Er "ung mor" blitt et negativt utrykk alá "fjortis"?.
At det ikke lenger har så mye med alder å gjøre, men mer med modenhet, og at umodne mødre gjerne blir sett på som "unge mødre", og på grensen til mindre gode mødre?
Med god hjelp av TV serien med samme navn?
Hva er en ung mor? Er spørsmålet vi må stille. Vi som ble mødre i begynnelsen av 20-årene kalles også unge mødre, men vi er jo egentlig ikke det. Det er stor forskjell på å bli mor i en alder av 16 og 22.Opprinnelig postet av Isa
En jente som blir mor i en alder av 16-17 gjennomgår en veldig vanskelig overgang fra å være et barn til å bli voksen over natten. Noen vokser på det og kommer styrket ut av det, andre blir det verre med...
TV-serien hjelper i hvert fall ikke på inntrykket...
Men de unge mødrene jeg kjenner(vel, de er ikke så unge nå lenger) har jeg bare godt å si om.
Hva er en ung mor? Det forskjell på en på 17 og en på 22.
Jeg oppfatter ung mor som et dels belastende uttrykk. Og vil ikke plasseres i den kategorien selv, var 21 når jeg fikk mitt første barn.
TV-serien hjelper i hvertfall ikke selvom det er noen hederlige unntak
Høns & gutta
2002
Jeg tenker ikke at det er et negativt uttrykk. Det sier bare noe om alderen til morenPå samme måte som moden mor sier at moren er eldre enn gjennomsnittet. De fleste, om ikke alle, unge mødre jeg kjenner gjør en fantastisk jobb
Støttemedlem av AF's jaktlag
Hvorfor det egentlig? Er stolt over meg selv fordi jeg fikk barn tidlig, jeg...
Hva er en ung mor? Det forskjell på en på 17 og en på 22.
Jeg oppfatter ung mor som et dels belastende uttrykk. Og vil ikke plasseres i den kategorien selv, var 21 når jeg fikk mitt første barn.
TV-serien hjelper i hvertfall ikke selvom det er noen hederlige unntak
Jeg tror det har blitt et negativt ladet uttykk, ja. Det har vel vært det en stund, og tv-serien med samme navn, har vel bare sementert det inntrykket mange allerede hadde.
Personlig er jeg opptatt av å se potensialet i alle mennesker. Når det gjelder de som blir mødre i tenårene, så ønsker jeg ikke å dømme disse jentene. Faktisk er det ingen ting som imponerer meg mer enn de som blir foreldre i tenårene og som i tillegg takler det. Det er viktig å støtte opp om de som havner i en slik situasjon.
Selv kan jeg bli veldig provosert når modne mødre sier i avisene at dette hadde de aldri klart i en alder av 22 og at ingen barn har godt av bitre mødre. Det er som om vi har flyttet grensene for hva som oppfattes som en ung mor. Det er ikke noe vanskeligere å bli mor i en alder av 22 enn 31. Man er like grønn på babyer uansett. Dessuten vokser man med rollen. Det gjelder alle uansett alder.
Ikke misforstå nå, da. Jeg personlig har ingenting negativt å si om unge mødre, i hvert fall ingenting som går på det å ta seg av barna. Jeg tror de aller aller fleste er flinke og oppriktig interessert i å gjøre sitt beste for barna, akkurat som de fleste eldre mødre.
Men unge mødre er som unge jenter flest bortsett fra at de har barn, og det er klart det er stor forskjell både på hva livserfaring og interesser angår mellom ei jente på 18 og en kvinne på 33. Det sier jo seg selv.
Når det er sagt så er det stor forskjell på folk uansett, det finnes jenter på 17 som er modnere og mer ansvarlig enn en på 35 og vice versa. Men sånt jevnt over så er inntrykket mitt i hvert fall at uttrykket "ung mor" er negavtivt ladet.
Mange har tanker om det har jeg skjønt, alt fra; barnet var et "uhell", mor og far er ikke sammen, mor mangler utdanning, har ikke jobb, bruker unødvendig mye penger på trendy klær og utstyr til seg selv og barnet (eks. man har kun OS og kjøper splitter ny vogn til 8-9000 = tror mange reagerer på sånn "sløsing"), bor kanskje hos foreldrene, til ute på byen..... og det blir vel hele pakka som virker useriøs og vitner om litt manglende forståelse eller evne til å takle situasjonen.
Jeg blir alltid litt irritert over at folk skal mene så mye "negativt" om det å bli ung mor. De fleste som er tildels voksne har stort sett veldig negative holdninger og synes synd på den som blir mor i tenårene. Slik som noen her skrev at de som takler det er tøffe, at man må ta ekstra godt vare på de unge mødrene osv. Sånt får jeg heltav å høre på.
Hvorfor i alle dager skulle jeg få mere hjelp og avlastning enn andre mødre? Hvorfor skulle jeg ha blitt fulgt opp ekstra?
