Barseltårer!

[Modesty]

.......

[Modesty]

.....

[eplekjekk]

Er ikke enkelt med de hormonene nei Tror jeg fortalte det inne på sg, men på fredag spiste vi lunsj i sykehuskantinen og det kom et luciatog med femåringer. De var så søte og tårene bare silte hos meg Stakkars gubben skjønte ikkeno'

Har blitt en del tårer etter det også, men det er mer fordi det har blitt så mye fram og tilbake med sykehus og lysbehandling, bekymringer og ikke få lov til å kose med babyen min så mye som jeg ville.

[Miriel]

Kjenner til det ja. Her triller tårene for det meste. Veeeldig lettrørt om dagen. Tårene triller når jeg ser hvor flink storebror er med lillesøster. Hvis storebror er litt sliten eller lei gråter jeg også - og ja - jeg gråter vel for det meste. Begynner å bli bedre nå da heldigvis.

Men det var værre sist. Da gråt jeg mest fordi jeg følte jeg ikke mestret mammarollen - nå er jeg iallefall sikker på både den og amming så det går nå bra iallefall

[Irja]

Har ikke hatt en enese tåre... Må være no galt med meg eller

Men..du er rar du Modesty, hvordan går det ann å savne fødselen da Alle de vondtene du hadde liksom. Nei fy!

Jeg hadde jo en kjempefin fødsel,men savner den absolutt ikke nei.

[Snuppa83]

Skjønner hva du mener

Jeg er nok litt rar selv også, savner tiden på barsel. Ikke selve fødselen, men øyeblikket rett etter at Marcus Andrê var ute. En helt spesiell opplevelse Og tiden på barsel er jo bare sååå koselig da, savner den jeg

Tårene renner her også for den minste ting, helt utrolig. Gubben har sendt meg noen rare blikk siden vi kom fra sykehuset - plutselig sitter jeg bare der i sofaen med gullet på fanget og gråter

[Irja]

savner tiden på barsel. Ikke selve fødselen, men øyeblikket rett etter at Marcus Andrê var ute. En helt spesiell opplevelse Og tiden på barsel er jo bare sååå koselig da, savner den jeg

Den er jeg med på,men ikke fødselen hehe

[Jannamor]

Jeg savner det fortsatt. Og jeg lå leeenge (nesten et døgn) og endte i hastesnitt. Men savner alt, og tiden på barsel (dog IKKE graviditeten for det er det værste jeg har gjort i hele mitt liv. Fødselen var bare peanuts i forhold)

kan fortsatt begynne og gråte og savne det.. tror nok det er normalt ja

[Tuppa]

Vet jeg roter meg inn på et barselforum her nå... Men må bare si som Snuppa83 sier, for jeg også savner veldig akkurat det øeblikket jr var ute, den rare lukta av den lille bylten som ble lagt oppå meg, og ikke minst den koselige tiden på barsel;-) Og min blir 2 år på februar... (om jeg kjenner godt etter så "savner" jeg fødselen litt også...)

Men for å trøste deg HI, så kommer tårene plutselig bort igjen, de varer i omtrent 2-3 døgn, så straks så lurer du på hva du "sippet" sånn for;-)
Masse hormoner vi damer skal slite med ja.

Kos deg masse i tiden fremover, og God Jul!

[Fantastica]

Jeg er nok litt på tuppa jeg også for tiden, men nekter å vise det for noen ;-)

Ellers syns jeg det er veldig vemodig å tenke på at jeg har tilbrakt min siste barseltid på sykehuset. Vemodig å tenke på at dette er siste babyen min... Snakker om sola så våknet han

[Miriel]

Synes dere virkelig tiden på barsel var koselig?

Savnet bare storebror og sambo jeg da - så ville hjem så fort som mulig.

[TattyTeddy]

Jeg savnet de hjemme veldig..
men det er nok forskjell om det er første babyen eller om det er nr 2/3
Med førstemann var barselstiden helt greit, men de 2 siste gangene har jeg bare lengtet etter å komme hjem!

mest lei meg fordi jeg føler jeg ikke får nok tid til lillesnuppa om dagen. Hun har blitt så stor og flink! Hun er liksom babyen vår ennå hun også, men så må hun være så stor til tider å klare ting selv.

[Frysh]

Hadde ikke trodd det før fødselen,men fødselen var en drømme fødsel og barselsoppholdet var kjempe koselig.
Så tiden jeg fikk oppleve på sykehuset savner jeg også og det er ekstra følsomt fordi det ikke er sikkert jeg får oppleve det igjen.
Deilig å være andregangs å være litt mer "selvsikker" rundt visse ting,fikk ingen barselstårer på sykehuset og skjønte ikke helt hvorfor jeg ikke skulle få det.
Men jeg kan trygt si at de kom når jeg kom til pappaen og storebroren.

