blir hun bare forvirret, så vi burde kutte ut et språk, f.eks. begynne å snakke norsk sammen eller at pappaen snakker engelsk til henne?... men så vil vi jo gjerne at hun skal få med seg russisken også...
Dilemma, dilemma. Så de med erfaring; opplys meg!

[Trolljenta25]

Jeg tror ikke du burde kutte ut noen språk i det hele tatt. Barn har en fantastisk evne til å sjelne mellom språk, allerede bare fra de er noen få måneder gamle. Litt forvirring bør du regne med mellom språkene, når barnet begynner å snakke, men det går rett og slett over etterhvert. Du kan gi barnet ditt en flott gave med tre språk, helt "gratis", hold på det!!!

[Botero]

Hola, Hello and Hei... We speak all 3 in the house, Español, English and Norsk.
Daniel is just 2 1/2, he can not say much yet but I can see how much he understands and I am very happy with it. He just started at the barnehage so it is going to be exited how he is going to develop.

I do speak all 3 språk, but my husband just norsk and english, so I have to work a little bit more with the spanish when we are alone or with my latin friends.

[Botero]

.. pappaen snakker russisk (men han er ikke så flink til det foreløpig..).

About russian, You can buy some dvds or music for childrens in russian!

[Linuz+Jules]

About russian, You can buy some dvds or music for childrens in russian!

Jupp, I was just thinking about that. Grandma is in Russia right now and has been told to get cd/dvd's!
I hope she remembers. Otherwise, we'll have relatives send us some later.

[mac]

ikkeno problem med tre spraak. Jeg snakker norsk, pappaen fransk og ute snakker de engelsk. Vi er dog veldig konsekvente paa hvem som snakker hvilket spraak til de. Dvs jeg snakker norsk nesten bestandig til de, engelsk hvis vennene deres trenger aa forstaa hva jeg snakker om. Pappaen gjoer det paa samme maat. Rundt middagsbordet snakker vi fransk og norsk. Kjenner ogsaa noen andra som har tre spraak, de loeser det med at de forskjellige rommene inne har mor eller fars spraak, og ute snakkes det engelsk, eller hva det naa skulle vaer som er spraaket i landet der man bor Min mellomste er ikke veldig keen paa aa snakke annet enn engelsk, men det kommer ut paa fransk eller norsk naar vi ber henne konse litt mer og det hun proever aa fortelle. Ingen av mine har noen gang bodd i Norge, men snakker likevel godt norsk

[Lady]

Barna blir forvirret når mammaen eller pappaen plutselig bytter spåk med de. Man må være konsekvent da. Jeg snakker bare Nederlandsk til barna mine og mannen norsk. Barna blander språket litt men det har ingenting å gjøre med at de er forvirra. Når vi har besøk fra utlandet er det også mykje engelsk her og siden vi også nesten bare har engelske filmer fant jeg plutselig ut at barna mine forstår Engelsk med

Vil du at barna skal være to språkelig anbefaler jeg å være konsekvent og få pappaen til å snakke bare Rusisk med barna. Hvis han ikke gjør det fra begynnelse blir det aldri naturlig for han å snakke russisk til barna sine og det skulle ha vært litt synt da.

[sommermamma]

Jeg sniker litt her inne
Men ville fortelle om min venninne som jeg jobber med. Hun er spansk, mannen er norsk, de snakker engelsk sammen . Så deres datter på 5år snakker alle tre språkene flytende. Så vil tro det går fint å ha alle tre språkene. Bare man er flinke til å bruke alle tre språkene.


*sniker seg ut igjen*

[Bergensis]

Kjenner ein familie som sjonglerer tre språk, og i følge dei er det rimelig uproblematisk.

[Nennemor]

Vi gjør akkurat som dere og snakker engelsk av gammel vane. Mannen min er alt for slapp med å snakke sveitsertysk med ungene så det lærer de alt for lite av, norsken er jo ikke noe problem.

Vi har flere venner som har dette med tre språk som tema og det de fleste sier er at ungene på en måte har ett og ett språk lengst fremme i bevisstheten av gangen. De som for eksempel bor i den italienske delen av Sveits og der far snakker tysk og mor norsk merker de at italiensk som brukes i det daglige går veldig greit, tysk om kanskje blir andrespråket for ungene også går greit, men at norsken går litt i dvale på en måte. Allikevel merker de at når de drar på ferie til Norge går det bare en dag eller to så snakker ungene flytende norsk.

