Å få det til på egen hånd.....

[Henni]

Hei jenter

I skrivende stund sitter jeg med mitt 6 ukers gamle sovende mirakel i armene og morslykken er overstrømmende

Jeg var på 6 ukers kontroll forleden og da kom spørsmålet om prevansjon opp, noe jeg avslo ettersom vi brukte så lang tid og måtte ha så mye hjelp for å få til gutten min. Så begynte noen gamle tvangstanker å melde seg. Jeg kunne nemlig veldig gjerne tenke meg å få oppleve gleden av å bli mor en gang til....

-Hva når mensen kommer tilbake og lysten på nr 2 gjør seg gjeldende for alvor? Vil jeg bli fanget i prøvehysteriet atter en gang? Siden vi var uforklarlig ufrivillig barnløse kan vi jo teoretisk få det til på egen hånd? Burde jeg faktisk begynne på prevansjon for å beskytte meg selv imot nye prøvelser knyttet til nyttesløse runder i sengehalmen, i påvente av nye forsøk?

Jeg er faktisk litt overrasket over å få disse tankene så tidlig. Er det noen som kjenner seg igjen?

[Continua]

Hei Henni,
aller først vil jeg gratulere så mye med vel overstått fødsel og at babyen din er blitt 6 uker. Er det ikke en fantastisk tid?
Etter alt det strevet og alle urolige tankene, endelig kommet i mål.
Jeg har allerede hatt mange tanker rundt flere barn. Min datter er nå 11 uker, og vi begynte prøvingen for å få henne for 7 år siden. Men jeg har allerede en fra før av som ble til på egenhånd. Men det er 12 år siden han ble født og jeg blir 40 til neste år. Dvs at det jeg tenker mest på og er redd for er om vi nå plutselig skulle bli gravide på egenhånd er om barnet ville være friskt. Føler at alle pumper en full av negativ info om barn med downsyndrom eller andre utfordrende tilstander. Så jeg vet ikke jeg hva det blir til om vi satser på prevansjon eller ei. Har ikke noe lyst på sex enda så tiden får vise hva vi bestemmer oss for.

Men du behøver jo ikke bestemme noe enda, men heller ikke bruke prevansjon og så får dere ta diskusjonen når babyen deres er litt eldre. Vet at det er vanskelig å la vær og tenke på noe som er så viktig, men tenk at du nå skal fokusere på å kose deg med babyen. Det gjør jeg for tiden, men jeg synes at tiden går altfor fort. Er så glad i den lille at jeg savner henne når hun sover. Ja, ja nå må jeg legge meg det er blitt altfor sent. Lykke til med valgene deres og kos deg videre med den lille!

[Muggi]

Jeg er igang igjen og merker at jeg har en helt annen ro. Jeg vil aldri komme tilbake i den sliterstatusen jeg var og vil alltid være evig takknemlig for det barnet jeg har..

Kos deg med lille F og nyt barseltiden. Den går så utrolig fort.. Tankene om nr 2 kommer sikkert før eller senere og da er det jo dere som må ta ett oppgjør om hva dere ønsker.. OG .. det er mange som får det til på etter først å ha fått ett IVF-barn..

Lykke til!!

[Wit]

Jeg tror du vil ha en helt annen ro nå. Jeg kan ikke få barn utenom IVF/ICSI, og prøvde på nytt etter ca 6 mnd. Det lyktes ikke. Uansett, jeg følte meg mer avslappet nå. Jeg har et vidunder... Selvsagt ønsket jeg flere, men jeg ble ikke barnløs.. Sånn tenkte ihvertfall jeg.....

Ikke bruk prevensjon hvis du ønsker flere. Kommer de av seg selv, så gjør de det... Ikke bruk denne første tiden til å tenke på det....

[buzz]

Først vil jeg gratulerer med mirakelet Sier meg enig med Muggi og Wit. Det blir sikkert helt annet opplevelse nå når du har gutten din enn om du var barnløs.
Vi har ikke brukt prevensjon siden jeg har "tette" eggledere. Hva er vitsen med det tenkte jeg. Tror ikke du at vi klarte det på egen hånd nå , er 8 uker på vei nå. Så alt er mulig.

