Når svigermor er en ond heks

[Thula]

Jeg sliter litt nå, med min svigermor, jeg er så lei....
Hun er en vanvittig dominerende kvinne, og er mor til 4 barn, som alle er vant til å tekkes henne. Hennes eldste sønn er min elskede mann, som allerede før jeg ble kjent med moren advarte meg om at hun ikke alltid var like lett å ha med å gjøre.
Greit nok, jeg gikk inn i familien med åpent hjerte, og likte med en gang den koselige uhøytidelige familien. Meg og svigermor gikk i grunnen greit overens, og det var ikke noe å klage på.
Så begynte det med små ting: jeg gjorde det slik at sønnen hennes ikke gikk på skolen, jeg hindret ham i å komme hjem, jeg la beslag på all hans tid.... Sånne små sure bemerkninger som nådde oss... Vi sa ingenting, men bare lot det gli forbi.
Så kom barna... Forholdet til svigermor var skikkelig bra, vi pratet og gledet oss, og når jentene kom var alle skikkelig glade.
Etter det har det gått nedover..

Hun kritiserer alt jeg gjør, jeg kler ungene for fancy (og ubekvemt, se, denne buksen er jo stram i livet, hun får jo ikke puste... (for noe tull), jeg gir dem ikke saft til hverdags så jeg er jo overhysterisk, jeg sitter ikke inne i rommmet til ungene når de skal sovne, jeg sier nei til dem, jeg prøver å oppdra dem, med andre ord: jeg er en fryktelig dårlig mor. Hun kommer hele tiden med sånne små stikk: åh, hehe, de strømpebuksene var skikkelig lange ja, eller, oj, så tørst du var, er det lenge siden du fikk drikke, stakkar? hun har sagt til barnas oldemor at jeg bruker opp alle pengene vi får på fine klær til meg selv (siste innkjøpte plagg til meg var før sommerferien...) og ungene, og lar mannen min gå for lut og kaldt vann. All kritikk av henne kommer liksom fra meg, mannen min kan i hvert fall ikke ha tenkt ut dette selv. Hun forgifter hele resten av familien mot meg, og det er forferdelig trist, for det er en koselig familie, som vi gjerne skulle ha sett mer til.

Min svigerinne er manisk depressiv og en sterk og dominerende personlighet, og de to har holdt på som hund og katt siden den dagen min svoger tok henne med hjem. Svigermor sender mail og ringer og trygler/truer og lokker ham til å gå i fra samboeren sin, og hele familien har fått høre hva for en gal kvinne han har funnet seg, som sikkert likvel kom til å ta livet av seg snart, for det gjorde sånne alltid, presterte hun å si når han satt der under middagen. Nå skal det sies at min svigerinne ikke er særlig diplomatisk av seg, men likevel, dette har svigermor ingenting med. Jeg har gitt beskjed om at jeg ikke er interessert i å høre slikt dritt når jeg er på besøk, og vet dere hva hun nå har gjort?
Svigerinnen min tilbød seg å låne meg en bok, og jeg ble kjempeglad for den ville jeg gjerne lese. Da svigermor hørte dette, løp hun rett til henne og sa at hun ikke måtte finne på å låne meg noe, for det var det samme som å kaste det!
Grrr...jeg er så lei!!
I tilegg har hun til og med vært inne på dinbaby og lest hva jeg har skrevet, for å se om det sto noe om henne, og det gjorde det ikke, men selvfølgelig klarte hun å tolke det slik og lage et helvete. Vel, denne gang står det noe om HENNE og dersom hun leser dette så :
Hold nå fred, din onde heks!!!!
Takk for at dere hørte på meg, måtte bare få det ut...

[Elinpia]

Stakkars deg!!
Jeg kan desverre (eller, heldigvis!) ikke forestille meg hvordan det er å ha en sånn svigermor, siden jeg har vært ekstremt heldig med min egen!
Hva sier mannen din til henne? Jeg skjønner at det ikke er bare bare å forandre på et menneske som har vært dominerende hele livet, men jeg antar dere begge prøver å si fra når hun kommer med sine "stikk" om dere, barna etc..?
Håper det ordner seg på et vis!! Dette må jo slite enormt..

[Matrix]

Du har i grunnen ikke så mange valg når det kommer til svigermor:

Du sier at du ønsker mer kontakt med henne, og da må du ta hele pakka på kjøpet dersom du ønsker å beholde husfreden.

Du kan ta det opp med henne direkte, og da må du tåle at det kommer en konflikt i etterkant som nødvendigvis ikke løser problemet, eller at det kommer til en bedring i forholdet dere i mellom. Det er en sjanse å ta.

Eller du kan gjøre som jeg først tenkte da jeg leste innlegget ditt; Dere bor for nært hverandre; flytt litt lengre vekk.

[Tidligere bruker]

Kjære deg.
Det er ikke lett med svigermødre, man velger dem ikke i samme grad som man velger livsledsager, desverre. De kommer som en bonus eller som "prisen man må betale" for Prinsen.