Jeg tror det bare er å pøse på med språk, de sorterer selv det de trenger best i øyeblikket. Det blir ofte en del morsomme situasjoner ut av det, at ord blandes inn fra andre språk eller at ord gjentas på to språk etter hverandre. "Se mamma, en hund-dog!" for eksempel. Det gjorde mannen min mye som liten da han bodde i den fransktalende delen av Sveits med tysktalende foreldre.

[Tidl. bruker]

Linuz, jeg har sendt deg en PM

[Linuz+Jules]

Linuz, jeg har sendt deg en PM

Har svart deg!

[Linuz+Jules]

Ja, da virker det som om jeg bare må tuppe mannen i rumpa og be han snakke mere russisk! Han har jo pappapermisjon og ser henne mye om dagen.
nå hører hun mest da, njet og karashov (bra) samt et og annet nil sa! (ikke gjør det, fy!)...

[alisenn]

Det synes jeg du skal gjøre, hos oss går det på tre språk og det ser ikke ut til å ha noen innvirkning på jenta vår. Hun er langt fremme når det gjelder språk og snakker svært bra for en treåring å være. Men vi er ganske konsekvente da, jeg snakker norsk til henne, sambo snakker spansk til henne og jeg og sambo snakker for det meste engelsk oss imellom.

[Tidl. bruker]

Jeg drar fram denne tråden igjen, jeg. Akkurat nå skriver jeg semesteroppgave om en trespråklig familie, og det er helt tydelig at det er viktig for språklæringen at man bruker sitt eget morsmål med barna, og at man styrket minoritetsspråket (her: det som ikke er norsk). Jeg kan vise til en utmerket hovedfagsoppgave om trespråklige barn, som man kan lese gratis på nett:
http://wo.uio.no/as/WebObjects/these...e?WORKID=26226

Og en bok (litt mer lettlest, beregnet på foreldre): Suzanne Barron-Hauwaert: Language strategies for bilingual parents: The one-parent-one-language approach. Denne bestilte jeg fra Amazon for en billig penge.

[Palmen]

Veldig interessant, Gremli.

Har selv en liten en som ligger an til å bli multilingual, med norsk og urdu hjemme og engelsk og arabisk via barnehagen.

Møter flere her som er både tre og flerspråklige, uten at det byr på store problemer.

[Botero]

Gracias por el link Gremly! For me is very dificult to just speak spanish to Daniel, I mixed it up all the time, So every one can understand me.

[kkitty]

Cannot see any problem with hearing many different languages. When I was a child I was used to 4 languages and as I got older I decided on English. Have to admit that somethings are better said in one language, and my mind thinks in different languages in different situations. My daughter is growing up with 3 languages and has no problems, the fourth one she doesn't hear as much for the time being. It has been a real bonus to have these languages.

[kkitty]

Gracias por el link Gremly! For me is very dificult to just speak spanish to Daniel, I mixed it up all the time, So every one can understand me.

Know exactly what you are talking about, end up switching to norwegian without thinking.

[c3po]

Som alle skriver, gjelder det å være konsekvent. Hos oss går det bra - vi driver kun med to språk - og Daniel på under 3 år snakker både norsk og engelsk, og skiller fint mellom de to språkene. Nettopp fordi jeg kun snakker engelsk til ham, og faren snakker nesten bare norsk til ham. Jeg har en venninne der jeg opplevde hennes 3-åring snakke tre språk, fordi mamma alltid brukt språk A, pappa språk B og bestefar (som bodde i samme hus) språk C. Barn nr. 2 snakker like fint alle tre språkene.

Et eksempel på at hvordan flerspråklighet mislykkes ser jeg i sønnen til to engelskspråklige venner av meg (moren er amerikansk, faren er oppvokst i USA, og har engelsk som morsmål). Hvorfor det? Fordi foreldrene tror at de snakker engelsk til ham. men jeg har observert at de snakker ca. 80% norsk, og 20% engelsk til gutten. Nå må det sies at disse foreldrene er skilte, og det at moren er gift på ny med en nordmann (som hun snakker engelsk med) kan være en faktor. Og hennes barn nr. 2 snakker heller ikke engelsk.

Og jeg støtter de andre om at barne-TV i minoritetsspråket er et nyttig verktøy. Daniel tror vel ikke at det finnes barne-TV på noe annet språk enn engelsk. Og det var da jeg hørte ham begynne å gjenta det som ble sagt i programmene at jeg slapp litt på min "barn bør ikke se på TV" holdninger.