Synes dette hørtes fornuftig ut. Bedre å ta det med ro enn å lure på om en kunne gjort ting annerledes HVIS man føder før terminen.
Jeg har fått nesten til terminen begge gangene. Man veit aldri hvem som vil føde prematurt eller ei, derfor er man alltid på vakt og føre var. Noen er sengeliggende på sjukehus, men ender allikevel med å gå over terminen. Mens andre har lite kynnere som man ikke tror virker inn, og så føder man allikevel prematurt.
Slike ting er umulig å vite. Og selv om det er aldri så kjipt å gå sjukemeldt, må man nesten bare innfinne seg med det. Komme over i en annen modus og akseptere at det er sånn - og gjøre det beste ut av det.
Jeg har både vært innlagt og fått stoppa en fødsel (uvisst om det var fødsel, om det stoppa av seg selv eller om det var medisinene som gjorde det)
Men ja, jeg kjenner definitivt igjen følelsen ja....
Jeg har både gått med nebbing, kort livmorhals og åpning i mange uker før fødsel selv. Kombinert med sterke, hyggpige og langvarige kynnere. Og allikevel har mine fødsler tatt forholdsvis lang tid. Så hos meg har det visst en mening. Jeg er og blir en seigføder. Og hadde jeg ikke holdt på med dette styret i uker og måneder før fødsel, hadde jeg vel ikke vært ferdig med fødslene mine enda
Håper det går den ertte veien for deg! Og husk at både en viss åpning og nebbing er akseptert og til en viss grad vanlig for flergangsfødende som normale variabler. Selv om man aldri veit hvem som vil få konsekvenser eller ei av å være i risikosonen.