Ikke familie i nærheten - hvem kan være barnevakt?

[Bea81]

Vi har ikke familie i nærheten, og de vennene vi har her har barn selv og er derfor lite aktuelle å spørre om å passe barna på kveldstid. Det er sjelden vi har behov for barnevakt; som regel holder én av oss seg hjemme mens den andre går på foreldremøter o.l. men noen ganger hadde det vært ok å hatt noen å ty til som kunne sittet her i et par timer på kveldstid.

Dere andre som bor uten familie eller venner som kan være barnevakt; hvordan ordner dere det dersom dere trenger barnevakt? Har dere "passepike" eller benytter dere f.eks. barnevaktformidling?
Er det noen her som har erfaring med bruk av Barnevaktsentralen i Bergen?

Fikk forslag om å henge lapp på nærbutikken om at vi ønsker en ungdom som kan være barnevakt en gang i blant, men jeg sliter litt med å overlate ansvaret for barna over på en tenåring som jeg ikke kjenner...

[Simane]

Kan vennene deres dele seg en kveld, da? Altså han passer egne barn og hun kommer til dere?

Hva med naboer?

Her kjenner vi naboene så godt at jeg fint kunne ha spurt om barnevakt en time eller to.

[lucifine]

I vår bhg hadde de noen som var utplassert et par uker. Jeg la merke til hun ene og at jenta mi var blitt veldig glad i henne så dagen før praksisen var over spurte jeg om hun var interessert i å være barnevakt. Hun svarte ja og nå har vi en pålitelig barnevakt utenom familien. Betaler henne litt godt (litt for godt ) men det er ikke fordi hun er grådig, jeg betaler litt ekstra fordi jeg syntes hun er flink, fordi jeg setter pris på at hun stiller opp, og fordi jeg vil gjeren holde henne interessert selv om det kan gå noen uker mellom hver gang vi trenger hjelp.

[Cinaen]

Nå hun eldste var liten brukte vi barnevaktsentralen, utrolig bra opplegg.
Vi fikk en jente på 17 år, som kom hit noen kvelder før barnevakt kvelden å ble skjent med hun eldsta.
Det kostet litt mere en om det hadde vært en nabo jente, men det var vært det.
Vi betalte timer og kjørte henne hjemme etter endt kveld. Noen ganger sendte vi henne hjem i drosje.
Alle de som jobber for barnevaktsentralen, går i gjenom ett kurs før de blir sendt ut og man for den samme barnevakten hver gang. Hvis det er noen, så er det bare å kontakte sentralen.

[oslo78]

Bruker naboer og venner som også har barn og gjør det samme tilbake.

[Tidl. bruker]

Vi har det også sånn og det betyr i det store og hele at vi så og si aldri har barnefri, og om noen skal noe, deler vi oss. Dvs en forelder drar og en blir hjemme om ungene ikke kan være med.

Å oppdrive en tenåring til å passe barna er lettere sagt enn gjort. Dagens situasjon er ikke sånn som da jeg var tenåring og vi voktet våre barnepasserhus vel for at ingen andre skulle ta dem fra oss. Vi har lett både høyt og lavt i flere år, men å få en tenåring er så og si umulig å få til her. Vi har spurt hele ungdomsskolen, hengt opp lapper, annonsert i avisa og u name it...

Har også tatt kontakt med pensjonistforeninger og kirka vår som har nokså mange aktiviteter for å finne noen som kan passe, men ingen napp.

[Vicmar]

Vi må også bruke venner og naboer. Men nå er vi i den situasjonen at våre venner og naboer er så veldig gravide eller syke eller ha helt nyfødt selv, så da ble det vanskelig når vi ble buden på konfirmasjon uten barn... Løsningen ble en som jobber på mellomste sin avdeling på barnehagen, som vi kommer veldig godt overens med, og som tidligere har sagt at vi bare må spørre om det er noe. Føles veldig trygt å overlate ettåringen til han også, siden han passer han i barnehagen hver eneste dag ellers, så han kjenner han godt. Og størstefrøkna er på alder med hans egne barn, så da har hun ei venninne å leke med hele dagen

[mHm]

Hvorfor kan ikke vennene deres passe barna selv om de har barn selv? Synes det er tryggere å be noen som har barn selv om hjelp enn noen som ikke har barn jeg.
Jeg skal passe niesa mi på 1 mnd i kveld

[Tini 2]

Min bror og kone bor og slik at de ikke har noe familie til å stille opp for seg og de har fått et par av de unge pedlederne i barnehagen deres til å stille opp som barnevakter en gang i blandt mot god timesbetaling. Da har man jo trygge voksne som barna kjenner og stoler på. Så synes det egentlig må være en genial løsning.

[Sukkerrose]

Vi har all familie 70 mil unna, så det sier seg selv at vi sjeldent har familie til barnevakt. Men likevel føler vi at vi er nok ute sammen, og får barnevakt når vi trenger.

Vi bruker litt forskjellig. Vi har noen venner uten barn, men de er faktisk mer opptatt enn de vennene våre med barn. De har ofte studie, jobb, avtaler, fester osv. Mens venner med barn er rolige og har som oftest tid til å hjelpe med å steppe inn hos oss. Da tenker jeg ikke på alenemødre da, men venner vi har som er i par. Da kan jo den ene komme til oss.

