September<3 fra SM her, fikk ikke lov til å ha med < i brukernavnet mitt så ♥ ble byttet ut med Love
Jeg har fått en liten fantastisk jente som ble en måned i går, og i går fikk jeg det første smilet, helt utrolig herlig ♥
Jeg hadde jo håpet på at jeg skulle få oppleve en vaginal fødsel, men slik gikk det ikke. Under greys tirsdag den 13 begynte vannet å gå, vi pakket tingene våre og tuslet bort til føden. Jeg ble liggende til observasjon siden det var farge på vannet, mens mannen gikk tilbake på hotellet.
I løpet av natten hadde jeg noen uregelmessige rier, men ikke the real thing. Jeg fikk sove litt innimellom, men kl åtte fikk jeg ikke sove mer på grunn av frostanfall. Feberen ble sjekket og den var 37.8. Mannen kom med en del bagasje kl ni, og jeg kjente at feberen var på vei oppover, mannen gikk tilbake til hotellet for å hente resten av bagasjen (blir en del når man skal bo to uker på hotell og en uke på sykehus). Mens mannen er på hotellet andre gang finner jeg ut at det går mot KS. Mannen kommer tilbake, og blir nok litt forferdet over å komme tilbake å se meg gråtende, jeg var nok litt skuffet der og da.
Vi får beskjed om at det er en før oss, så er det vår tur. Jeg får et nytt frostanfall tiltross for at jeg har fått paracet. Feberen blir sjekket og den er 39.2, noe som ikke er så utrolig mye, men jeg var blitt veldig slapp og klarte ikke å holde fokus i samtalene. Dette gjør at fødselslegen slår alarm og beordrer KS med en gang. Jeg blir enda mer frustrert fordi jeg tenker at nå må jeg i full narkose og mannen får ikke lov å være med inn. Heldigvis ble ikke dette tilfelle, jeg fikk spinalbedøvelse og mannen fikk være med. Det ble en veldig fin og rolig forløsning, med utrolig dyktige og koselige folk rundt oss. Det var helt utrolig å få den lille nydelige jenten opp på brystet.
Jeg ble trillet til oppvåkningen, og mannen og bebisen fikk være med. De var hos meg i en time før de gikk videre til nyfødtavdelingen. Her måtte hun ligge i fem dager for å få penicillin, hun ble aldri sikkelig syk av infeksjonen om kom seg raskt. Vi fikk også ha henne på permisjon og mate og stelle henne selv, men det var allikevel vanskelig å gå i fra henne på kveden.
Jeg brukte lengre tid på å komme meg fra infeksjonen og vi måtte være på Riksen en uke og jeg var vel syk i en uke etter det. Men nå begynner energien å komme tilbake selv om søvnen er så som så.
I denne uken fikk jeg et brev fra Riksen hvor det står at grunnen til infeksjonen vår mest sannsynlig er streptokokker type B. Dette er noe som er naturlig i bakteriefloraen til 30% av alle kvinner. 50% av barna blir smittet under forløsning, men bare 1/1000 blir alvorlig syke en til tre dager etter fødsel. Hun unngikk nok å bli alvorlig syk fordi de gav henne penicillin fra dag en.
Føler ting begynner å gå seg litt til her hjemme. Hun spiser godt og har gått opp et kilo fra fødselsvekten på 2675g. Jeg koser meg masse med den lille herligheten min ♥
Takk for all støtten dere gav meg på SM
Sosiale Bokmerker