Min fjerde fødsel.

[Stine-mor]

Mandag 9 mars var terminen. Dagen kom og gikk, uten tegn til fødsel.
Jeg var på kontroll hos legen. Han bemerket seg at jeg kjente lite liv, så jeg fikk ny time fredag 13 mars. Da ville han henvise meg til overtidskontroll, for han syntes det var unødvendig å gå 2 uker over når babyen tydelig var preget.
Jeg fikk i tillegg henvisning til føden, i tilfelle jeg ønsket kontroll der tidligere.

Natt til tirsdag 10 mars, våknet jeg med mageknip. Magen var i ulage, og etter det fikk jeg kynnere som var sterkere enn tidligere i svangerskapet.

Hele tirsdagen fortsatte disse sterke kynnerne, men kun 2 - 4 stk i timen. Utpå ettermiddagen stoppet alt opp, og jeg la meg tidlig for å hente inn litt energi.

Natt til onsdag 11 mars, våknet jeg rundt 3. Da kom kynnerne/tulleriene med ca 15 minutters mellomrom.
Slik varte det resten av natta. Ting dabbet nok en gang av da jeg stod opp.
Først til en ri i halvtimen, så en ri i timen. Jeg dro i banken, og da vi kom hjem var det stille igjen. Jeg sov litt på sofaen, før jeg bestemte meg for å ringe føden.
Sunniva var stille i magen, jeg var tappet for energi etter to netter med tull.

Dro på sykehuset rundt kl 13. Der var det fullt kaos, så jeg ble henvist til føde- barsel poliklinikk.

Der ble jeg først lagt til ctg. Den ble godkjent, men Sunniva bevegde seg ikke en eneste gang under registreringen.

Så var det tid for legesjekk med ultralyd.
Ultralyden viste litt lite fostervann og ei jente som lå litt under snitt. Hun estimerte vekta til 3400 gr.

Så ville hun sjekke ståa der nede, for å se om tulleriene hadde hatt noen effekt på modningen.
Joda, 2 cm åpning, men litt livmorhals igjen.
Hun foretok en hinneløsning, og regnet med at det ville gjøre susen.

Da var klokken 15.

Dro så og hentet barn og dro hjem.

Hjemme var det full fres, og rundt kl 17.30 kjente jeg det første skikkelige taket. Jeg lå da på sofaen og leste bok for Tuva.
Pustet meg igjennom den, og leste litt til. Så kom det enda et tak, og et nytt hardt tak ganske tett på det.

Jeg avsluttet lesinga, og sendte sms til barnevakten. Hun kunne ikke komme før 20/20.30, så hun lurte på om det gikk greit.

Joda, tenkte jeg, det gjør vel det. Så gikk jeg i dusjen for å lindre litt på magen.
Det ble ikke mye ro i dusjen, for Tuva skulle absolutt være med.
Hele tiden var hun på meg, og skulle blåse på magen når mamma hadde au.

Da det nærmet seg barne tv, merket jeg at jeg ikke kunne være hjemme stort lenger pga barna. Jeg var preget av smertene, og ønsket ikke å vise dette foran barna.
Ringte føden og fikk beskjed om å komme.

Så var det barnevakt da. Vi stod i beita. Løsningen ble mannens søster, som kun ser barna når det er bursdager. Hun kunne bli til min søster kom.

Ca kl 19 ankom vi føden. På vaktrommet satt legen som tok hinneløsningen tidligere. Hun var strålende fornøyd med å se meg.

Jeg ble lagt til ctg, som viste fine sammentrekninger.
Kl 19.30 ble jeg undersøkt. Livmorhalsen var helt avflatet, og jeg hadde 3-4 cm åpning.

Jeg fikk tildelt fødestue og kl 20 la jeg meg i det nye, flotte badekaret. Riene var helt overkommelig, og jeg hadde full kontroll. Det varmestrålen fra dusjen lindret godt under riene, og det varme vannet gjorde det enkelt å slappe av mellom riene.

Kl 20.30 hadde jeg 5 cm åpning.

Kl 21 ville jordmor ha meg opp av badekaret og inn på fødestua igjen. Da hadde jeg 6 cm åpning og en stor, spent vannblære foran babyens hode.

Jordmor ville gjerne ta vannet, men måtte konferere med lege først.

Legen ville helst vente til vannet mitt gikk spontant, så jeg fikk en varm rispose til å lindre under riene.
Det varte og rakk. Jeg hadde 3 - 4 rier pr 10 minutt, som varte i 40 - 60 sekunder.
Kl 22 var vannblæra fortsatt stor og spent. Legen ville nok en gang vente med å ta vannet, og ga meg en time til.

Det viste seg at denne store vannblæra gjorde at hodet til babyen ikke kom lenger ned, og at åpningen stagnerte.

Kl 23.15 hadde jeg fortsatt 6 cm åpning, og hodet ved spina.

De bestemte seg omsider for å ta vannet, så det ble tatt 23.30.
En jordmor holdt rundt stumpen til babyen og presset ned, mens den andre jordmoren holdt på hodet til babyen så navelstrengen ikke skulle komme i klem. Så tok de vannet. Hinna var seig.

Det var ikke så mye vann som kom ut, som forventet siden jeg hadde litt lite vann igjen.
Åpningen var da 6 cm og kl 23.45 viste undersøkelsen at jeg hadde 6-7 cm åpning.

Ca kl 23.45 smalt riene skikkelig i gang. Den ene rien tok den andre, det presset nedover. Jordmor var ute en liten tur, men rett før midnatt fikk jeg presset frem under en ri: Du må få noen inn!

Jordmor kom kjapt inn, og fant da kun en liten kant igjen. Hun ville jeg skulle vente med å presse, men det var rett og slett umulig. Pressriene var sterke og plutselig kunne jeg kjenne toppen av hodet i skjedeåpningen.

Jordmor ble stresset. Hun hadde kun på en hanske og ikke hadde hun på forkleet sitt.
Barnepleier fikk på henne forkleet, som hang som et slips foran henne.
Hansken fikk de ikke på skikkelig, før hele hodet var ute.

kl 00.08, torsdag 12 mars, var hele Sunniva ute. Litt stille i begynnelsen, men etterhvert ble rommet fylt med deilig skriking.

Sunniva var 3320 gr, 50 cm og 35 cm rundt hodet. Slett ikke verst estimert av legen tidligere på dagen.

Fødselen tok 4,5 timer, min lengste, men den kunne vært forkortet med 2,5 timer om de hadde tatt vannet når jordmor ønsket det.

Alt i alt en fin opplevelse, med verdens beste belønning.

Sunniva scorte 9 - 10 - 10 på apgar.

Litt mørkt bilde, men her møtes vi for første gang:


Helt ny i denne verden:


Stolte søsken og mor, ca 12 timer etter fødsel:



Lørdag og hjemme. Stolt størstesøster:


Søndag: Jentene mine:


Søndag: Stolt storesøster:


Og en veldig stolt storebror:


Sunniva:


6 dager:


Her er de andre rapportene mine: