Hva er en stemor / stefar?

[Maximillia]

Jeg ser at mange bruker betegnelsen stemor / stefar om pappas / mammas nye ektefelle - tiltross for at barnet har en biologisk mor eller far som lever i beste velgående og har kontakt med barnet. Dette syns jeg blir feil. Hvis barnet har en far, så er ikke mammas nye mann stefar (= istedet for far). Stefar er hvis den ordentlige pappaen er død / ikke har kontakt med barnet i det hele tatt.

Hva mener dere?

[maya25]

Jeg har en far, og en stefar. Mamma er gift påny, og det er helt naturlig for meg at han blir kalt min stefar.

Hva skal jeg ellers kalle mammas nye mann?

[Maximillia]

Ja, etter mine begreper så ville jeg bare kalt ham mammas nye mann... Og i direkte tiltale: Ved navn.

[Carrera]

For meg så er stemor og stefar de som er gift med de biologiske foreldrene. Uavhengig av om den andre biologioske lever eller ei!

[Nennemor]

Jeg er enig med Maximillias definisjon. En som er kommet i stedet. Hvis foreldrene mine skulle finne nye partnere nå ville jeg kalt dem ved navn og presentert dem som kona og mannen til.

[Karinja]

Jeg er enig med Abrittas definisjon.

[Tidl. bruker]

Enig med Maximillia Mamma er "stemor" til mine to søstre, men de har enten kalt henne mamma eller det hun heter De kalte henne mamma pga komplisert forhod til sin egen mor, og mamma har alltid stilit opp for de og vært der siden de var 9 og 7 år gamle Nå er de 31 og 29

[Nutta]

Hvis en samboer/ektefelle av barnets mor eller far er med i oppdragelsen fra barna er små, så synes jeg man kan kalle dem for stemor/far. Hvis det er ok for motparten.

[Tittimor]

Jeg har en sønn fra et tidligere forhold - min nye mann kaller han pappa***** og farens tidligere kjæreste kalte han faktisk stemor hjemme hos oss. Lar ungen gjøre det han synes er naturlig. I direkte tale kaller han dem med navnet deres, det er bare når han snakker om dem at han bruker "titler".

[Lottemor]

Altså,,her i huset er min mann da en så kalt stefar for hun eldste.
Hun kaller han ved navn,men det er et problem for hun minste som da ikke helt skjønner hvorfor de har hver sin farmor.

Hun eldste har en far som fremdeles lever men som aldri har vært en far for henne.
Han er narkoman og det er vell mere flaks at han fremdeles lever.
Hun omtaler sin da"stefar" som pappa for sine venner.
Det å kalle noen i sitt hjem for stefar/mor høres helt fjernt ut for meg.
Svigersen min spurte meg en gang om hva jeg ville at hun eldste skulle kalle henne stefarmor feks.
NEI da ser jeg for meg en hurpe med vorte på nesa og det var hun heldigvis enig med meg i.
Så derfor har hun eldste 2 Farmorer som er like glad i henne heldiggris er hun

[sofia]

Også enig med Abrittas versjon - gifte partnere til foreldrene. Samboere nevner vi med navn for barna, mens steforeldrene kalles besteforeldre for dem.

[Månestråle1]

Jeg synes det høres helt unaturlig ut når folk sier de har stemødre eller stefedre når deres egne foreldre lever og de har god kontakt med dem.
Stemor betyr tross alt i mor sitt sted!

[karic]

Greit nok at "ste" betyr i mors/fars sted, men sånn som det er her så er jo min nye samboer i fars sted selv om jenta har god kontakt med pappaen sin. Hun kaller han ved navn når hun snakker til han og sier stefaren min innimellom når hun snakker om han. Han er jo i fars sted i hverdagen uansett.

Skjønner heller ikke hvorfor dette skulle være så mye å legge seg opp i når det ikke angår en selv. Om man synes det eller det er dumt så kan man allikevel la folk få gjøre som de vil selv?

[~Froggie~]

For meg så er betegnelsen stemor/far for dem som ikke har de biologiske foreldrene lengre og at de er gift. Mannen min har 3 barn fra før av, men de kaller meg ikke stemor...og det er jeg glad for, for jeg føler meg ikke som en stemor for dem. De har en mor i live og jeg respekterer henne og barna.

Jeg har skilte foreldre, og pappa vart sammen med ei ny dame men ikke gift. Jeg har bare kalt henne med navn. Mamma sin nye type (som det vart slutt med for 4 år siden)Han kalte jeg bare for en JÆVEL!!!!! (unskyld uttrykket, men det var han...)
Pedo jævel!!!!

[Maximillia]

Du godeste - jeg legger meg da ikke oppi noe, eller prøver å hindre noen i å gjøre som de vil. Er ikke dette et diskusjonsforum??