Jeg har heller ikke hatt et helt enkelt med min svigermor, men dette har hjulpet meg:
Choose your battles Ikke ta alle kamper hele tiden, plukk ut et eller to områder som det er viktig for deg at hun forstår og respekterer. Jeg har valgt å fokusere på kosthold og helse. Min kjære er nemlig oppdratt av en dame som er helt bevisstløs i fht mat, måltider og helse. Jeg er tålmodig, forklarer og forsøker å ta henne med inn i min verden, for å vise at dette er viktig for meg.

Feks: " Jeg gir dem ikke saft, for jeg synes det blir for mye sukker. Jeg er opptatt av å gi mine barn sunne vaner. Jeg har lest om type 2 diabetes blant barn og ser at det blir mer og mer vanlig...."

Hev deg over det Velg en lett og likeglad tone og svar på stikkene med: "Syns du det? Er de for lange? Jeg syns det går greit jeg. Men jeg skal huske på hva du har sagt neste gang jeg velger strømpebukse"

Sørg for å få mannen på lag Jeg måtte ta min mann ganske hardt i ørene for å få ham til å markere overfor svigermor at han nå har sin egen familie, og at det er han og jeg som bestemmer i våre liv, og at hun ikke har noe hun skulle ha sagt når det gjelder våre økonomiske prioriteringer, vår oppdragelse av vårt barn eller vår disponering av våre feriedager. Det verste er dersom han blir en geleaktig klump som ikke er på lag med deg fordi han er redd for å bli uvenner med mammaen sin.
Ikke alle mammaer takler at guttene sine bli voksne og uavhengige, og det er kanskje på tide at han heiser flagget og viser hvem han bor med.

Vær ærlig
Si til henne at hun sårer deg. Bli lei deg så det syns, og fortell henne hva du føler. Forklar også at målet for deg er at dere skal respektere hverandre og fungere sammen. (Hvis det er målet ditt, da).

[Tidligere bruker]

sier jeg bare.. trodde jeg hadde en fæl svigemor.. min er jo en pus i forhold..

[Muad'Dib]

At flytte langt væk fra svigermor er noget af det bedste vi har gjort.

Nu håber jeg bare, at min mands halvsøster tager sig sammen og får børn snart Så mor kan bruge aaaaaaaal sin energi på dem.

[Tidligere bruker]

Høres helt grusomt ut. Madam Min gir deg mange fornuftige råd. Dersom du ikke klarer å få mannen på lag og være den som fronter mot sin mor så må de slite mye på forholdet. Det er ikke plass til tre i et ekteskap det blir for tøfft på lang sikt.

Dersom min mor behandlet mannen min slik ville hun ha fått høre det av meg. Dersom min svigermor hadde oppført seg mot meg slik din gjør mot deg ville jeg ha forventet at min mann tok et oppgjør. Alt annet ville være utilgivelig.

Om du ikke får han med deg ville jeg ha insistert på familieterapi. En rådgiver kan hjelpe deg å få han til å se hvor ille det er og hjelpe dere til å bli enige om grenser og hva han skal ta opp med sin mor.

Ellers har jeg bare en ting å tilføye

[susse]

Hjelpes for ei dame

Jeg som trodde min svigermor var ille som stadig skal bry seg med oppdragelsen og kostvaner....
Tror jeg rett og slett hadde kutta tvert dersom det var min svigermor som var så ille. Du må få med deg mannen din på lag ! Han må da se at hun behandler deg urimelig !!!!!

[Suzie Q]

Herregud, sier jeg bare At folk får seg til å oppføre seg slik skjønner ikke jeg Ser du får virkelig gode råd fra Madam Mim her, og må henge meg på dem. Ellers så har vi en god regel her - gjelder det min familie, tar jeg det opp - gjelder det hans tar han det opp Men i ditt tilfelle så kan det være greit å være delaktig... Men synes mannen din først og fremst må sette opp spillreglene mellom familien deres og svigermor/mor. Hun må rett og slett lære seg normal folkeskikk - og det er definitivt ikke å kommentere ironisk og sarkastisk på alt mulig rart!!! Og har hun noe å kommentere så må hun gjøre det på en skikkelig måte og ikke sladre rundt til alle andre før hun i det hele tatt har tatt det opp med dere

Nei, tror ikke det gir dere mye lykke å ha henne rundt dere Hvis ikke hun skjerper seg så hadde nok jeg også vært lite interessert i mye kontakt, men barna må jo få se sine besteforeldre (i de tilfellene det lar seg gjøre).

Kan også skrive under på at å flytte litt bort fra dem hjelper godt Da får man muligheten til å leve sitt eget liv

[Thula]

Tusen takk for støtte og tips.
Nå bor vi allerede 45 min med bil vekke fra henne, og stort større er vel ikke Bergen, for vi bor i hver vår ende av byen, men likevel...
Min mann er klar over hvordan hun er, og støtter meg alltid, men desverre klarer ikke en gang besteforeldrene hans å hamle opp med datteren sin når hun er sint. Hun blir forferdelig urimelig og hva andre sier trenger ikke inn. Hun er paranoid og går ikke av veien for å skrike til folk, forferdelig defensiv og har ingen respekt for andre. Dermed blir det vanskelig å gi henne beskjed, for hun klarer ikke å møte dette på en voksen måte.

