Jeg føder som en katt var beskjeden jeg fikk på sykehuset. Og det er jeg egentlig enig i!
Torsdagnatt våknet jeg plutselig klokken 04.35, kjentes ut som om noen stakk en kniv i magen min. Dytett borte samboeren min og sa at nå skjer det ting her! Kom meg ut på badet og fikk satt meg på do. Da gikk vannet og slimproppen. Ringte inn til føden og hun sa at jeg skulle ta tiden på riene og prøve å få hvilt litt! Jeg gikk opp og tok tiden på 5 rier. De varte ca 1 min og kom med 5 mins mellombrom. Ringte føden på nytt, hun trodde det kom til å dabbe av igjen siden jeg var førstegangs fødende. Jeg burde prøve å sove litt, men hvis jeg vill kunne jeg komme inn, men hvis det ble etter 8 måtte jeg ringe og si ifra. En ny ri kom, jeg tenkte at dette gidder ikke jeg uten smertestillende. Så vi satte oss i bilen og kjørte mot sykehuset som ligger ca 35 min unna. Midt i den lengste tunnelen får jeg PRESSRIER, fremdeles 15 min igjen til sykehuset. Dumme meg tenkte jo ikke på å ringe sykehuset! Så der sitter jeg i bilen med pressrier, og da klarer man ikke sitte nede i bilen! Opp i taket, av med selen på med selen og slik gikk det de siste 15 min før vi kom til sykehuset. Når vi kom frem gikk jeg med en gang ned til mottaket og ringte på, kom meg akkurat inn døra før en ny ri tok tak og jeg gikk i kne. ble satt i en rullestol og kjørt rett til føden der var det ratt opp på bordet. " Der er det en lugg jo" sier en overrasket jordmor når hun sjekker meg. Dette var litt raskere enn hun hadde trodd! 5 pressrier senere klokken 06.07 så Tobias dagens lys for første gang.
Så fra jeg kjente første tak i magen til han var ute tok det ganske nøyaktig 1,5 time. Litt fortere enn jeg hadde trodd!
Sosiale Bokmerker