Hvordan skal vi "takle" dette??Tips?

[Ellen80]

Har ei jente på ca 9,5 mnd. Tror hun er i en fase hvor seperasjonsangsten har gjort seg gjeldene. På dagtid protesterer hun når vi går i et annet rom en hvor hun oppholder seg. Greit nok det.
Men så gjelder det soving da...Her er det akkurat likt. Hun godtar ikke at vi går ut av rommet når hun skal sove, hun protesterer skikkelig. På dagen så går det jo, litt slitsomt både for meg og henne fordi hun bruker veldig lang tid å falle til ro og sovne.
Natten er jo et kapittel for seg selv. Aner ikke hvordan vi skal løse dette. De gangene hun våkner på natten så godtar hun ikke smokken lenger. Tidligere var det bare å gi smokk om hun våknet eller litt melk og så sovnet hun igjen.
Men det er den samme oppførselen på natten også, hun hyler når jeg går fra henne igjen. I natt tok vi henne inn på vårt rom igjen (i egen seng) og hun våknet og styrte på en stund før hun klarte å falle til ro. Nyttet ikke å bare holde henne i hånden eller hysje,prate rolig. Hun måtte se meg...

Noen gode tips om dette?? Mener hun er redd for at vi skal gå vekk som gjør henne urolig og ikke noe annet siden hun er slik på dagen også.
Vet det er en periode, men hvor lenge varer det som regel?? Vil liksom ikke gi henne nye "uvaner" som å ligge hoshenne være hos henne hele tiden når hun skal sove pga vi venter en til om 3 mnd. Men klart jeg kan ikke la henne gråte slik det orker jeg heller ikke..

[Ariana]

Sukk, høres kjent ut. Snuppen her var det også å gi smokk eller flaske så sov han videre. nå er han våken rundt 00.30 hver natt og sovner ikke igjen av smokken, han er drimot lys våken gjerne 1 time..ligger å kaster ut smokken og rooooper på oss. Så er det flaske igjen i 4-5 tia...og morran før 07har begynt å legge meg før 21 jeg nå for å få søvn...

siden dere venter en til snart skjønner jeg dette blir slit. prøv ivertfall å ikke ta henne inni senga deres. hva med å ha en madrass ved siden av hennes seng? har du prøvd det?

[Niobe]

I de periodene hvor poden (nå 2,5 år) har trengt mer trygghet, så har han fått den. Vi har sittet inne hos ham til han har sovnet, og vi har latt ham være hos oss på natten. Det har uansett ikke vært snakk om veldig lange perioder, toppen noen måneder. Han er jo fremdeles ikke mer enn 2,5 år, så lenge kan det liksom uansett ikke ha vært!

Han hadde særlig en periode før ettårsalderen, og nå før toårsalderen. Så har det gått seg til litt etterhvert. Nå sovner han stort sett av seg selv, etter at vi har sunget godnattsanger. Fremdeles hender det at han ber oss være på rommet hans til han har sovnet, og da er vi det. Jeg synes egentlig ikke det er så mye forlangt.

Før vi vet ordet av det er han tenåring, og nekter oss å være på rommet hans i det hele tatt...

[Ellen80]

Opprinnelig postet av Niobe

I de periodene hvor poden (nå 2,5 år) har trengt mer trygghet, så har han fått den. Vi har sittet inne hos ham til han har sovnet, og vi har latt ham være hos oss på natten. Det har uansett ikke vært snakk om veldig lange perioder, toppen noen måneder. Han er jo fremdeles ikke mer enn 2,5 år, så lenge kan det liksom uansett ikke ha vært!

Han hadde særlig en periode før ettårsalderen, og nå før toårsalderen. Så har det gått seg til litt etterhvert. Nå sovner han stort sett av seg selv, etter at vi har sunget godnattsanger. Fremdeles hender det at han ber oss være på rommet hans til han har sovnet, og da er vi det. Jeg synes egentlig ikke det er så mye forlangt.

Før vi vet ordet av det er han tenåring, og nekter oss å være på rommet hans i det hele tatt...

Hadde det ikke vært for at vi venter en lillebror om 3 mnds tid, så hadde jeg ikke hatt noe imot å brukt lengre tid, altså være hos henne.
Men å få henne å sove på dagen kan ta evigheter. Hun kan styre opptil en time, og hvis hun blir vant med dette da?
Hun er helt krakilsk. Kan ikke gå lenger vekk enn et par meter før hun hyler noe besatt etter meg. Får ikke noe gjort lenger på dagen, å gå på do alene kan jeg se lenge etter.

