Hvor mange er det som enda har svært, svært lite ord?

[Tidl. bruker]

Ja, det lurer jeg på. Hvor mange andre er det som har barn som sier veldig, veldig lite?

Minsten hadde ca 20 ord da han ble 2 år, nå er han 2 år og 5 mnd og har vel ikke stort mer enn kanskje toppen 30-40 ord nå, de er utydelige og ofte bare vi foreldre som skjønner de. Han setter ikke sammen to og to ord heller. Ikke er han veldig opptatt av å herme eller ta etter ord heller.

Men, han har heldigvis en ok forståelse. Han ser altså ut til å følge vår eldstes fotspor som var uvanlig sein og i dag sliter litt med innlæring på skolen, og ikke mellomste som prata som en foss veldig tidlig og kunne starta på skolen et par år før tida Eldste har aldri eksplodert i talen, men det kom smått og seint akkurat som med yngste i huset.

Hvem andre er det som ligger på omtrent samme nivå som gutten vår nå - om det i det hele tatt er noen?

[Tidl. bruker]

Jeg veit jo at minsten er uvanlig sein, men er det virkelig ingen andre som har barn som er like seine i praten?

[anna07]

Jeg har aldri meldt meg inn i noen "klubb" men vil gjerne svare allikevel Vi har en gutt født våren 09 og han er treg med snakkingen. Har ca 20 ord, halvparten av ordene bruker han daglig, de andre ordene har han kun sagt et par ganger og gjentar foreløpig ikke igjen (uttalelsen var helt ren og tydelig, og flere av dem kom uoppfordret). I tillegg til de faste ordene sine, babler han mye mer nå enn på vårparten og det er tydelig at han øver veldig på å si nye ord.

Jeg stresser ikke så veldig, prøver iallefall men klart det ikke er så kjekt når andre kommenterer at han prater lite. Heldigvis har han veldig god språkforståelse, det har han alltid hatt. Han følger alle instrukser og vi har måttet snakke i koder i månedsvis hvis det er ting vi ønsker han ikke skal få med seg.

Håper det løsner når han kommer i barnehagen nå.

Hadde vært interessant å høre hvordan andre 09-vårbarn er med pratingen.

[Timar]

*Poff*

[Tidl. bruker]

Jeg synes det er fint om vi klarer å holde fokus på barn som snakker lite fremfor hvordan barna snakker generelt sett.
Tråden er laget fordi det er et tema som er sårt. Jeg unngår bevisst tråder om barn som er på alder med mitt yngste hvor det er tema om hvor mye de snakker, nettopp fordi vi har det stikk motsatt og det er faktisk sårt å lese om andre barn som har masse ord og til og med snakker i setninger.

[Timar]

Jeg synes det er fint om vi klarer å holde fokus på barn som snakker lite fremfor hvordan barna snakker generelt sett.
Tråden er laget fordi det er et tema som er sårt. Jeg unngår bevisst tråder om barn som er på alder med mitt yngste hvor det er tema om hvor mye de snakker, nettopp fordi vi har det stikk motsatt og det er faktisk sårt å lese om andre barn som har masse ord og til og med snakker i setninger.

OK, beklager.

[Tidl. bruker]

OK, beklager.

Den er grei

For meg blir det litt som å lage en tråd om hvor lite mitt barn sover og så kommer andre og snakker om deres barn som sover natta gjennom når vi sliter. Jeg regna forøvrig ikke med en masse svar heller, da jeg er fullt klar over at vårt yngste barn ligger i ytterpunktet av hva som er normalt seint Det er helt greit at han ikke ligger på gjennomsnittet, men når han nå er 2,5 år gammel og nesten ikke prater og har så få ord som bare vi skjønner, er det klart det er sårt når andre barn som til og med er mindre både kan telle, sette sammen ord og til og med snakke i setninger. Ikke fordi han skal prestere, men det handler om å kommunisere og bli kjent med sitt eget barn på en annen måte.

Når jeg tenker tilbake, var storebror 4 år før han snakka i setninger og så de fleste forstod ham. Mellomste derimot var kjempetidlig ute.

