Snart årsdag.. (24.04)

[Tinka]

Savnet etter de er ubeskrivelig vondt.. Det er snart 8 år siden, men like vondt!
Spør meg selv hele tiden om hva jeg har gjort galt for å fortjene at de ikke skulle vare hos meg..
Etter 3 utrolig lange og vonde mnd på sykehuset og ca ei uke etter at jeg kom hjem,
så dør de??!! Rett før jeg skulle bli lagt inn for å endelig få møte de og få holde de varme kroppene og høre skrikene...
Men det jeg fikk var helt stille og slappe babyer.. Eneste skrikene som var inne på fødestuen var mine av smerter, sinne og fortvilelse..
Den dag i dag river det inni meg når jeg tenker på det.. Når jeg ser bildene av de så ser jeg to nydelig perfekte babyer.
Off, jeg vil så gjærne ha de tilbake!! Hvorfor skulle jeg miste mine 2 elskede jenter!! Hvorfor fikk de ikke en sjans til å leve, når jeg kjempet for å holde de lengst inne i den trygge magen??? Men ingen kan gi meg det svaret!

[Muggi]

Så ufattelig trist!

[Blondie]

Merkedagene er vonde. Det finnes ingen mening i at små barn dør nesten før livet begynner. Det er bare umenneskelig, trist og vondt. En klem til deg i en vanskelig tid!

[Mamma Rosa]

[tinwin]

Så trist!

[Tinka]

Takk jenter..

[maylen]

Årsdagene er tunge ja...

[Strikkis]

så forferdelig det må ha vært. Jeg kan ikke engang forestille meg smerten din..

[_Kine]

Uff, så vondt å lese.

[tranquil]

mange varme tanker til deg

[Erika-mamma]

Mine tanker går til deg, Tinka. Skjønner godt at du har det vondt nå ved årsdagen.

Det virker helt meningsløst at noe slikt skjer.

[Gressenke]

Tenker på deg og prinsessene dine,snuppa..

[Amèlie]

Så lenge du og jentene kjempet...Forgjeves. Grusomt!

[Tinka]

Tusen takk for klemmene jenter!
Ja jeg lå innlagt på et sykehus i en mnd, for å så bli flyttet til et sykehus langt vekk fra der jeg bodde i 2 mnd.. Fikk kun besøk av xn min, pappan til tvillingene, om helgene..
Det var en stor påkjenning å vare der alene, med tanken på at de kunne komme tilig og at ikke pappan demmers kunne rekke fødselen ( måtte ta ferge også)...
Men jeg kjempet meg igjennom de 2 mnd, laget meg kalender, nedtelling til den dagen jeg kunne dra hjem, i uke 35. For jeg viste jo at jeg kjempet for noen spesielle da!!
Men litt over ei uke etter at jeg kom hjem, døde de i magen min..... et par dager før jeg skulle settes igang..

[AnneK27]

[lijander]

Det var vondt å lese, sitter her med tårer i øynene. til deg

[Scorpion]

Det må være helt grusomt..

[MissPhun]

Så meningsløst

[lucifine]

Sender deg varme tanker, føler så med deg.. Kan ikke forestille meg hvor tungt det må være for deg.

[Sjöstjerna]

Huff så trist lesing.
Livet er ufattelig urettferdig og meningsløst mange ganger.