Da lille Leah kom til verden

[Patilla]

Jeg hadde termin 29. juli 2007, men riene startet om morgenen den 23. juli!
Våknet kl 7.30 og kjente at nå var det i gang Smilte for meg selv, snart skulle vi få treffe den lille jenten vår! Jeg stod opp og gikk i dusjen, la meg i sengen igjen etterpå. Lå og leste, og tok tiden på riene. Fikk sove litt innimellom og
Da sambo våknet i 12-tiden fortalte jeg at det hele var i gang. Han mente på at hun ikke kom til å komme før til natten igjen, så han skulle liste badet! Vi hadde akkurat pusset opp, men det manglet lister..Jeg ble litt snurt, unnet han meg virkelig å gå sååååå lenge med rier??
Utpå ettermiddagen fikk familien vite at ting var på gang, og mamma kom og tok meg med på en kjøretur. Ellers brukte jeg tiden mest til å gå rundt i leiligheten. Var livredd for at ting skulle stoppe opp, for det gjorde det nemlig ene gangen jeg satt litt for lenge i ro
Litt før kl 23 kjørte vi en tur igjen, og da det nærmet seg midnatt ringte jeg føden og sa at vi kom.
Ble tatt i mot av en hyggelig dansk jordmor som sjekket åpningen-3 cm. Slapp å bli sendt hjem i allefall Lå i 40 min med ctg og sparketest, før vi fikk komme inn på en fødestue. Riene haglet på uten noe som helst pause, og jeg fikk akupunktur uten at det hjalp noe særlig Ba om epidural, og da hun sjekket åpningen igjen var den blitt 4-5cm og jeg fikk klarsignal for epidural. Måtte vente litt på den, men kl 02.45 var den satt og jeg kunne endelig slappe av. Jordmor lot oss være alene litt, og skulle komme inn igjen etter en time, med mindre vi ringte på før. Både meg og sambo klarte å sove litt, herlig!
Da det var gått en time, våknet jeg av at smertene tiltok igjen, og jeg begynte å kjenne nedpress. Pressrier allerede, tenkte jeg, var jo bare en time siden 5 cm åpning. Ringte på, og det kom inn en barnepleier som fortalte at jordmoren var opptatt. Jammen jeg har pressrier svarte jeg! Da må du for all del ikke presse, var svaret jeg fikk før hun stakk ut igjen
Ringte på igjen, og inn kom en ny jordmor. Gjentok beskjeden min, og hun bare kikket under dynen, sa "oi" og "jeg vet ikke hvem som skal ta i mot" og løp ut hun og Her begynte jeg å bli pittelitt redd for at jeg skulle føde uten noen tilstede...ringte på en tredje gang, og inn kom en jordmor som sa at HUN skulle hvertfall være hos oss til det kom noen andre..og endelig fikk jeg lov å presse! Men så fikk hun en alarm, og måtte løpe ut hun og...heldigvis kom jordmor nr 2 inn igjen nesten med en gang, og sa at hun skulle ta i mot! Ikke mange press senere kom vannsekken til syne. Jordmor pirket borti, og vannet gikk. Kjente at barnet var på vei ut, men fikk beskjed om å holde igjen på rien. Dette klarte jeg ikke (snakk om nedpress!) og snuppa ble skutt ut som en kanonkule! Hun rullet bortover fødebenken før jordmoren klarte å ta i mot henne! Endelig var hun her!!!
Jeg fikk henne på brystet med en gang, og hun begynte å suge rimelig kjapt
Lykken var komplett!
Hun kom den 24. juli kl 04.49, barnepleieren rakk ikke å komme inn på fødestuen, så sambo måtte følge med på klokken så de fikk registrert et klokkeslett

Sambo gjorde en kjempejobb som støttespiller gjennom hele fødselen, han var helt fantastisk!
Etter at lillemor var stelt og jeg sydd (revnet litt, men heldigvis ikke mye) flyttet vi oss over i familiesengen og lå der og koste oss og beundret det lille vidunderet vårt! Og så fikk vi frokost! Verdens aller beste frokost, mat har aldri smakt bedre!

Hadde en kjempepositiv fødselsopplevelse, drømmefødsel!