[Timar]

Jeg skjønner at dere savner å kunne kommunisere med ham. Men hvis han forstår alt dere sier, så går det sikkert fort når det først løsner, tror du ikke? Han er i tillegg veldig tidlig ute motorisk, så vidt jeg har skjønt? Mener å ha lest at ungene ofte er tidlige enten språklig eller fysisk?

[<Karma>]

Snuppa var ganske sent ute. Husker ikke akkurat hvor mange ord, men det ble nevnt i barnehagen at hun ikke sa så mye. Hun forstod jo mye mer enn hun kunne formidle, og derfor gjorde de ikke noe med det.
Nå er hun litt over 3 år og snakker mye mer. Bare de siste 5-6 mnd har hun virkelig kommet seg... det ble liksom et "pang".. Tror nok han har ordene lagret til "en bedre anledning".

[Tidl. bruker]

Jeg skjønner at dere savner å kunne kommunisere med ham. Men hvis han forstår alt dere sier, så går det sikkert fort når det først løsner, tror du ikke? Han er i tillegg veldig tidlig ute motorisk, så vidt jeg har skjønt? Mener å ha lest at ungene ofte er tidlige enten språklig eller fysisk?

Jeg forventer egentlig ikke at det går fort når det først løsner, eller at vi vil oppleve det berømte "løsne". Med storebroren gikk det bare tregt uten noen løsning i språket, det gikk tregt, men veldig sakte fremover. Og skjer det et pang så er jo det kjempeflott, men jeg forventer det egentlig ikke siden han er sin bror opp av dage og å vente på at det løsner ikke er ok å vente på når det aldri skjer, eller i alle fall virker som om det aldri skjer.

Storebror sliter på skolen, så jeg regner med det er samme greia med minsten. Alle tre var veldig tidlig ute motorisk, også mellomsøster som snakka fryktelig tidlig. Dette henger nok mer sammen med skolegreiene til eldste enn andre ting, tror jeg. Han har ikke påvist dysleksi, og jeg tviler på at han har det, men det at farssiden har hatt 100% arvelighet på dysleksi gjør nok sitt med det seine språket og også hvordan skolearbeidet går.

[nenoda]

Skjønner at det er vanskelig når det går seint med språket, Berta. Jeg har særdeles lite erfaring på området, men min bror sa ikke et kløyva ord før han ble 3. Mamma hadde han til og med med til legen uten at de fant noe. Pappa hadde slitt hele oppveksten med dysleksi og falt ut av alt som het skole. Det var ingen enkel diagnose på 50-tallet og han ble tidlig stempla som dum dessverre. De var nok fryktelig bekymra, men språket kom nå etterhvert og han har aldri hatt noen problemer med verken skole eller språk siden (det være seg norsk eller andre språk).

Du vet jo like godt som noen hvor forskjellig barn utvikler seg, men skjønner at det ikke er så enkelt når det går litt seint på noen områder. Det sosiale tror jeg nok ikke du trenger å bekymre deg for. Ser jo åssen ungene her i gata kommuniserer (både med og uten ord) og tross alt er det mest non-verbal kommunikasjon når de leker sammen.

Lykke til iallefall!

[minimum]

Vi har det litt på samme måten. Har vært og sjekket hørsel på ønh, men ikke noen klare indikasjoner på dårlig hørsel funnet.
Nå er han nok litt lenger fremme enn din gutt, men det er først i den siste tiden han klarer gjøre seg forstått verbalt hos andre. Han har en del ord, og snakker i setninger, men mange egne ord, ureine ord.
Vi har sett en raskere fremgang nå i sommer og forventer vel egentlig at det fortsetter rask fremover nå mot 3-årsdagen. Men vi får se.
Storesøster var heller ikke tidlig med å prate, dog ikke så sen, og sliter litt på skolen. Lesing går bra, men matematikk er verre. Resten går vel så der...

