Hei hei.

Tenkte jeg kunne dele denne med dere, bedre sent enn aldre

Denne ble skrevet den 12, mars (fødsel 1. mars)

--------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her kommer rapporten min fra fødselen! Tok litt tid å få den skrevet ned ettersom tiden etter har vært tung pga dårlig helse og vondter, men her er den nå

27.02.2011: Ble endelig igangsatt med ballongkateter pga invalidiserende bekkenløsning og hyperemesis. Hadde hatt mange runder frem og tilbake med sykehuset hovr de hele tiden ba meg holde ut, og nå, 3 dager over termin skulle jeg endelig få møte jenta mi og kunne begynne å bli bedre.

28.02.2011: Fikk tatt ut ballongkateteret og ble lagt inn for modningspiller. Fikk første pille rundt 4 tiden, og hvis ingenting skjedde skulle jeg få neste halv 11 på kvelden. Ingenting skjedde og mannen dro hjem kl 9 for litt søvn og middag. Jeg fikk neste pille og mens jeg lå på CTg-registreringen kjente jeg en uvant følelse av vann som rant ukontrollert ut. Vannet hadde gått 15 min etter pille nr 2! Jeg satt på tlf med mannen når vannet gikk, så jeg sa bare: jeg må legge på, noe skjedde her! Og så ringte jeg på etter jordomora. Riene begynte nesten med en gang og jeg ringte opp mannen igjen og ba han komme ned. Føltes ut som evigheter før han kom selv om det bare var 10 min tid! Ble liggende litt alene fordi det var midt i rapporten og vaktskifte. Var litt ubehagelig å ligge der i våt seng. (kunne ikke reise meg uten hjelp pga bekkenet)

Fikk risposer mot smertene. Siden fødselen var indusert kunne jeg ikke få bruke badekar, og det var ingen der til å sette akupunktur.
Riene min kom tett og jeg hadde ifølge maskinen ikke så effektive rier, hadde korte rier som varte i under 1 minutt, dabbet aldri helt av før neste. Så ble lite pause. Hadde 6 topper iløpet av ti minutter!

Fikk fødestue relativt raskt, og ble lagt på fødestue ca en time etter at vannet gikk. Kl halv 2 hadde jeg 6/7 cm og det virket som det skulel gå fort. Jeg hadde store problemer med å røre meg pga bekkenløsningen og var vanskelig å finne en stilling. Fikk ikke noe særlig pause fra smerten heller siden bekkenet var vondt mellom riene. Jeg takket nei til de to alternativene jeg fikk for smertelindring: Morfin og Epidural.

Morfin ville jeg ikke ha ettersom det påvirker ungen, og jeg tenkte at om det gikk så fort, så kunne jeg ta resten uten. Dessverre var det ingen endring en time etterpå, og riene begynte å dabbe av pga utmattelse. Bestemte meg da for epidural. Fikk Epidural , og fikk i meg et par kjeks på en halvtime, før riene tok seg godt opp igjen (utrolig nok med tanke på at jeg hadde epidural)

Jeg startet etter hvert med pressrier, men fikk beskjed om å holde igjen. Dette måtte jeg gjøre i evigheter, og vaktiskiftet kom, og det var så lenge igjen mente de at jeg fikk ny jordmor/jordmødre. Hun ene var under opplæring, noe jeg ikke fant ut før etter hvert. Ble bekymret en god del ganger når hun andre drev å grillet henne med spm, som for eksempel: Hvordan vil du tolke denne hjertelyden? Og hvordan vil du gå frem med disse pressriene.

Jeg begynte å kjenne meg nervøs av alle disse vurderingene de drev med og diskuterte i nærheten av meg, mens pressriene bare fortsatte.

Til slutt fikk jeg lov til å begynne med aktiv pressing. Da var det gått to timer med pressrier jeg måtte holde igjen. Jeg fikk presse en halv time mens jeg stod over sakkosekk, og resten måtte jeg ta på ryggen. Alt av bevegelse var nesten umulig, så det måtte flere personer til for å snu meg mellom riene. Til tross for epiduralen var bekkensmertene ganske så invalidiserende og smertefulle.

Så kom plutselig legen inn. De hadde tilkalt henne fordi jeg hadde nådd tidsbegrensningen de hadde for pressing. Da hadde jeg hatt aktiv pressing 1 time og 3 timer med pressrier.

