Vi har en gutt som nå er 10 mnd..Helt siden han var baby har han vært veldig urolig i kroppen under soving og vært en kålorm og en "makk" (mark).. Han har aldri villet ligge for seg selv, så vi samsover og frem til for ca 1,5 mnd siden har jeg ammet han i søvn.. Og ammet han også om natten hver gang han våknet.. Men når ammingen tok slutt så har han lært seg og sovne uten puppen, og godtar vann om natten om han skulle våkne..så det er egentlig ikke hovedproblemet..
Han sover to ganger om dagen..Fra ca 9-11 og fra ca 14-15 (16).. Så legger vi han stort sett ca 19.30 (har prøvd å legge han tidligere og senere også).. Og det er nå problemet begynner... For han våkner stort sett alltid nøyaktig etter en time..Da befinner han seg i en fase ala "midtimellom"..Han er ikke våken, men han sover heller ikke...Han er fryktelig utrolig, kaster seg hit og dit, kan drive med hodedunking, gråter, sutrer, gjesper, gnir seg i øynene..Han finner rett og slett ikke roen til å sove videre, men våkner heller ikke helt slik at han blir våken.. det er fryktelig slitsomt, og et par ganger har jeg ristet litt i han for å vekke han..Da blir han overrasket et lite øyeblikk og så er han blid som en sol...Og våken da selvsagt... De gangene jeg ikke vekker han kan prosessen ta alt fra 1-3 timer og han blir bare mer kavete og sint om jeg prøver å roe han ned med klapp/kos, sang e.l..Når han omsider sovner igjen sover han tungt og godt -og oftest helt til mornings (6-7)..
I starten lå vi oppe med han, men nå har vi begynt å ta han ned..Siden dette problemet kan vare i tre imer så orker vi ikke å legge oss kanksje så tidlig som litt over kl 20 selv, så da får han komme ned og fortsette kavingen nede...
På en måte får jo vi nok søvn i og med at han sover godt fra ca midnatt og da til morningen, men jeg tror nok gutten vår kunne hatt godt av å slippe denne "midtimellom" fasen han så ofte befinner seg i.. Han kan ha 2-3 netter etterhverandre hvor han ikke plages med dette, men så kommer det en ny runde med dette problemet...
Noen som har vært boti noe lignende og som kan komme med råd??? Er det noe å få gjort eller går det bare over av seg selv??
Jeg har tenkt at det kan være seperasjonsangst -men da trodde jeg virkelig at barna roet seg ned når de kom til forledrene..Sindre blir jo ikke mer rolig eller mindre urolig om vi er der..Det er akkurat som han er i en form for transe
Hjelp!!
18-11-2000 
13-6-2005 
19-11-2007
16-8-2008
Linjærmodus