Det var rart å være tobarnsmor,ble helt overveldet av følelser når jeg for første gang skulle legge storebroren etter å ha kommet hjem.
Han var så stor og flink,jeg ble helt satt ut...

Kjenner meg forøvrig veldig igjen i dine beskrivelser,er nok helt normalt som de andre over meg sier

[Sannemor]

Du er nå søt da, Modesty! Jeg var hardt rammet av barselstårer med nr. 1 men har slippet unna med de andre. Men når det er sagt så sitter tårene løsere enn ellers.

[Modesty]

......

[Melis_NM]

Jeg hadde ikke noen "Baby-blues" periode sist, men denne gangen var det helt ille. Heldigvis ikke i mange dagene. Jeg er fremdeles lettrørt og øynene fylles av tårer så fort jeg ser noe litt trist eller blir rørt. Dag 3 var det værste for meg. Det var dagen etter at jeg hadde kommet hjem. Vi skulle forberede bursdagen til dagen etter. Jeg skulle hente datteren i barnehagen med knerten på slep, og så skulle vi ut og kjøpe stor jente sko (pensko) og bursdagspresang til pappan før v dro hjem og bakte ostekake. Dette lovet jeg henne før hun dro i barnehagen på morgenen. Så fikk vi beskjed fra sykehuset om at Kristoffer måtte legges inn for behandlin av gulsot. Han måtte i lyskasse over natten. Bare tanken på å måtte skuffe en liten treåring som stod i barnehagen ved porten og ventet på mamma og endelig skulle få vise frem lillebror tok HELT knekken på meg. Jeg gråt og gråt og på sykehuset ble det ikke bedre når jeg måtte sitte i sengen og se på Knerten i lyskassa. Han var så liten og naken og jeg ville bare holde ham.

Det går heldigvis over. Hormonene kommer i lage igjen etterhvert, og da blir alt lettere. Og når det gjelder jordbær... Jeg prøvde meg frem på alt jeg med Anette. Viste seg at eneste hun reagerte på var kullsyre. Ellers spiste jeg løk og kål og skalldyr og alt. Det er lov å glemme seg bort Og jeg er sikker på at alle lurer på om de gjør rett. Selv når de har vært mamma lenge. Det finnes jo dessverre ingen fasit her. Tror du kommer til å bli en helt super mamma!

[Luba]

Jeg vet jeg ikke har noe her å gjøre sånn egentlig, annet enn at jeg har 2 uker igjen til termin og kommer til å bli medlem av Januarklubben!

Med min første, som kom for 3 år siden, fikk jeg skikkelig "Baby-blues" da han var 3 døgn gammel, jeg tror jeg gråt 24 timer i strekk på barsel.
Og det var bare en grunn, eller en ting jeg tenkte på: Jeg så ham for meg som 70-80 åring boende alene i en blokkleilighet uten kone, eller barn og barnebarn som besøkte ham, og jeg trodde jeg skulle dø av sorg. Mannen holdt på å le seg ihjel, men jeg klarte ikke slutte å tenke "tenk om, hvis at"!

Etter den dagen virket det som at hormonene stabiliserte seg, for jeg gråt ikke mer da. Jeg var på barsel, på 5 mannsrom i 6 dager og elsket hvert sekund. Jeg sørget skikelig da jeg skulle hjem, ville ikke hjem! Kunne vært der i ukevis. Så det savnet jeg voldsomt da jeg kom hjem. Fødselen har jeg ikke savnet et sekund og gruer meg nå vannvittig til å føde igjen om et par uker

[Pippa]

"Baby-blues" da han var 3 døgn gammel, jeg tror jeg gråt 24 timer i strekk på barsel.
Og det var bare en grunn, eller en ting jeg tenkte på: Jeg så ham for meg som 70-80 åring boende alene i en blokkleilighet uten kone, eller barn og barnebarn som besøkte ham, og jeg trodde jeg skulle dø av sorg.

Haha...nå lo jeg godt,gitt...akkurat slik tenkte jeg også da storebror kom til verden. Jeg pinte meg nesten selv til å tenke slik gang på gang. Og hver gang stortutet jeg.

Denne gangen gråter jeg hver kveld når jeg legger ned storebror og ser hvor stor han har blitt. Det blir vel fortsatt noen kvelder til med tuting, tenker jeg.

[Modesty]

......

[Luba]

Åh, håper dere ikke satte griller i hodet på meg nå Har ikke lyst til å se for meg Isak som gammel mann uten noen å være sammen med!

Sorry, ikke meningen å gi deg ideer! Ikke begyn å tenk slik, det fører bare til masse

Men det er hormonelt og går over

Nyt disse fantastisk spennende første ukene med din kjære Isak