regner med at det er mange som har gifta seg som også leser denne tråden..
skal prøve å gjøre historien kort(ikke lett)
overaska hele fam i dåp til minstejenta å gifta oss da. og siden det skulle være hemmelig sa forloveren min at vi skulle ha "utdrikningslag" for meg etter bryllupet. skulle skrive liste. det blei gjort (32 stk siden jeg er tilflytter og fått mange venner her også) og tiden gikk noen maste på meg ,siden lang reisevei.. så sier forloveren min at det var veeeeldig mange på lista mi da.(3 mnd etterpå) 4 mnd etterpå sier ho at ho har tlf skrekk og om ikke jeg kan ringe mine veninner i min hjemby. men nei. spørr mannen min.. etter 5 mnd(mista lysta nå jeg) så ringer ho og sier at ho hadde bare tenkt de som bor her i området da. for det blei jo veldig mange. sier at jeg ikke kan kutte ut mine barndomsveninner hjemme. da svarer ho at de kan jo de ordne noe for meg... merker at jeg blir rimelig forbanna og gir beskjed om at ho kan droppe hele greiene.. okay svarer ho. skikkelig letta....
mannen min sier at jeg SKAL ha fest. så han ber om liste. motvillig så gir jeg han den(5,5 mnd etterpå)
så han styrer og steller med dette... 32 blir invitert ca 15 fra hver plass...
og enden på visa. kunn 5 stk sier ja![]()
tilomed forloveren sier nei
så skuffa og gråtenede(hadde jo gleda meg) gir jeg beskjed om at han bare kan avlyse det. hadde jo ikke regna med at alle kunne komme. men ca 15 stk.. sitter da igjen med en følelse. at ja.. så mye verdt er jeg. sliter ennå med dette. og merker at jeg har forandra meg ovenfor mange...
dette blei langt... sorry....
Sosiale Bokmerker