Hvordan få bedre selvtillit?

Jeg har alltid vært usikker på meg selv, særlig rundt mange mennesker (selv om det er familie eller venner). Jeg tenker alltid på hva andre synes om meg, hvordan jeg ser ut og om andre synes det jeg sier er teit. Jeg tror ikke folk rundt meg får inntrykk av at det er slik, jeg oppfører meg ganske normalt i sosiale sammenhenger og kan prate med folk og kanskje gi inntrykk av å ikke ha noe problem med selvtillit. Jeg er ikke den som prater høyest, eller selvsikkert utbasunerer mine meninger for alle. Men av og til skulle jeg ønske jeg ikke var så redd for å dumme meg ut, at andre skal le eller synes jeg er teit. Jeg skulle ønske jeg kunne drite litt i andre, for jeg VET jeg er en fornuftig, smart jente og jeg ser ikke så værst ut heller. Men hvorfor er det sånn at jeg alltid er usikker på hvordan jeg skal kle meg, særlig i selskap og tilstelninger, alltid bekymret for at jeg ikke kler meg riktig ifht hva de andre går med, redd for at jeg ser teit ut i det jeg har på. Når jeg danser føler jeg at "alle" ser på meg og ler av hvor dårlig jeg er til å danse, skal jeg si noe høyt i en tilstelning er jeg kjempenervøs og veldig redd for at jeg skal dumme meg ut og si noe teit.

Hvorfor er det sånn? Jeg vet jo utmerket godt at mange andre ikke alltid er heldig med det de kler seg i, danser rart og duverden så mange pinlige taler jeg har hørt der jeg har rødmet i stolen min på vegne av den som snakker...

Hvordan kan jeg få bedre selvtillit? Er det neo jeg kan gjøre for å trene den opp? Har så lyst å bare være den jeg er uten å tenke på hva andre måtte mene om det.

[charlie]

det er stor forskjell på selvtillit og selvfølelse.

en med høy selvtillit - flink og sosial - kan ha lav selvfølelse (egenverd). ofte er det sånn at en med lav selvfølelse føler at de må prestere for å bli akseptert og elsket, slik får de høy selvtillit - men det er bare en dårlig erstatning, selvfølelsen er like dårlig...

her er en fin artikkel:

http://www.elevsiden.no/psykiskhelse/1107989138

dette er jo antakelig noe du er oppdratt til. dine foreldre elsker deg jo, men de har oppdratt deg slik de selv er oppdratt. slik bringes det videre. det betyr - heldigvis - også at du ikke ER sånn. det kan forandres!

nå må du bare lære deg det selv.

jesper juuls "Ditt kompetente barn" er kjempefin. husk bare at DU er barnet her - også.. og så kan du plukke opp noen tips slik at du ikke overfører det til dine egne barn.

http://www.pedagogiskforum.no/FORLAG...kompetente.htm

det er fort gjort! man oppmuntrer barnet sitt og roser det for de fine tingene de kan og så flinke de er. så tror de at de må prestere for at du skal elske dem. høy selvtillit. lav selvfølelse.... mens barn bare vil bli sett og elsket.

se deg selv, og elsk deg!

Tusen takk for et fint svar Det var en interessant artikkel du gav meg link til, og den boken av Juul skal jeg jammen meg låne på biblioteket.