Hadde hun bare godtatt å sove uten at jeg må ligge ved siden av henne så skulle jeg ikke ha klaget.
Husker at storebror også hadde en periode hvor han ikke godtok at jeg gikk fra ham alene. Men å legge ham var ikke noe problem. Hun hyler noe helt inni hampen har aldri grått på den måten før. Får jo vondt i meg. Hun blir rolig med engang jeg kommer, men begynner å leke og vil ikke sove før hun styrt på en times tid....

[Kavring]

Opprinnelig postet av Ellen80

Hadde det ikke vært for at vi venter en lillebror om 3 mnds tid, så hadde jeg ikke hatt noe imot å brukt lengre tid, altså være hos henne.
Men å få henne å sove på dagen kan ta evigheter. Hun kan styre opptil en time, og hvis hun blir vant med dette da?
Hun er helt krakilsk. Kan ikke gå lenger vekk enn et par meter før hun hyler noe besatt etter meg. Får ikke noe gjort lenger på dagen, å gå på do alene kan jeg se lenge etter.

Hadde hun bare godtatt å sove uten at jeg må ligge ved siden av henne så skulle jeg ikke ha klaget.
Husker at storebror også hadde en periode hvor han ikke godtok at jeg gikk fra ham alene. Men å legge ham var ikke noe problem. Hun hyler noe helt inni hampen har aldri grått på den måten før. Får jo vondt i meg. Hun blir rolig med engang jeg kommer, men begynner å leke og vil ikke sove før hun styrt på en times tid....

Jeg skjønner ikke hvorfor det er noe problem for deg å være der selv om du skal føde et barn til om 3 mnd?
Skal hun straffes for det?

Hos oss var det sånn rundt juletider, han var fikk helt anfall hvis han ikke så oss. (meg)
Det tok faktisk to mnd, det har vært 'bra' i noen uker nå.
Ikke på dagen, det gikk over i januar, men om natten.
Vi flyttet sengen tilbake til vårt rom, og etterhvert tilbake til hans igjen. Hvis han våkner på natten nå og er våken lenge, drar jeg bare frem en madrass og legger meg der.

Må si meg enig med Niobe.
Trenger de trygghet skal de få det. Separasjonsangst er vanlig i den alderen, men går over.

[Kavring]

Og hvis hun begynner å leke som du skriver, ville jeg tatt bort lekene i sengen.
Ikke hatt på noe særlig med lys, og lagt henne ned- gang på gang.
Mens du er der selvfølgelig.

[Ellen80]

Opprinnelig postet av Kavring

Jeg skjønner ikke hvorfor det er noe problem for deg å være der selv om du skal føde et barn til om 3 mnd?
Skal hun straffes for det?

Hos oss var det sånn rundt juletider, han var fikk helt anfall hvis han ikke så oss. (meg)
Det tok faktisk to mnd, det har vært 'bra' i noen uker nå.
Ikke på dagen, det gikk over i januar, men om natten.
Vi flyttet sengen tilbake til vårt rom, og etterhvert tilbake til hans igjen. Hvis han våkner på natten nå og er våken lenge, drar jeg bare frem en madrass og legger meg der.

Må si meg enig med Niobe.
Trenger de trygghet skal de få det. Separasjonsangst er vanlig i den alderen, men går over.

Et problem er det ikke nå, så tror du kanskje tolker meg litt feil, eller jeg skriver litt utydelig. Det som jeg tenker er at jeg føler egentlig ikke at jeg kan la henne gråte slik hun gjør, gjør jo vondt i mammahjertet. Men er frykter at hvis jeg lar henne bestemme dette så kan jeg gi henne nye "uvaner", vaner som hun ikke har hatt behov for. Du skriver dette varte i et par mnd hos dere men har vært ok noen uker. Grunnen til at jeg bekymrer meg over dette nå er at hvis dette varer noen mnd, hvordan skal det gå med meg alene med nyfødt og henne som ikke vil sove uten at mamma holder i hånden. Hun skal være hjemme med oss.

Ang å leke, så har hun ingen leker, bare mamma, og mamma er jo morsom å leke med Eller så skal hun dra i alt hun ser, dyne, pute (må jo ligge med henne i vår seng noe jeg heller ikke liker, redd for at hun skal dette ut..).

