Hei.
Jeg har en 1 åring og en snart 3 åring som nettopp har skifta barnehage fra en liten en til en større en.
Ett åringen syns jeg går rimelig greit han slår seg i leken med en gang vi kommer inn, men hylskriker når jeg drar.
Storesøster syns det er greit å være sammen på avdelingen for de minste når lillebroren er der, men denne barnehagen er oppdelt etter alder. I den forrige var alle i samme avdeling.
Nå har vi riktignok bare værrt her 1 uke i den nye barnehagen og regner med det tar litt tid å venne henne til denne nye. Men det er så utrolig vondt når hun går å griner hele veien til barnehagen og sitter og klamrer seg til meg mens jeg er der og gråter så fort jeg prøver på noe. Hun kjenner noen av de som jobber der fra før da de har vært vikar i den forrige barnehagen noe som fører til at hvis de er der så klenger hun seg på de. Men kommer vi og det er bare nye så slår hun seg totalt vrang.
Værste er alle de ansatte som bare å sitter å glaner dumt på deg. Gud jeg blir rød av mindre.
Det er en mann i denne avdelingen og min jente har hele tiden vært utrolig skeptisk på mannfolk og nå også her. Livredd han mannen for ingen grunn.
De sier at det går greit når jeg bare drar, men gud jeg går hver dag hjem og griner...fordi det gjør så himla vondt når jeg ser hvordan hun protesterer. Det er ikke ofte hun oppfører seg sånn og dermed så blir jeg så bekymret når dette skjer. Dette har kun skjedd når jeg har prøvd henne hos diverse frisører og alle har gitt opp å prøve å klippe henne. Ellers har hun aldri vært sånn før nå. Hun som elsket å gå i sin gamle barnehage.
Noen andre som har opplevd dette og kan gi meg håp om at det gir seg. Jeg har sagt at blir det ikke bedre etter 1 mnd så vet jeg ikke hva jeg gjør. Da har jeg bare lyst til å flytte tilbake.
Er det noen som har opplevd at sånne ting ikke har gitt seg...???
De andre på barnehagen der er jo så ivirig på å bli kjent med min lille jente.
Sosiale Bokmerker