Jeg var bare interessert i å høre hvordan folk brukte og oppfattet disse betegnelsene, siden jeg ser at mange bruker dem annerledes enn jeg gjør.

Det stemmer heller ikke at det ikke angår meg selv. Jeg er gift for 2. gang, og her i huset kaller vi ikke mannen min for stefar til mine eldste barn. De har sin egen pappa, og for meg er det veldig unaturlig å bruke betegnelsen stefar.

[karic]

Jeg skjønner hva du mener Maximillia, mente ikke at du spesifikt ikke hadde noe med saken å gjøre, tenkte mer i de baner at det er sånn som skjer innenfor hjemmet og bare barnets foreldre og deres nye partnere er fornøyd med ordningen så er vel ikke dette så viktig. Beklager om jeg ordla meg dumt.

Men for å svare litt mer på spørsmålet ditt så ser jeg på en stefar/mor som en som er i fars/mors sted ja, også selv om far er i live og har kontakt med barna. For en stefar/mor er jo mer tilstede i barnas liv i hverdagen og mange følger opp i fritidsinteresser også, ofte mer enn mange biologiske foreldre gjør, og da synes jeg de fortjener tittelen stefar/mor jeg da.

Ofte mener vel mange at stefar/mor er et negativt ladet ord også, det har vel lett for å bli sånn, ser jo bare på eventyret om Askepott det, men jeg mener det positivt, og det gjør datteren min også når hun benevner min nye samboer som stefar. Men når hun snakker til ham, som jeg sa så kaller hun han ved navn.

Hva sønnen til sambo kaller meg når han snakker med andre vet jeg ikke, men ved direkte tiltale går det på navn der også.

[*Ina*]

Jeg er enig med Abritta...

[Magica]

Her er det mange variasjoner ute og går, og folk må få gjøre det de selv føler er rett.

Samboeren har en sønn fra før, men jeg er ikke 'stemor'. Omtales kun ved navn. Greit for meg!

Venninna mi har både stemor og mor.

En annen venninne omtaler av og til mammas nye mann som Bjørn, av og til sier hun mamma og bjørn, av og til sier hun Berit og Bjørn, selv om det er hennes egen mor. Må legge til at i den familien bor også Bjørn sine barn der fast.

Tror folk må gjøre det som er naturlig, og jeg reagerer ikke på betegnelsen stemor selv om MOR er i live.

[Mormona]

Hei

Jeg har min eldste datter fra et tidligere forhold, og hun har kontakt med sin far. Min nåværende samboer har jeg bodd sammen med i nesten 7 år og han har da hatt den daglige omsorgen for datteren min fra hun var 4 år gammel. Hun husker ikke lenger da han ikke var en del av livet hennes.

Jeg tror at barn har et behov for å plassere oss voksne i "båser" for å forstå hvor vi hører hjemme i dette enorme familiehierarkiet. I oppveksten lærer de å plassere oss som mamma, pappa, besteforeldre, tanter, onkler, kusiner, fettere, søstre, brødre.....alt dette er med på å gi de en forståelse av hva familien består av. Når det da kommer til det punktet at mamma og pappa ikke bor sammen mer, men f.eks. mamma flytter sammen med en annen mann. Hvor skal han plasseres i dette bildet?? For oss var det helt naturlig å plassere ham som stepappa. Det er han som har den daglige omsorgen selv om hun har jevnlig kontakt med sin biologiske far. Det er han ungene i gata refererer til som "der kommer pappaen din!" Hva skal hun da svare....? "han er ikke pappaen min...han er bare ******??" Utelukker ikke dette også litt hans nære familie som familiemedlemmer. Vil ta et reellt eksempel for dere.

Da min datter var 6 år var vi hos min samboers familie på middag i romjulen. Plutselig går hun bort til hans far og sier: "Du, *******....du er jo bestefar til NN og NN....også er du jo pappaen til NN (min samboer). Og han er jo nesten pappaen min. Siden jeg ikke har noen bestefar....kan du være bestefaren min også???"

Hva skal man si til sånt da....nei, NN er ikke nesten pappaen din for du har en biologisk far og da kan ikke jeg være bestefar for deg??

Når det gjelder definisjonen av stefar, og forsåvidt stefamilie, så har vi ganske enkelt kalt det ekstrapappa og ekstrafamilie. Og spesielt nå som vi har fått felles barn ser jeg at det er enda mer viktig at han har fått ta papparollen også for min eldste. At hun kan kalle ham pappaen sin ute blant venner for å gjøre det enkelt. Vi har hele tiden vært klare på hvem som er pappa og hvem som er stepappa og da synes jeg det er greit, jeg

[Pia]

Enig med Maximillian, jeg. Men barn har sin egen logikk, og det kan de gjerne ha for min del. Så guttene mine har både mormor, farmor og bestemor. Så har de en bestefar, og så er det *****, det er han som passer på mormor.

Sånn er det med den saken.