Ting går ikke så vedig bra om dagen synes jeg. Gutten min sliter med å få sove på dagen, noe som gjør at han blir overtrøtt og da er han ikke lett å hanskes med. Han hylskriker, nekter å ta smokken og nekter plent å roe seg. Ingenting funker! Sambo blir sur, og jeg blir stressa fordi jeg vet at sambo blir sur. Det merker nok lillen, og da roer han seg ihvertfall ikke. Kjenner jeg blir stressa så fort han sutrer litt, da tenker jeg at nå er det i gang! Tenker så masse, hva om han egentlig ikke er trøtt da, og bare vil være oppe? Føler at jeg ikke kan tolke noe av det han prøver å nå frem med, og at jeg er en elendig mor som bare stresser seg opp over "ingenting". Men når han begynner å sutre pleier han som oftest å være trøtt, for øynene faller sammen, han finner bare ikke roen. Slik er det nesten hver eneste dag, mens natta går stort sett fint, selv om han våkner mellom 03 og 06 og vil helst stå opp da. Har det ikke så bra med kjæresten heller. Synes bare det blir krangling og uenighet, og han blir sur og sint når lillen skriker for mye. Han har sagt mye dritt til meg også, så jeg lurer på om jeg skal dra, føler at det her ikke går i lengden når man begynner å føle seg kvalm og uvel i hele kroppen. Men så ber han jo som oftest om unskyldning seinere, og jeg tilgir, for jeg er jo glad i han, og vil jo gjerne prøve, men det virker som han ikke har tolmodighet til barn i det hele tatt. Han har aldri slått, så det er sagt. Mange som sikkert kan tenke det.


Svar med sitat
kom juni 09 





Sosiale Bokmerker