Er det vanlig....

[SpetakkelRandi]

at små babyer ikke vil sove alene?

Har jeg bare vært utrolig heldig første gang med en jente som sov alene i sengen sin fra natt 1? Eller er mitt andre barn unormalt klengete..?
Jeg er avhengig av å sove alene i sengen min. Liker ikke dele seng med barna så langt det ikke er noe spesielt som sykdom, natt mating eller lignende.. Men småen vil helst sove oppå meg.. dag og natt. går greit og sove alene på kveldstid, da sovner han på meg og jeg legger han ved siden av meg i sofaen til jeg skal legge meg, (vurderer å begynne å legge han inni sengen sin i stedet siden han sover i strekk om kvelden, men syns det er litt tidlig enda..)
også flytter jeg han over i sin seng når vi legger oss, og han sover der fram til første nattmåtid. etter det vil han sove oppå meg mens jeg sitter. noe jeg ikke syns er veldig behagelig da jeg helst liker å ligge og sove..

på dagtid sover han foreløbig greit mens vi er ute og triller, men hjemme så sovner han kun oppå meg og jeg prøver gang på gang å legge han fra meg men han våkner som oftest kort tid etter...
har han derfor mye i bæresjalet men vil jo helst at han skal sove for seg selv sånn at dette ikke blir en dårlig vane om 6 mnd f.eks..

er dette normalt og vanlig for babyer eller??

[Ida og Isak´s mamma]

Sånn har begge mine vært. Med storesøster så måtte vi avvnede henne med denne sove oppå mamma vanen når ho var ca 2 måneder. Det gikk ganske greit. Med lillebror så gikk det over av seg selv etter ca 3 måneder. Han var imidlertid ikke sånn før han var et par uker gammel.

[Hulda]

Ja, det er vanlig.
Alle mine har vært slik.

Ikke så rart egentlig, de har ligget trygt inne i magen i 9 mnd.. Så plutselig må de være helt alene, uten trygge varme mamma.

[Linux]

Lillemann var også slik. Nå er han drøyt 9 uker og det begynner å hjelpe. De få gangene han sover oppå meg nå så er det bare kos!

[Lita84]

Jada, samma greie her..Ungen sov på meg i ukesvis, kan trygt si man blir trøtt Så skjønner deg godt (for min del var det å sove slik eller å ikke sove, så da ble alternative å sitte med henne på magen/brystet). Skulle gjerne gitt deg masse gode råd for hvordan du kan "avvenne", men det ble liksom aldri avvent hos oss.. Her ligger hun sammen med oss enda (ikke OPPÅ meg altså ).

Men de tankene jeg hadde på den tida var noe som: Okei, nå har jeg en unge her som ikke helt får til å sove, vet ikke når den skal sove lenge og dypere osv..det viktigste blir først og fremst å få den TIL å sove (ungen vår sov jo nesten aldri mer enn 5 minutter i slengen ), så fikk jeg deale med å sove i egen seng, og sovne av seg selv etterhvert.. Og slik ble det. Vel, først var det et år med at jeg, som ammer, ilte inn og puppet henne videre til å sovne de 10 gangene hun våknet. Noen dager lå jeg der inne i evigehter føltes det som..Hele kvelden kunen gå med til å få henne til å sovne. Etterhvert, når hun ble litt eldre og ikke krevde mat så mye la jeg henne alene når hun sovnet, jeg hadde skrudd av langsida på sprinkelsenga og satt den atmed vår slik at jeg i det minste slapp å ligge på siden oppå armene mine på kanten hele natta Slik ble det en stund, og etterhvert ble det jo rutine på at man sov på natten, og hadde mer våkentid på dagen (ikke omvendt ). ikke optimalt, men da var nå døgnrutinen på plass..

Nå har vi styra MYE med søvn her, så det er jo egentlig INGENTING å anbefale..Hun la seg i sin seng fra hun var halvannet år..og sovnet av seg selv etter det. Nå går det som en drøm, men hun våkner fortsatt i løpet av natta og kommer i vår seng (prøver å avvenne akkurat den biten, begynner å bli litt tungt..).

Men det ble bedre, faktisk så mye bedre at jeg vil ha flere unger Det hadde jeg ikke trodd for et halvt år siden

Sender masse sympati din vei! Slitsomt til tusen når det står på..Lykke til,vet alt om det der - og hvor håpløst alt kan føles!