Hun så på et par rier, og bestemte vakuum. Fram til da hadde jeg til tross for bekkenet følt meg i kontroll over fødselen, og jeg hadde vært rolig og bare pustet meg gjennom alle riene og jobbet godt inni meg selv.
Nå følte jeg at kontrollen var borte, alt gikk fort og jeg ble nervøs. Jeg måtte plutselig klippes og få på sugekopp. På den første rien med sugekopp dro hun godt og fikk jenta videre nedover og til åpningen. Og der stod det stille midt i åpningen! Kjentes ut som jeg skulle sprenges, alt tøyde seg og var hinsides vondt. Og jeg småklynket om at det værsåsnill måtte se å komme en ri til. De hadde satt meg på drypp under pressriene, og skrudde opp dette tre ganger før det kom en ny ri. Og på denne kom hun endelig ut! Hun hadde vært øverst i bekkeninngangen ved starten på pressriene, og jeg hadde fått presset henne ned til spina på egenhånd. Legen mente jeg ville ha klart å presse henne ut selv om hun hadde gitt meg tid, men hun ville ikke risikere noe. (og jenta begynte å bli stresset)
Tok et minutts tid før jeg fikk henne opp til meg. De måtte jo ta av henne sugekoppen og elektroden. Så fikk en stolt pappa klippe navlestrengen Klokken var 9:44 den 01.03

Jeg fikk ikke ammet henne for første gang før to timer etterpå. Morkaka kom raskt ut og så fin ut. Syingen ble gjort av hun som var under opplæring, og hun rådførte seg med to jordmødre for å sørge for at alt ble gjort riktig. To timer med sying og jeg kunne endelig få holde jenta mi igjen.

Jeg fikk meg et måltid, som faktisk smakte normalt! Det var en utrolig følelse! Så skulle jeg i dusjen, og ble hjulpet opp og inn dit. Jeg måtte ringe på fordi jeg ble kvalm og svimmel (noe jeg sliter med enda, bare at jeg får gjort litt mer før jeg blir dårlig) Og ble støttet tilbake i sengen som de hadde hentet fra rommet og kjørt til baderomsdøren. Ble kjørt til barsel i sengen senere.
På barsel måtte jeg ha hjelp til det meste av bevegelse den første tiden, og jeg kunne ikke engang reise meg fra sengen uten hjelp. Var fælt å høre jenta si gråte og så måtte vente på hjelp fra barsel (kjedelig og når man ligger på 4-mannsrom)

Brukte rullestol og prekestol den første tiden, men klarte etter hvert å gå for egen maskin når jeg først var blitt hjulpet opp. Jeg klarer enda ikke å reise meg opp sittende med jenta i armene, noe som er veldig trist og som gjør at jeg gruer meg til pappapermisjonen er over til uka.

De to første dagene klarte jeg ikke å gå på do, og fikk kateter jevnlig. Jeg sleit fortsatt med vannlatingen når jeg ble sendt hjem, og 10 dager etter fødselen ringte jeg og klagde min nød over dette og ble innlagt et døgn på nytt. Fikk beskjed om at jeg hadde urinretensjon. At jeg ikke får tømt blæra mi. Er en komplikasjon som kan oppstå under traumatiske fødsler (visste ikke at vakuum var traumatisk, men regner med at pressriene varte litt for lenge og) kombinert med epidural som smertelindring. Fram til onsdag, 15 dager etter fødsel skal jeg ha et permanent kateter, som skal tas ut da, og så skal jeg prøve igjen. Får virkelig håpe ting har rettet seg til da.

Selve svangerskapet har vært tungt, og fødselen vond og ikke akkurat koselig på grunn av bekkenet og vakuumet. Og nå hittil har barseltiden vært preget av svimmelhet, utmattelse og vannlatingsproblemer.
Det har uten tvil vært noen tunge mnd, men med støtte fra en fantastisk ektemann og dere her inne på forumet har jeg klart å komme meg igjennom og fått den fineste gaven av alle:

Lille R på 3815 gram og 52 cm <3

Jeg gleder meg virkelig til jeg kommer meg ovenpå igjen og kan nyte tiden sammen med datteren min, for akkurat nå har jeg ikke overskudd eller er frisk nok til å klare alt med henne alene. Er trist å ikke kunne bli kjent med henne og nyte den første nyfødt tiden. Men jeg vil nok se tilbake på denne tiden kun som et vondt minne etter hvert og synes at alt virkelig var verdt det til tross.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------


nå 6 mnd etterpå, så har det blitt et vondt minne og et godt et samtidig Mannen tok over permisjonen min i 2 mnd - til jeg var frisk nok til å klare meg alene (bekkenet var fortsatt svakt og jeg hadde litt ernæringsmangel som gjorde meg svimmel)

Litt vemodig at jeg ikke fikk nyte den første barseltiden, men jeg nyter heldigvis hver dag nå til tross for småplagene etter fødselen

Jeg fikk tatt ut kateteret for urinretensjonen 5 dager etterpå og sleit en del med at jeg måtte bevege meg på forskjellige måter mens jeg satt på do for å få ut alt før jeg reiste meg. (sliter litt med dette enda, men ikke like mye som før - er mer plagsomt og flaut nå)

Jeg fikk konstantert livmorbetennelse på 6 ukers kontrollen, og fikk en antibiotikakur. Sliter fortsatt med vondter ved sengekos der nede (tror det er arret som gjør vondt), så jeg skal inn til gynekolog snart igjen. Det hadde grodd litt feil (en grop), så hun skal vurdere om jeg må operere eller ikke. *gruer meg*