Lykke til

[Elisabet]

Gratulerer så mye med ditt lille vidunder. Kjenner meg godt igjen i tankene dine. Vi fikk vårt første barn etter 4 års prøving og IVF forsøk. Tenkte veldig som deg, men fant ut at jeg lot naturen gå sin gang. Vi fikk anbefalt å prøve med en gang om vi ønsket flere barn pga. min endometriose. Men når jeg først fikk tilbake mensen, så ble vi litt besatt av prøvingen på egenhånd allikevel. Og jeg begynte også igjen til alternativ behandling som jeg visste kunne fungere på meg. Og så flaks hadde vi, at vi har aldri hatt noen søskenforsøk. Fikk til og med en liten bonus til slutt.

Nå vet jeg ikke om hvordan det er hos dere, og om det er noen spesiell grunn for at dere måtte ha IVF, men uansett så lønner det seg ikke å bruke noe hormonprevansjon i alle fall om du velger å bruke prevansjon en periode. Ikke uvanlig at de som har slitt før plutselig kan få det til på egenhånd uten problemer og veldig overraskende. Jeg synes den sjansen absolutt er verdt å ta så lenge en vet en ønsker seg flere barn. Kan hende en kan være heldig.

[Elinblu]

Som uforklarlig barnløs kjenner meg igjen på en prikk, Henni, bortsett fra at frykten for å bli like oppslukt og ødelagt igjen har gjort at jeg fortsatt ikke er sikker på om jeg vil ha flere barn. Støtter i alle fall det Elisabet sier om å styre unna hormonbasert prevensjon.

Her i huset har det for øvrig ikke blitt noe "problem" med prevensjon ennå, da jeg etter snart 11 måneder ennå ikke har sett snurten av mensen. (Ikke har sexlivet blomstret heller, for å være ærlig, så sjansene for en overraskelse ved en uventet eggløsning har vært heller minimale.) Hver eneste dag tenker jeg på om vi skal satse på søsken til Liv eller ikke. Fallhøyden er jo en helt annen, men jeg tenker også en del på at vi har brukt mange nok år av livet på frustrasjon og mislykket prøving. Er det på tide å komme seg videre..?

Jeg diskuterer mer enn gjerne dette med deg over en kopp te eller et glass vin en gang!

[Henni]

Tusen takk for svar jenter Nå skal jeg kose meg med lille fabian først, så ser vi hva fremtiden bringer. Er iallefall heeeeeeeeelt uaktuelt med hormoner i noen form på lenge. Godt at vi r flere som deler de samme tankene.

Gjerne møtes en dag elin

[Elinblu]

Tenk at han ble født ni måneder og én dag etter Liv, da, Henni! Husker så godt da vi traff på deg på sykehuset. Hvem av oss skulle vel ha trodd dette for et par år siden?

[Lilly*]

Hei Henni! Gratulerer så masse med vidunderet!

Jeg har en datter på 16 uker. Har hatt de samme tankene som deg. Vi ble gravide med ICSI. Han har VELDIG dårlig kvalitet, så det er ikke stor sjans for meg å bli gravid på naturlig vis. Men det kan jo skje... Jeg fant ut at jeg tar det som det kommer. Får se på det som en liten "bonus" dersom det skulle skje!

[Tidl. bruker]

Hei jenter
Jeg er faktisk litt overrasket over å få disse tankene så tidlig. Er det noen som kjenner seg igjen?

Absolutt.

Først og fremst- gratulerer så mye.

