Knerten

[Betty1]

Hva skal man føle???
Er sikkert ikke riktig å si at jeg har et barn forlite, har to nydlige sønner.
Blitt gravid 9 ganger, tre før jeg fikk han elste og fire mellom de.
Men hva er et barn??Når starter det å være et barn??
Med en gang enn er gravid starter tankene og forbredelsene.
Ukene går og forholdet utvikler seg litt etter litt med magen, men så sier det stopp.
Det er ikke alltid jeg kom så langt, men det værste var Knerten.
Det ble så mye mere virkelig.
Var 16 uker på vei og hadde store smerter. Legen sa at alt var i orden med babyen, de fant ingen feil. Hadde vondt i to døgn før blødningen kom.
Ringte sykehuset, de ba meg komme. Mens jeg kledde på meg gikk vannet og så kom Knerten i do.Hengene i navelsnoren, så liten. Så han levde og prøvde å puste. Samboeren min var på telefon med sykehuset, sa vi skulle klippe navlen og legge han i en pose å ta med dit. Var helt forferdelig. Lå på baderommet i en blodpøl og en død liten gutt lå ved siden av meg.
Er vondt å tenke på, ville helst tatt han opp å kosa å fortalt han hva jeg følte og at han alltid har en plassi hjertet mitt. men det er så lett å tenke på senere. Var i sjokk. Vet liksom ikke hva jeg skal føle, hadde lyst på alle barna. Hadde ikke jeg mistet så mange, hadde jeg ikke hatt de jeg har nå.
Betty

[Isa]

Uff, dette var forferdelig lesning. Særlig historien om knerten. Skjønner godt at du var i sjokk etter en sånn opplevelse, hvem hadde ikke vært det da?

Klart det er lov å være lei seg for de man har mistet. Savne dem, være glad i dem. Samtidig som man gleder seg over de barna man faktisk har. Det trenger ikke være enten eller.

Om du føler at de du har mistet også er barn, så er de det, for deg, og det er det eneste som betyr noe.

[Camilla82]

Uff, dette var tøff lesing, spesielt om knerten... For en opplevelse..jeg tenker det selv som barn så fort jeg er gravid...håper du har noen å prate med dette om jeg for det må ha vært helt forferdelig.
Selv har jeg en SA bak meg før jeg fikk førstemann og en MA mellom der Syns det var tøft men er jo ingenting i forholdt til din opplevelse.
Jeg og tenker som deg at jeg hadde jo ikke hatt de barna jeg har nå hvis jeg ikke hadde abortert.. Jeg sliter en del for tiden med min MA som ble oppdaget i uke 13..bebisen(ja for meg var det det) døde i uke8.
Send en PM hvis du trenger å prate

[Emjo]

Signerer ISA sitt innlegg i sin helhet.
Kondolerer. Forferdelig trist at du har opplevd dette.

[Effie]

Føler veldig med deg, siden jeg har en lignende historie

Kan bare skrive under Isas innlegg, det er sånn det er.
Da jeg fødte lillemann, sa min fantastiske jordmor til meg i en av våre mange telefonsamtaler etterpå: "Det er ikke bare et barn du har mistet, ......, du har også mistet fremtiden din, drømmene dine, tankene dine". Hun hadde så rett, så rett. Jeg kommer til å sørge over alle jeg har mistet, og spesielt lillegutt og den siste i uke 12, i resten av mitt liv. Og det kommer sikkert du også til å gjøre. Og det har vi lov til.

[Strikkis]

herregud så forferdelig å lese om knerten.. tårene bare sprutet her.. må være fryktelig vondt for deg å ha mistet så mange ganger..