Bruk myggmidler forsiktig
Mygg og andre insekter kan være til stor sjenanse om sommeren. Myggmidler kan ha enkelte uheldige helsemessige egenskaper. Det er flere måter å redusere myggplagene på.
Økt reiseaktivitet fører oss også til andre strøk av verden der insektene ikke bare er til sjenanse, men kan spre alvorlige sykdommer som malaria. Det er flere måter å redusere myggplagene på:
- Tildekking av bar hud
- Bruk av myggnetting
- Bruk av kjemiske midler som avviser eller skremmer bort myggen (repellenter)
DEET det mest brukte stoffet
Det mest brukte stoffet i myggmidler i Norge og verden for øvrig heter N,N-diethyl-m-toluamide. Det betegnes ofte DEET.
Myggmidler må brukes fornuftig
Dette har vist seg å være et meget effektivt middel mot mygg. Stoffet har imidlertid også enkelte uheldige helsemessige egenskaper. Det er derfor viktig at produkter med DEET brukes fornuftig. Særlig barn har vist seg å kunne få nevrologiske reaksjoner, som for eksempel kramper ved høy eksponering for DEET.
Regelverk kommer
Mange land har regler for godkjenning av myggrepellenter. Det har Norge ikke i dag, men et felles EU-regelverk – det såkalte biociddirektivet – skal også gjennomføres i Norge. I løpet av noen år vil det gi en godkjenningsording for denne type produkter også hos oss.
Kan føre til forgifting
Risikoen for helseskader og forgifting som følge av bruk av myggmidler med DEET, øker med økende DEET-konsentrasjoner. Sverige og Finland har derfor valgt å ikke godkjenne produkter med et innhold på mer enn 20 prosent DEET. Produkter med denne konsentrasjonen har også vist seg å være tilstrekkelig effektiv.
Barn er utsatt
Risikoen for helseskader hos barn ved bruk av produkter med høye konsentrasjoner gjør at ulike land gir forskjellige råd. For eksempel Sverige krever merking med ”ikke for barn under 3 år” på alle produkter med DEET, mens andre land fraråder bruk av produkter med over 10 prosent DEET på barn over 2 år.
SFT ønsker å gi følgende råd for beskyttelse mot insekter:
- Dekk til mest mulig hud med klær
- Der hvor huden ikke kan dekkes til, påfør et tynt lag med insektmiddel
- Bruk ikke insektmidlet på sår, irritert hud eller områder med eksem
Ved bruk av insektmidler med DEET:
- Det er tilstrekkelig med 20 prosent DEET i insektmidler. I områder med malaria kan det være behov for noe hyppigere påføringer.
- Unngå kontakt med øyne eller å innånde stoffet for eksempel ved bruk av spray
- Barn under tre år bør ikke påføres DEET-holdige produkter. Større barn bør i minst mulig grad påføres produkter med DEET og fortrinnsvis produkter med lav konsentrasjon.
- På barn bør produktet ikke påføres direkte. Ta det først på hånden til en voksen og gni det så på de eksponerte hudområdene på barnet.
- Barns hender bør ikke behandles, da de kan putte disse i munnen og få i seg stoffet på den måten.
- Vask huden med såpe når beskyttelse ikke lengre er påkrevet.
- Påføring på klær - og ikke direkte på huden - kan gi god beskyttelse
- Dersom det skulle oppstå noen tegn til reaksjon, bør områder der DEET er påført vaskes.
- Kontakt lege eller Giftinformasjonsentralen telefon 22 59 13 00 - ved alvorlige reaksjoner.
Andre myggmidler
Det finnes også repellenter på markedet som er basert på andre stoffer enn DEET. De har vist seg effektive under mange forhold. Ut fra vår kunnskap synes de ikke å ha så betenkelige helseegenskaper som DEET.
Bruk på små barn frarådes imidlertid generelt også for andre typer myggrepellenter.
Myggnetting
Myggnetting kan gi effektiv beskyttelse mot insekter. Enkelte myggnett kan være behandlet med et innsektsmiddel, ofte permetrin. Det har i mange områder i verden vist seg svært effektivt. En kombinasjon av impregnerte myggnett og en egnet myggmiddel vil kunne gi meget god beskyttelse under de fleste forhold.
Behandlede myggnett må imidlertid reimpregneres etter en tids bruk. Til dette selges egne produkter med permetrin-løsning. Permetrin må bare brukes på produkter som ikke kommer i direkte kontakt med huden, og ikke påføres huden direkte.
Kombinasjonen av eksponering for permetrin og repellenter med høyt innhold DEET har vist seg å kunne gi økt fare for varige helseskader. Denne kombinasjonen har vært mistenkt som en mulig årsak til det såkalte ”Gulfsyndromet” med nevrologiske og psykiske lidelser som rammet amerikanske soldater etter Gulfkrigen.
Svar med sitat
Vis Profil
Se foruminnlegg
Se bloggmeldinger
Besøk hjemmeside
Se artikler
!!
Sosiale Bokmerker