[Lene-mor]

Guttungen her er ganske på linje med din, han er 2,5 nå.
Han babler som en foss, men det er få forståelige ord og mange ord som bare vi forstår.
Han setter dog sammen noen ord, den mest vanlige er "kjøre bil" og "pappa kjøre bil",
og for et par uker siden klinka han til med "pappa fange meg".
Men utover det er det sjeldent to forståelige ord etterhverandre.

Forståelsen derimot har alltid vært veldig god, er sjeldent han virker usikker når vi snakker til han eller spør om noe. Hørselen er det heller ikke noe i veien med. Og han gjør seg som regel forstått via kroppspråk, peking og de få ordene han har.

Men jeg skulle gitt mye for å forstå hva han egentlig sier for noe de gangene han babler i vei i bilen, ved matbordet eller ved leggetid.
Litt sårt et det også når jeg treffer på det yngre barna på avdelingen i barnehagen som har et langt større ordforråd og prater i setninger.

Så jeg går egentlig bare å venter på at det skal løsne slik "alle" sier at det kommer til å gjøre, men hvem vet hvor lang tid det tar.

[Tidl. bruker]

Minste følger i eldste sitt mønster nå. Han har begynt å bli utagerende mot andre i frustrasjon over at han ikke klarer å kommunisere med andre både store og små barn. Sånn var eldste også frem til det begynte å løsne mot 4 års alder.

[A&J]

Jeg sniker litt inn her, lillefrøkna mi ble 2 i juni, og snakker lite. Har stor forståelse, men klarer ikke å uttrykke seg.
Hu har vel kanskje mellom 10 og 20 ord hun bruker. Noen klare, noen bablende.
Sa ikke mamma før hu var 2.
Har bestilt time hos ØNH for å sjekke om det kan være noe fysisk som ødelegger språket...
Skjønner du er bekymret, er det selv også og bruker mye tid og tanker på det.

[Kel1]

Min lille er heller ikke det som ligger lengst fremme i språk men han harbedret seg mye i løpet av sommeren. Han har nå gått fra nesten taushet til åkunne snakke setninger på 3-4 ord + at han har et relativt greit ordforråd. Jeghar ikke talt antall ord.

Siden han er veldig aktiv har jeg fokusert mye på å lære ham språk gjennomaktivitet + de lekene har er mest interessert i. Her er noen eksempler på hvajeg gjør/har gjort:

- Pleide å si "tap på sko", "ta av sko", "ta pålue" etc. hver gang jeg kledde av og på ham. Jeg begrenset meg til sko,lue og sokker. Etter å ha holdt på med dette i 2-3mnd begynte han selv å sisko, sokker og lue.

- Han er veldig glad i biler så det lærte han fort, deretter lærte han å si"dekk". Så på vei fra butikken og hjem var det stadig vekk entålmodighetsprøve å stoppe for hver gateparkerte bil slik at han kunne få pekeog si "bil" og "dekk" for hver eneste bil

- Jeg hadde en del enkle bøker liggende fremme og lot ham selv bestemme nårhan ville begynne å lese. Mange av bøkene hans er aktivitetsbøker med flikersom han skal løfte på og se hva som er bak. På siden av boken finner man igjendisse bildene og når man trykker på dem kommer det lyder. Han er spesielt gladi Rorry boken sin.

-Etter en tid med slike bøker har vi gått over til litt mer "avanserte" pekebøker og er spesielt fornøyd med noen bøker med en figur som heter Kokos. Disse bøkene har bilder av 4-5 ting på kanten av hver side og barnet skal finne hvor i "bokbildet" disse tingene er.

- Når for tiden holder jeg på å lære ham navn på kroppsdeler. Jeg tar påfoten hans og sier "fot", på leggen og sier "legg", påkneet og sier "kne" og på låret og sier "lår". Pt har hanlært seg fot og legg.

Jeg er i grunnen svært konkret når jeg lærer ham språk og fokuserer mer påenkeltord enn setninger. Jeg lærer ham bare noen få ord om gangen og bruker myepekebøker.

Når det gjelder bøker så har jeg brukt mye tid på å finne gode bøker sompasser akkurt til hans nivå. Jeg er spesielt fornøyd med en pekebok med masseting som har moderne og tidsriktige bilder.