Vet at sep.angst er vanlig i den alderen hun er i nå men håper bare at det ikke drøyer altfor lenge mtp vaner som hun kan få når den nye gjør sitt inntog... Derfor skrev jeg et innlegg ang dette her med søvn fordi det er jo først og fremst soving som blir litt problematisk når hun trenger med der hele tiden. Håpet noen hadde noen gode tips for å løse dette på best mulig måte.
Ang å ligge på madrass på rommet hennes nytter ikke fordi hun må se meg, nytter ikke å snakke rolig, stryke fordi hun må se at jeg er der...
Altså jeg må ligge ved siden av henne og helst så nært som mulig Ikke lett det med en gravidmage..

[Niobe]

Opprinnelig postet av Ellen80

Hadde det ikke vært for at vi venter en lillebror om 3 mnds tid, så hadde jeg ikke hatt noe imot å brukt lengre tid, altså være hos henne.

Hun vet jo ikke at du er gravid, og at hun får en lillebror om tre måneder. Så det kan hun (dessverre) heller ikke ta hensyn til. At det er såpass ekstra styr å bli gravid med neste mann så tidlig, tror jeg nesten ikke man kan annet enn å forvente..? Om dere velger å "takle" henne på en annen måte enn ellers av den grunn, det er jo deres valg, men da ville jeg vært forberedt på at det igjen kan få konsekvenser, f eks. i form av at det kan ta lenger tid for å henne å bli trygg på natten?

Opprinnelig postet av Ellen80

Men å få henne å sove på dagen kan ta evigheter. Hun kan styre opptil en time, og hvis hun blir vant med dette da?
Hun er helt krakilsk. Kan ikke gå lenger vekk enn et par meter før hun hyler noe besatt etter meg. Får ikke noe gjort lenger på dagen, å gå på do alene kan jeg se lenge etter.

Det er helt normalt at de er ekstra klengete i den alderen, men jeg skjønner jo at det er tungt å være gravid samtidig...

Opprinnelig postet av Ellen80

Hadde hun bare godtatt å sove uten at jeg må ligge ved siden av henne så skulle jeg ikke ha klaget.
Husker at storebror også hadde en periode hvor han ikke godtok at jeg gikk fra ham alene. Men å legge ham var ikke noe problem. Hun hyler noe helt inni hampen har aldri grått på den måten før. Får jo vondt i meg. Hun blir rolig med engang jeg kommer, men begynner å leke og vil ikke sove før hun styrt på en times tid....

Barn er jo forskjellige, så det er kanskje like greit å ikke sammenligne med storebroren, sånn sett. Skulle jeg sammenlignet podens søvn med andre barn, så ville det antagelig tiltet for meg...

[Ariana]

Synes du fortjener en klem jeg enn rolling med øynene.

Skjønner veldig godt du tenker mye på dette, man vil jo gjerne at de små skal sove best mulig og at alt skal gå som smurt. Veit at du har hatt mange mange måneder med lite søvn (velkommen i klubben) og når lillebror uventet dukket opp (men til stor glede!!!) så klart man tenker på hvordan man skal "klare" dette når tiden nærmer seg.
Snuppa skjønner jo så klart ikke at du er gravid, og hun vil nok rope etter deg unsett hva du gjør. og som du skriver så vil du ikke la henne skrike, det er jeg helt enig i. tror ikke det hjelper en døyt jeg heller.

hva med mannen? kan han ta over litt?

[Bimbeline]

Skjønner godt at du blir fortvila jeg. Man kan ikke si at du får bare ta det som det kommer siden du er så dum og blir gravid igjen så fort, liksom.

Jeg har dessverre ingen gode råd å komme med, men er enig i at hun jo må slippe å være redd for å være alene. Frk. Fryd har stort sett sovet i mørkt rom med døren lukket, men siden i fjor sommer har hun trengt lys og døren på gløtt.

Vet at det er som å banne i kirka å nevne dette, men vi har hatt god nytte av sovemiddel til frøkna, hun klarte bare ikke å sovne i lange perioder. Det er ikke mange nettene som skal til før man har innarbeidet en ny vane og kanskje det ikke er så mye som skal til.

Jeg hadde nok tatt det opp på helsestasjonen, de har garantert vært borti lignende situasjoner før.

Og sånn forøvrig så hadde ikke min datter hatt rare mammaen om jeg måtte sove på gulvet ved siden av henne. Særlig ikke om jeg var gravid. Ikke alle som kan gjøre det sånn heller.