Javel jeg ble gravid som 16åring og hun ble født når jeg var 17. Men fra den dagen jeg ble gravid så var det jo en selvfølge at ansvaret var mitt og ikke mammas eller naboens. jeg har til dags dato ikke lagt noe ansvar på noen andre enn meg selv, og jeg har oppført meg som en hvilken som helst annen mor, uavhengig av alder. Bortsett fra at jeg var hjemme med henne til hun var nesten 2 år, og at jeg istedet for å begynne å jobbe tok utdannelsen min som jeg ikke rakk før hun kom.
Jeg har de beste forutsetninger for å være en god mor, og har vært den samme gode moren når jeg var 17 år som når jeg var 25 år og fikk mitt tredje barn.
Jeg har stått på egne ben hele veien, på samme måte som de som blir mor i en alder av 35 år gjør. Tviler sterkt på at de kan gi barnet noe annet en det jeg kunne bortsett fra dyrere klær og utstyr da evt?
Jeg skjønner at ikke alle takler det å bli ung mor, men jammen meg er det ikke alle i voksen alder som takler det heller, så det trorjeg ikke bare har med alder å gjøre.
At de i den tvserien ikke gir det beste inntrykket ser jeg jo, men det er jo ikke sagt at alle mødre er slik. Og slike mødre finnes nok i alle aldre
Misforstå meg rett, jeg mener ikke at unge mødre er dårlige mødre.
Jeg tror de aller fleste kjenner en fantastisk ung mor, som man aldri ville sagt et vondt ord om, men jeg tror at mange i dag får litt negative assosiasjoner når de hører utrykket "ung mor". At "ung mor" forbindes med blonde, unge jenter som er opptatt av utseende og shopping, som tror Europa er et land, og som fikk baby fordi babyer er søte, eller for å holde på kjæresten. Sånn som de blir fremstilit i TV serien unge mødre egentlig..
Og selv om de fleste vet at de aller aller fleste unge mødre ikke er sånn, så har likevel det utrykket fått en negativ klang over seg.
Sant nok, og det vil vel være subjektivt.
Var på besøk hos LindaSD her en dag, også satt jeg og tenkte litt, og kom fra til at nei, hun er ikke ung mor
Og da tenker jeg at det kanskje har noe med at "ung mor" sier mer om (u)modenhet for morsrollen enn alder..
[quote=Hvorfor det egentlig? Er stolt over meg selv fordi jeg fikk barn tidlig, jeg...[/quote]
Og det skal du jo være!
Men jeg har tenkt selv at det kanskje ikke er så smart og si at "jeg vil bli ung mor" om alle rundt da ser for meg som en tenåringsbærte med skikkelig overfaltiske tanker og holdninger.
Kanskje det da er bedre å si at jeg vil ha barn tidlig?
Jeg mener det å være ung mor er noe som blir sett ned på..
Det er i allefall det inntrykket jeg fikk da Sjefen blei født..
Bl.a den dagen jeg kom på sykehuset for å føde kikket de skikkelig rart på meg å tok fullstendig kontroll for jeg hadde jo ikke peiling.
Etter at han blei født blei jeg fullstendig overkjørt av helsestasjonen, fordi jeg var ung mor. Da vi flyttet til en ny by, blei jeg tatt imot med åpne armer... trodde jeg... helt til PPT og BUPA blei koblet inn for å sjekke om jeg var kappabel til å være mor jeg var da 19. Jeg spurte om det hadde noe med min unge alder å gjøre, men de blå nektet. Så jeg ba om å få lese jurnalen(er det sånn det skrives?) min/Lucas sin, og det stod det med uthevet skrift: "sjekkes opp av PPT pga ung mor" så jeg satte igang et helvette fordi de først går bak ryggen min og fordi de sto å løyg meg opp i trynet.. Ingen har etter det kommentert min alder
Først etter at Lucas bagynte i bhg er det blitt "godtatt og respektert" at jeg er ung. gjennomsnittsalderen på foreldrene der er da 30? tror jeg.. Men personalet i bhg bare skryter av alderen min og hav jeg har klart og hvor utrolig flink mamma jeg er
Jeg skal ærlig innrømme å si at nei, jeg unner ingen å bli mor i ung alder, men jeg ambefaler heller ingen å ta abort fordi de er unge.. Man vet aldri hva man klarer med litt god vilje og pågangsmot. Jeg var absolutt ikke klar for å bli mamma da jeg fant ut at jeg var gravid, men jeg angrer ikke litt på det valget jeg tok, og den dagen han lå på brystet mitt første gang var jeg så klar som jeg aldri ville trodd jeg skulle bli.. Jeg var blitt mor og stolt av det
Så jeg sier bare: ALL ÆRE OG ROMPA I VÆRET TIL ALLE UNGE MØDRE... De som klarer det i allefall.. Stå på og vær stolt av det dere gjør.
Jeg var ung da jeg fikk guttungen, jeg er fortsatt ung, men ikke en ung mor
Regler for innlegg
Svar med sitat
Vis Profil
Se foruminnlegg
Se bloggmeldinger
Se artikler
Sosiale Bokmerker