Hun er en bølle, og barna hennes er vant til å bare gjøre seg usynlige og vente på at stormen skal blåse over. Dette mener jeg er feil, og at det er bedre å gi beskjed. Hun viser liten interesse for barnebarna, ringer aldri og hører hvordan det går, passer dem ikke og kommer veldig sjeldent på besøk. Jeg gav beskjed om at vi gjerne ville se mer til henne, men jeg er redd det bare fikk henne til å mislike meg enda mer.
Svigermor sliter ikke merkbart på forholdet mellom meg og min kjære, for vi er enige og hun blir på en måte en felles fiende. Han har sagt at han ikke en gang er sikker på om han er glad i henne, og på et måte knuser det hjertet mitt, for sånt skal ingen sønn føle. Men svigermor inspirerer meg ikke akkurat til å slå et slag for å bedre forholdet mellom dem heller, og selv i begynnelsen da jeg prøvde, tvang ham på besøk til henne osv, var det bare min feil at han aldri kom på besøk lenger...

Hun har selv oppdratt alle barna sine til å være likegyldige og følelseskalde, de får aldri oppmuntring eller vite at de er flinke og hun går ikke av veien for å fortelle dem at de er teite og har gjot alt feil. Det er jeg spør meg selv, og dere, er virker dette som en kvinne som det er verdt å ha kontakt med?
Min mann vil gjerne bryte kontakten med henne, men jeg synes det høres så drastisk ut, samtidig som det frister mer og mer for hver ting jeg hører hun har sagt om meg....

[Thula]

dette skulle være gjensvar på innlegget mitt, men det ble visst flyttet

[MokkMokk]

Tror ikke svaret ditt har blitt flyttet, men du har kanskje i farta trykket "Ny diskusjon" istedet for "Send svar"? Slo de sammen jeg, så nå blir det riktig.

verene, mod.

[Tidl. bruker]

Synes mye fornuftig er sagt i denne diskusjonen om en helt utrolig svigermor. Leit om ikke ungene skal få kjenne bestemor - men samtidig skal man vel ikke på død og liv holde kontakt bare fordi der er blodsbånd?
Det er nå en gang slik at venner velger man, og familien må man ta som den er - men dere kan velge hvor mye dere vil se til dem.

Jeg er ikke så "godt oppdratt" som deg, så jeg hadde garantert sprukket om noen hadde behandlet meg og mine på den måten.

Takk og lov for at jeg har en grei svigerfamilie!

[Happy]

Det er så vanskelig å gi råd når man bare leser litt på nett. Men likevel føler jeg med mannen din og deg .

Alt blir vanskelig når man innser at man virkelig ikek kan utstå et familiemedlem, uansett om det er en mor, en far eller et søsken. Enda vanskeligere er det når man tar avgjørelsen om å kutte ut kontakt med vedkommende og hvor man skal sette grensen. Dersom din man ikke lenger vil ha kontakt med sin mor er det mye dere bør prøve å finne ut av først (jeg prøver å lage en liten skjekkliste):

* Er det greit med kun telefonisk kontakt? Hvis nei: hva gjør der eom hun ringer?
* Skal barna få treffe farmor? Hvis ja: hvordan skal det arrangeres?
* Hva med gaver (til jul, bursdag eller andre anledninger)? Skal dere gi henne gaver? Skal dere ta imot gaver? Skal barna få ta imot gaver?
* Hva om dere møtes i byen, hvordan skal dere forholde dere?
* Dersom hun tar kontakt for å forsøke å gjenskape forholdet, hvordan skal dere reagere?

Etter en tid kommer gjerne spørsmålet om det var riktig å bryte kontaken. Det ER jo et drastisk tiltak!

Det kan være lurt å tenke igjennom endel av disse spørsmålene før dere eventuelt bryter kontaten.

Om du vil snakke mer må du gjerne sende meg en pm eller mail. Jeg har litt erfaring på området .

[Uregistrert]

Hei!
Dette høres veldig ut som min farmor! Jeg var 10 år da vi kuttet kontakten med henne, og jeg savner henne ikke. Hun var som din svigermor; manipulerende og kald. Husker at jeg ikke ville ha klemmer av henne, og at jeg ofte var redd henne. Kan ikke huske at hun gjorde meg noe, men barn skjønner ofte mer enn man tror.Når noen oppfører seg slik blir de en veldig utrygg voksen for et lite barn.

Jeg har heller hatt en snill gammel nabo som "bestemor". I ettertid har jeg tenkt på at det har føltes mer spesielt fordi hun aldri har måttet væresammen med meg pga blodsbånd, men ville det selv.

I en ideell verden hadde svigermoren din vært en god mor for sin sønn og bestemor for sine barnebarn, det er hun ikke. Når hun er slik mot voksne, hvordan er hun da mot hjelpeløse barn når ingen ser...?

Hva er da best for barna?

Lykke til!