Tiden flyr! Det er 11mnd siden jentene ble født. Det blir en sen rapport med litt om svangerskapet og tiden etter.
Vi hadde prøvd lenge å bli gravide, jeg har PCOS som gjør det vanskelig. Men, heldigvis ble jeg gravid på første hormonkur.
Sjokket og gleden var stooooor da vi ble fortalt at vi skulle ha TO mirakler på samme tid.
Magen ble synlig nesten med en gang syns jeg.
Svangerskapet ble vanskelig, jeg var mye sliten og slet med kynnere.
I uke 26 våknet jeg om natten med ekstremt vondt i magen. Jeg kastet opp og ristet og skalv av smerte. Mannen mente at vi burde dra på Ullevål og sjekke dette....
Da vi kom fram ble jeg undersøkt og legen sa kort og greit : Livmorhalsen er kort, du legges inn.
Den var 1.7cm.
Jeg var i sjokktilstand, det var ikke dette jeg hadde forventet.
Jeg måtte ligge på Ullevål fra uke 26(7 des 2007) til uke 32(18jan 2008), fikk bare reise meg opp for å gå på do og dusje i ny og ne. Herregud så kjedelig!
Det var ikke nett der så alt jeg hadde var noen få tv kanaler og bøker.
Jeg tilbrakte julaften og nyttårsaften i den senga.
De to første og de to siste ukene lå jeg på dobbeltrom. Det var så fælt å ligge der å knipe for harde livet mens naboen var fullgått og lå og ventet på fødestue.
Jeg ble sendt hjem i uke 32, da mente legen at det var "trygt" om jeg skulle gå i fødsel, det var viktigere nå at jeg fikk bevege meg.
Jeg hadde ikke lagt på meg et gram i løpet av tiden på sykehuset.
Jeg trodde at fødselen ville starte i løpet av et par uker.....
Så feil kan man ta.
Jeg var på kontroller 1 gang pr uke. Jeg ble dritstor, en hval, jeg greide til slutt nesten ikke å gå, jeg hadde halsbrann og sov nesten ikke om natten. På kontroll i uke 38 sa jeg at jeg ikke orket mer.
Legen hadde full forståelse og sa at jeg kunne settes i gang i løpet av uka.
Her kommer rapporten som ble skrevet 11 mars 2008:
Så over på rapporten......min fødsel var ikke ideell, ingenting gikk som det skulle.
Jeg ble lagt inn Fredag 29/2 for igangsetting. Det ble satt drypp og da var det bare å vente. Utpå kvelden hadde ingenting skjedd så de fjernet dryppet og bestemte at jeg skulle få modningsgele dagen etter fordi hodet sto for høyt. Siden jeg skulle ha to så måtte jeg bli over natta, selv om jeg ba om å få dra hjem.
Dagen etter ble gele satt i åtte tiden og ventingen fortsatte.
Ingenting skjedde på lang tid, plutselig kl 14.40 gikk vannet og da skjøt alt fart gitt. Jeg fikk knallrier sekunder etter at vannet gikk, med to min mellomrom.Riene ble verre og verre, 45 min etter vannavgang så hadde jeg rier uten pause.
Det var veldig liten framgang. Problemet var at baby 1 lå skjevt og hodet var ikke festet,sannsynligvis fordi nr 2 lå oppå henne.
Jeg fikk epidural og det ble litt bedre, men den sluttet å virke etter et par timer. Dermed var jeg tilbake til rier uten pause. Hodet var fremdeles ikke festet, babyen satt rett og slett fast og stanget i ryggen min.
Jeg fikk ikke lov til å reise meg, jeg måtte ligge hele tiden fordi jeg hadde ctg på konstant. Jeg fikk nesten ikke bestemme noe selv, fikk bare beskjed om at det var annerledes med tvillingfødsel.
Hadde jeg visst hvor vondt det var å bli satt i gang så hadde jeg aldri gjort det, legen sa ingenting om det.
Jeg hadde intense smerter hele tiden, uavbrutte rier og en baby som stanget i ryggraden. Til slutt var jeg helt hinsides, jeg greide ikke å skrike engang, jeg bare klynket litt.
I halv ti tiden bestemte legene at nok var nok, babyene måtte ut, for min del og deres. Jeg ble trillet opp på operasjonssalen for keisersnitt.
Der fortsatte problemene, spinalen virket ikke som den skulle så det var nummeret før det ble narkose. De stakk og jeg hylte " ikke skjær meg, jeg kjenner det" Herlighet så redd og sliten jeg var, jeg gråt hele tiden. plutselig tok spinalen tak og de kunne begynne.
Endelig kom jentene ut......friske og fine.
Det var helt fantastisk å høre det første skriket.
Jeg fikk dem ikke opp på brystet, de tok dem vekk nesten før jeg fikk sett dem.
Nå fikk jeg ekstra dop for å få meg til å sove litt mens de masserte livmoren, den ville ikke trekke seg sammen så de masserte en time ekstra.
I tillegg virket spinalen for høyt opp slik at jeg sluttet å puste, men det gikk fint, det sto flere personer ved hodet mitt og vekte meg hver gang jeg sovnet for dypt.
De ble nå endelig ferdige til slutt, jeg ble lagt på oppvåkning med ørten typer drypp og mannen min fikk til slutt lov til å komme å hilse på med jentene.
Det var deilig å se dem( Selvom jeg var rimelig dopet). Av en eller annen grunn måtte jeg ligge på oppvåkningen i 12 timer.....
De neste dagene ble jeg selvfølgelig syk, feber og infeksjon så jeg fikk antibiotika intravenøst.
Etter 3-4 dager var formen mye bedre. Jeg kom hjem på Fredag, det var godt, veldig deilig å komme hjem.
Så nå koser vi oss med amming og bleieskift og barn som ikke vil sove om natten(hehe).
Mine skjønne og nydelige prinsesser heter Mathilde og Sofie, Mathilde var 3746g, 52cm. Sofie var 2848g og 46cm.
Jentene er nå 11 mnd gamle. De er fantastiske, morsomme og vakre. De går allerede faktisk.
Selv om fødselen og uken etter står for meg som et mareritt så var det verdt det..........
To skjønne prinsesser kom til verden 01.03.08
2005 & K 
Ikke rart du var slilten
Gratulerer med to friske skjønne 1 år gaml jenter
Hybridmodus