Jeg kjenner meg godt igjen. Tankene om prevensjon dukket opp med en gang hos meg også - for ikke å si før jeg fødte. Jeg var imidlertid fast bestemt på å prøve igjen så snart det var mulig, kanskje først og fremst fordi vi hadde fem fine egg på frys. Jeg så for meg at det ville være rart å ikke bruke disse siden den største jobben allerede var gjort i IVF-runden som resulterte i jenta vår. Derfor begynte jeg aldri på prevensjon, og gjennomgikk søskenforsøk så snart de slapp meg innenfor dørene på klinikken for å "få det unnagjort" (da jeg var ferdig å amme og hadde hatt noen normale sykluser). Da det ikke førte fram var jeg raskt på banen med nye IVF-forsøk. Og ja, jeg var redd for å bli like oppslukt, for at det skulle bli like slitsomt og styrende i livet som det var første gang. Jeg bestemte meg tidlig for at jeg aldri i livet ville bruke fem år til (som det tok med førstemann) på et slikt prosjekt, men det bestemte jeg meg for første gang også. Likevel gikk jo tiden. Det er vanskelig å sette ned beinet og si stopp. Derfor var jeg litt skrekkslagen og smånervøs da jeg startet nedregulering. Samtidig følte jeg også at skuldrene var senket betraktelig, for det kom aldri til å bli like viktig som første gang. Vi hadde barn. Vi hadde familie. En til ville bli ren bonus.

Nå, når jeg sitter her med stor mage for andre gang (ble spontant gravid under nedregulering), dukker tankene om prevensjon opp nok en gang. Denne gang mest fordi jeg er ganske sikker på at jeg ikke vil ha flere barn. Påkjenningene er store, og jeg gleder meg til enormt til å få kroppen min tilbake for godt. Jeg merket først nå i sommer at jeg sluttet å definere meg selv som ufrivillig barnløs. Det er et kapittel som er forbi, det har satt sine spor og jeg skal hverken glemme, fornekte eller late som om jeg ikke har vært der, men jeg er endelig klar for å la det slippe taket og se framover og videre uten tanke på familieforøkelse. Det er en enormt god følelse, og det er første gang siden 1999. Jeg håper virkelig du og andre som er i samme situasjon kommer dit, enten det er nå eller etter enda en runde.

Masse lykke til!

[Vava]

Hei,

jeg tenkte også på dette veldig tidlig og valgte å droppe prevensjon helt! Nå sitter jeg midt i vårt andre søskenforsøk og føler at det er noe helt annet enn da vi prøvde på nr. 2. Forsøket går kjempefort og jeg har ikke særlig fokus på det. (Hvordan skal man klare det med full jobb, et barn og hus som skal pusses opp?) Det første søskenforsøket gikk jo ikke bra og jeg fikk en utladning (også fordi jeg hadde hatt en veldig hard periode på jobben) i etterkant. Men to uker senere var det som om jeg aldri hadde vært igjennom forsøket. Med dette forsøket føler jeg at jeg har full kontroll fordi jeg vet at jeg kan takle både positivt og negativt utfall.

For meg har det vært helt noe annet å prøve på nr. to. Dette fordi vi allerede er en familie, jeg er mamma og dette er bare luksusprøving. Derfor går negativt resultat ikke inn på meg på samme måte som det ville gjort hvis vi ikke hadde hatt et barn fra før.

Nyt tiden med Fabian! Før du vet ordet av det er han en uavhengig liten herremann!

[Ise]

Gratulerer så mye med vidunderet

Kan fortelle min historie Vi prøvde i 5 år for å bli gravide,det var 5 laaaange år.
Vi tok skrittet til IVF i 2003, og vi lykkes på 1 forsøk.Etter fødsel kom også spørsmålet opp ang prevansjon og jeg takket nei,for hvorfor skulle vi nå bruke prevansjon plutselig når vi faktisk trengte assistert befruktningVi søkte også søskenforsøk,men fikk avslag fordi meg og mannen hadde hvert sitt barn fra tidligere forhold.
Når gutten vår var 15 mnd så ble vi gravide trodde jeg skulle ramle baklengs med den positive testen i hånden.Gråt og jublet om hverandre.


Så alt er mulig det er mange som har gått igjennom IVF/ICSI som plutselig blir gravide i etterkant uten noe form for assistert befruktning.Håper det skjer for dere også

[Elinblu]

Kan for øvrig legge til at ifølge gynekologen min er det vesentlig større sjanse for å bli gravid på nytt inntil 18 måneder etter en fødsel.

[Maysen]

Jeg kan faktisk bare nikke og si at jeg kjenner meg utrolig godt igjen i din tankegang Henni.

Her sitter jeg med to nydelige barn på snart 4 uker(!!) og de tankene du gjør deg, har allerede vært oppe til diskusjon her i huset.

