Hei
Jeg er ei gift dame på 36, med to barn. Har vært ilag med mannen min i 14 år.
Jeg er glad i han, men har aldri vært stupforelsket i han. Vi kysser så og si aldri. Har sex, men det liksom litt mekanisk.
Han er grei å samarbeide med og tar ansvar mht barna, og kan å oppføre seg blant folk. Men han ser ikke meg. Sitter med pcen/tven/telefonen hele tiden og vi snakker nesten ikke sammen. Han er konfliktsky og det er alltid opp til meg å ordne opp i forholdet.
Han er også veldig sta og autoritær.Det er han som skal ha siste ordet. Føler det ofte som om jeg maser på "pappa". Familien hans virker oppsatt på å trykke meg ned. De bor nært oss og det har vært en mare hele tiden jeg har bodd her. Har til og med snakket med legen min om det. Jeg har gitt opp livet litt kjenner jeg. Trøstespist og gått opp 15 kg. Jeg er kreativ og lettsindig, han er økonomisk og tungsindig...
Det er så mye jeg må glemme fordi jeg er sammen med han...
Barna holder meg her. Skal jeg la det skure, eller gjøre noe med det? Har prøvd utallige ganger å snakke om det. ..
Sosiale Bokmerker