Vi bruker også naboer og foreldre til vår datters venner. Denne type barnevakt er da at jenta vår drar bort til dem. Noe som fungerer utmerket! Vi begynte tidlig med denne ordningen, og snuppa var ca.1 år gammel første gang hun sov borte hos noen utelukkende for at vi trengte en kveld/natt uten barn. Og oppover årene blir det bare enklere og enklere. Nå i 6-årsalderen sover hun stadig borte hos venninner/naboer (og det er ikke alle foreldrene vi kjenner sååå godt). Har noen egne barn så syns de ofte det er greit å ha lekekamerater til dem. Jeg har opplevd mødre som syns det er enklere å få gjort husarbeid o.l hvis datteren har en venninne på besøk hos seg.
Men det må jo ikke alltid være overnatting da. Noen ganger hvis vi trenger barnefri på ettermiddagstid, så kan snuppa bli med noen andre barn fra barnehagen hjem og så blir hun der noen timer. Så henter vi henne ved leggetid igjen.

Vi har også benyttet oss av fremmede barnevakter. Vi har hengt opp lapp på butikken og etterlyst, og fått noen svar. I forkant så snakker vi selvsagt med vedkommende på telefon, og avtaler et møte. Et kort og enkelt møte der vi får hilse på personen, og litt "observering" av personen sammen med datteren vår. Man har såpass fornuft og magefølelse at man merker om det er noe bra eller ikke. Så prøver man kanskje en gang med en ettermiddag, og får da svar fra barnevakten etterpå hvordan det har gått, og evnt også fra barnet selv hvis det er stort nok. Man kan øke på sånn her barnevakt med mer og mer tid etterhvert. Det er mange ungdommer o.l som ikke har helgeplaner, så mange vil være tilgjengelig for å sitte hjemme hos dere fra f.eks kl.19-03 en kveld. Noe som gir dere mulighet til å være med på festlige lag som et par sammen. Jeg satt masse barnevakt fra jeg var 10-16 år på slike intervaller. Og vi var fornøyd med den 15-åringen vi hadde en stund.

[Tidl. bruker]

Hvorfor kan ikke vennene deres passe barna selv om de har barn selv? Synes det er tryggere å be noen som har barn selv om hjelp enn noen som ikke har barn jeg.
Jeg skal passe niesa mi på 1 mnd i kveld

Er de ikke intr, er de ikke intr. Ikke stort å gjøre med det, antar jeg?

[Bea81]

Hvorfor kan ikke vennene deres passe barna selv om de har barn selv?

Det går vel mest på at jeg ikke har lyst å mase på dem om å komme hit og passe mine barn når de har hendene fulle med sine egne barn..

Mulig jeg kan forsøke å henge en lapp på butikken her og se om noen vil være barnevakt en gang i blant. Takk for svar folkens!

[millact]

Jeg trengte barnevakt forleden (er alene) og spurte da naboparet siden de har tilbudt seg å hjelpe til. De stilte villig opp og det gikk supert, så kommer til å spørre dem igjen.

[Bea81]

Jeg trengte barnevakt forleden (er alene) og spurte da naboparet siden de har tilbudt seg å hjelpe til. De stilte villig opp og det gikk supert, så kommer til å spørre dem igjen.

Veldig greit når man kan spørre naboene! Vi har et barnløst ektepar som naboer, men jeg får meg ikke til å spørre dem, og de har ikke tilbudt seg heller. Men nå har jeg sendt en mail til Barnevaktsentralen, så jeg håper de kan hjelpe oss der!

[linsa]

Til dere som sliter med barnevakt vil jeg anbefale litt å se på annonser på nettet om INGEN ting annet har virket (naboer, venner, bekjente, lapper på kjøpesentre osv)
Jeg kom selv over noen som mer eller mindre var på jakt etter barnevakt i sommer. Jeg tok kontakt med dem og etter en prat på tlf ble vi enig om å treffes hjemme hos dem. Det har gått veldig fint å bli kjent med barna, og foreldrene har hatt sin første kveld uten barn )) Jeg har vært kjempehelig med familien, og de er utrolig hyggelige og vi har en god kjemi. Jeg vil anbefale dere som sliter å rett og slett prøve. Dere merker fort hvordan personen er og dere merker på barna etterhvert om de trives sammen med henne (eller han for den saks skyld!). Ta det steg for steg, så ser dere hvordan det går Masse lykke til uansett!

[Niobe]

Jeg er med glede barnevakt for venners barn, får samme service tilbake. Det er litt synd om man skal være så redd for å bry andre, at ingen i grunn får vist interesse og omsorg.

[Maya1972]

Nå er vi i den situasjonen at vi har så store barn som kan være barnevakt: men hadde samme problemet tidligere.
Har løst det på flere måter:
* byttelånt barn med vennepar i samme situasjon: en natt/helg hos dem - samme tilbake en annen gang
* spurt barnas venner sine foreldre om barnet mitt kunne få overnatte og videre om de kunne levere i barnehagen (5 åring som var trygg på vennen og foreldrene hans)
* naboer med barn: kan fint spørre dem: for en annen gang trenger de tjenesten tilbake
Jeg ville ikke spurt noen uten barn: men det er sikkert fordi jeg ikke har funnet det naturlig å spørre noen da jeg ikke kjenner noen godt nok som bor i nærheten.
En venninne av meg har en barnløs nabo som hjelper henne: hun er strålende fornøyd med å få være reservetante da hun ikke klarer å få egne barn.
Da jeg var 12-18 år var jeg selv barnevakt for andres barn; men har ikke hatt samme behovet tidligere da jeg er en hjemmekjær person.