Hvordan var det å få nr 2?

[tinwin]

Opprinnelig postet av cala

For oss var det veldig stor overgang fra null til en. Men det var like stor overgang fra en til to også. Det ble dobbelt så mye med to.

Signerer, men 2 år mellom mine..
Tidvis døsliten for ble jo dobbelt så mye med 2, naturligvis siden det er 2 Men syns det har gått veldig bra... enklere nå som de er på samme rutine enn da f.eks minstemann sov i hytt og pine og storebror var midt i å slutte med dagsoving!
På en anna måte enklere siden jeg var tryggere på meg selv og på hvordan jeg vil ha ting og hva som fungerer

Tror det kommer veldig an på personligheten til både mor og barn.. hvor mye rutine man har på ting og støtte i nettverk utenom

[GutteMamma1]

Opprinnelig postet av tinwin

Signerer, men 2 år mellom mine..
Tidvis døsliten for ble jo dobbelt så mye med 2, naturligvis siden det er 2 Men syns det har gått veldig bra... enklere nå som de er på samme rutine enn da f.eks minstemann sov i hytt og pine og storebror var midt i å slutte med dagsoving!
På en anna måte enklere siden jeg var tryggere på meg selv og på hvordan jeg vil ha ting og hva som fungerer

Tror det kommer veldig an på personligheten til både mor og barn.. hvor mye rutine man har på ting og støtte i nettverk utenom

hadde du størstemann i barnehage?

[vicci]

Jeg synes at overgangen fra 0 til 1 var mye større enn overgangen fra 1 til 2! Var endel sliten med nr 1, selv om han var veldig grei å ha med å gjøre da han både sov godt og spiste godt. Var også mye alene da nr 1 var liten, da faren både studerte og jobbet. Nr 2 var mer krevende, han sov lite i forhold til storebroren og slet med nattesøvnen. Det var slitsomt i starten, men jeg føler meg så heldig som har to. Det er 21 måneder mellom de, og selv om de krangler, tidvis ofte, så leker de godt sammen og er veldig glade i hverandre!

[Bea81]

Kommer sikkert an på barna, men jeg synes overgangen fra 1 til 2 barn har gått helt fint. Er nesten 3 år mellom mine to. Greit at eldstemann "klarer seg litt på egenhånd." Tror jeg hadde blitt mer stresset om jeg skulle hatt to tette der den eldste fortsatt var veldig avhengig av meg når nr. to kom.


Som andre har skrevet her var det større overgang fra 0 til 1 enn fra 1 til 2.

[lijander]

Her gikk overgangen mye lettere ennjeg hadde sett for meg

[Morgan_]

Opprinnelig postet av Bea81

Kommer sikkert an på barna, men jeg synes overgangen fra 1 til 2 barn har gått helt fint. Er nesten 3 år mellom mine to. Greit at eldstemann "klarer seg litt på egenhånd." Tror jeg hadde blitt mer stresset om jeg skulle hatt to tette der den eldste fortsatt var veldig avhengig av meg når nr. to kom.


Som andre har skrevet her var det større overgang fra 0 til 1 enn fra 1 til 2.

Signerer denne Vi har blitt velsignet med to rolige barn(eller i alle fall som babyer) og jeg synes overgangen fra 1 til 2 nå har gått veldig bra

[Morgan_]

Opprinnelig postet av cat78

Syntes ikke overgangen fra 1 til 2 var så veldig stor. Nå kom nr 2 ganske kjapt da, så kan nesten ikke huske hvordan det var å bare ha 1.... (ikke det at det er bare bare da)
Men tror man innretter seg uansett.
Når jeg bare hadde to gutter syntes jeg det var sååå avslappende å bare ha 1 av de(hvis den ene var hos en besteforeldre eller med faren en plass). Nå syntes jeg det er sååå avslappende å bare ha 2 ! Og er sikker på om vi skulle få et til barn en gang vil jeg syntes det er sååå avslappende å bare ha 3

He, he man firer litt på kravene etterhvert

[lilleD]

Sånn sett var det mye lettere med minsten da man er mye tryggere på ting, har masse erfaring og ikke minst rundere i kantene. Ellers er det mye mer jobb, den ene sover mens den andre er våken, syke en etter hverandre, alltid ett eller annet med andre ord. Pluss sjalusi, deres søskenforholdt (som svinger mellom superkjærlighet og de verste kranglingene man kan forestille seg). Dobbelt med klesvask, dobbelt med aktiviterer de er på, dobbelt av alt.

Når alt det negative er sagt så er det sååååå absolutt verdt det, kunne aldri valgt noe annet. Jeg er bare så fortapt i dem begge to, hjertet har vokst seg dobbelt siden nr2 kom til verden. Helt herlig. Også har de jo hverandre, på godt og vondt. Står noen ganger og "spionerer" på dem mens de leker sammen eller koser hverandre eller passer på hverandre og tårene triller. Jeg er bare så lykkelig.

Masse lykke til med avgjørelsen.

[Miwana]

Synes det var mye større overgang fra 0-1, 1-2 gikk veldig greit.
Jeg tror den største forskjellen ligger i at jeg da var vant til at noen var 100% avhengig av meg. Jeg var vant til å aldri få drikke en hel kopp varm kaffe, være alene på do, sove mer enn en time sammenhengende, jeg hadde allerede "lagt om livstilen".
Klart det blir litt ekstra, det er jo en til som krever sitt, men rutiner og slikt gikk mye lettere, var mer avslappet av tidligere erfaring. Det er 19mnd mellom de, han var også hjemme med meg.
Jeg husker den første tiden med to som koselig, selv om jeg må ha vært sliten, han var veldig aktiv og sov ikke, og hun hadde kolikk.

Masse lykke til

[Hetty]

Åh..det er helt fantastisk å få nummer 2!

Sliten, ja..selvfølgelig! Men, så mye gøy også! Dobbelt opp av all glede, og som erfaren mamma bryr man seg liksom ikke så mye med det som er slitsomt...man vet liksom at man kan jo ikke slappe av uansett.

Og, når man gruffer seg litt over at største impregnerer bord, stoler og gulv med en halv flaske tran...og at plutselig lillebror er knallblå i og rundt munnen og tusjen han holder er lettere opptygd.....vel....da varmer det jammen godt med et "Jammen, jeg er jo glad i deg mamma!" fra eldstemann og et blått smellkyss fra minstemann.....

....og så springer man på jobb og slapper av med en kopp te....