Vi har alltid sagt at ettersom vi fikk to stk nå, så er vi ferdige med å få barn.
Meeeennnn, etterhvert som svangerskapet nærmet seg slutten, og spes nå i etterkant av fødslen, så kan jeg ikke si annet enn at jeg ikke føler meg helt bekvem med tanken om at dette skal jeg aldri mer oppleve.

Vi har 3 egg på frys, og jeg vil anta at vi kommer til å prøve å tine de opp. Nå vet jeg at sjansen for at det skal ha noe for seg, er liten, gi og med at mine egg tåler svært lite den opptiningsperioden.

Og slik jeg har forstått det, så får ikke vi dekket flere ord forsøk av staten, ettersom vi nå fikk tvillinger. Stemmer ikke det????

Da må man jo ta et valg, om man skal ofre mye tid og penger på en 3. unge. Og vil man skape et behov som kanskje strengt tatt ikke er der ved å hoppe på karusellen igjen?

Dette er tanker vi må gjøre oss opp en mening om. Men forståelig nok, vi tenker slett ikke i de baner nå. Nå skal vi kose oss med de 2 nurkene vi har, og så får vi evnt ta stilling til søsken om ett eller to år.

Men jeg kommer ikke til å ta i bruk prevensjon etter dette svangerskapet jeg. Vi har ikke sjans om å lykkes på egenhånd, og om det store miraklet skulle skje...Ja, så tar vi i mot det barnet med åpne armer.

[H2O]

Jeg vil også gratulere Henni, og si jeg kjenner meg igjen jeg også. Tankene om nr2 kom raskt, og da jeg fikk igjen mensen for to dager siden har de nok økt på ja . Prevansjon er helt uaktuelt her i gården. Skulle noe skje, så får vi ta det som en bonus. Men siden sexlivet ikke akkurat er helt på høyden med en liten en som fremdeles sover på vårt soverom, så er vel sannsynligheten for det heller minimal. (Som mannen min en gang sa da jeg fleipet med at tenk om jeg er gravid nå; ja, det er jo 2000 år siden sist det skjedde....)

Vi var veldig heldige og lykkes på første forsøk (IVF), og har endel egg på frys. Satser på insetting til våren, vil liksom ikke vente for lenge heller.

Kos deg masse med Fabian Henni, før du vetordet av det er permisjonen over .

[Florence]

Jeg var der selv og hadde de samme tankene etter første barnet. Brukte ikke prevansjon, hvorfor det liksom? Men brukte ikke mye mange måneder på egen prøving, vi startet søsken ivf når førstemann var 1 år. Ammet jo lenge og hadde ikke mens da. Men vi brukte 4 forsøk på nestemann 3 ord. og 1 frys, så det var litt slitsomt de og, men ikke i nærheten av førstemann-rundene.

Det er først etter at datteren vår kom som roen har lagt sig for mig! Nå kan jeg kose meg sammen med mannen uten å tenke, vet ikke hvor jeg er i syklusen...

[Louise73]

Det som skjedde med meg var at jeg etterhvert ble så oppslukt
av den lille at jeg ikke tenkte på å bli gravid igjen.
Dvs jeg fikk ikke mensen tilbake før søster var 10 mndr, og det rakk
å gå 4 sykluser før jeg var gravid (helt uten hjelp) med lillebror.
Rakk akkurat å filosofere noen uker over at neste blir adoptert, for å
gå igjennom alt det styret på nytt igjen orket jeg ikke.

Nei for all det ikke begynn med prevansjon bare for å slippe å tenke på
det. Tenk så deilig å slippe å bruke slikt.
Jeg tror for min del (som også var uforklarlig barnløs) at det rolige, herlige
året jeg hadde hjemme med søster, pluss kanskje svangerskapet hjalp
til å få kroppen i orden igjen.

Vi bruker nå prevansjon og tør ikke annet Aner ikke hvor fruktbar
jeg er, men det hadde faktisk vært større krise å fått nok en tett enn
at det bare forblir de to.

Lykke til! Kos deg med den lille.

[Louise73]

Oi, dette var vist en gammel tråd.