Hovedinnlegger her;
Jeg skreiv et til innlegg her tidligere i dag, men det er ikke kommet med.
Jeg hadde gutten min med når jeg var på helsestasjonen med lillesøsteren i går. Og da påpekte helsesøsteren dette med R- ene til sønnen min. Hun mente at det var viktig å ta tak i dette tidlig mens ungen er motivert. Han er nesten 3 1/2 år da.
Han kan muligens ha kort tungebånd siden jeg har det. Det meste er vel genetisk. Jeg sleit en del med å uttale R selv, og etter å ha tenkt litt over dette synes jeg heller at det er synd når foreldrene/ barnehagen ikke tar tak i dette på et tidlig tidspunkt. Det er viktig for barnet å bli forstått.
På den andre siden har jeg hele tiden gått og tenkt at dette kommer nok av seg selv, at han fremdeles er veldig liten.
Jeg er selv lærer og har spesialpedagogikk i min utdanning. Jeg har kun jobbet med barn i skolealder og der møter jeg jo tilfeller av dårlig og svært dårlig artikulasjon. Logopeden som jobber med "mine" elever har ved to tilfeller måtte konkludere at en elev aldri vil få et helt normalt språk. Og jeg kan huske at hun ved flere tilfeller har beklaget seg over at problemene med språket ikke er tatt tak i mens de gikk i barnehagen. Jeg har ingen erfaring med barn i barnehage fra tidligere.
De ansatte på avdelingen til sønnen min har kun sagt på en konferansetime at sønnen min har litt dårlig uttale. De har aldri nevnt at det kan være nødvendig å kontakte PPT om dette med språket ikke skulle løsne. Det virker som det er veldig forskjellig terskel for dette fra barnehage til barnehage. Han går på 0- 6 årsavdeling hvor det er 3- (4) ansatte på 20 barn. Og jeg har lenge tenkt over hvor lite voksenkontakt barna får i denne barnehagen og at de umulig kan se og følge opp alle like godt.
Huffsann.....nå sklei jeg litt bort fra temaet her.
Takk til dere som har svart og delt tips og erfaringer med meg