Merkedager kan være så tøffe, håper det går greit med dere..
Så trist at det er færre og færre som vil være med å markere dagen LeneG, det er vel dessverre det mange opplever. De glemmer fort de som ikke lever med samme savnet i hjertet..hverdagen tar dem med bort fra det som skjedde.. Men det er vondt når man føler at så mange har glemt barnet vi elsker og savner så sårt!
Våre merkedager er i jula, så her varierer det litt.. Nå er det bare tre år siden vi mistet til jul, så vi har bare markert dagene til Johanna to ganger. Det vi har gjort begge årene er å lage en blomsteroppsats hjemme. Vi lager en sånn hjerteoppsast, med roser. Denne legges på graven sammen med flere blomster, og gjerne et brev. Vanligvis brenner det alltid i en lykt i hagen til Johanna, men i jula har hun to lykter og flere andre gravlys som brenner for henne.. Det kan liksom ikke bli lyst og varmt nok hos henne..
Første året markerte vi dagen hjemme med å ikke feire jul i det hele tatt. Vi orket ikke..og holdt oss mest for oss selv. Sist jul var vi hos sambos familie frem til 2.juledag, da reiste vi inn til graven igjen. Johanna ble ikke nevnt en eneste gang, og det var tydelig at de ikke ønsket å snakke om henne heller. I år skal vi være hos min familie, og vi har planlagt å samle dem som ønsker å være med å markere dagen der. Vi tenner lys for vesla vår, og våger å være litt mer åpne og ærlige om savnet etter henne enn ellers. Og slik ønsker jeg egentlig å gjøre det hvert år fremover, så får de som ikke ønsker å delta holde seg unna.
Huff..jeg har gruet meg til jul siden forrige jul jeg..
Men Nå! er det på tide å finne en god og koselig juletradisjon for alle..Sunniva skal ha gode minner fra jula!
gutt f: aug.-03 d: des.-03 
jente f: okt. -04 
gutt f: mai -07
--> 
--> 
April-2003
Go`gutten - 04 
oktober 07
Linjærmodus
