Ung mor= Folk spør og graver mye mer?

[posky]

Jeg ser jo at det er ganske dødt her ute, men jeg prøver likevel å poste og håper på svar. (Selvom dere har en privat. )

Er det slik at når man er ung mor så tillater folk seg å spørre og grave mye mer?

Jeg har siden den dagen det ble kjent at jeg var gravid fått hundrevis av spørsmål. (Eller, i starten spurte vel de fleste venninnene mine. )

-Hva sa din mor og de?
-Er du sammen med faren?
-Var det planlagt?

osv osv... Dere kjenner vel alle til spørsmålene...

Venner er jo greit nok, men av bekjente? Folk man så vidt har snakket med før? Folk man treffer for første gang? Fremmede på butikken?

Jeg er ingen hemmelighetsfull person, så det gjør meg jo ingenting sånn sett, men man spør ikke "voksne" mødre om alt dette?

Eller er det bare meg som har opplevd dette?

Og å bli prakket på av fremmede på kjøpesentre at man ødelegger ungdomstiden sin osv.

Er det liksom sånn at er man ung mor, så ser hele verden det som sin rett å spørre og grave om alt de lurer på?

[linepetrine]

Jeg har fått mange kommentarer fordi jeg giftet meg og fikk barn "tidlig". Men det var jo egentlig ikke tidlig, for jeg var 23 da jeg ble mor.

Siden du var tenåring da du ble mor, antar jeg at barnet ikke var planlagt. Jeg tror nok at folk er litt nysgjerrig, ja, og de blander seg sikkert bort i ting de ikke har noe med. At de forteller deg at du ødelegger ungdomstiden er å legge sten til byrden. Har egentlig ikke helt forståelse at folk kan si slike ting

[Isa]

Hjelpe meg, gjør virkelig folk sånt?

Ei i klassen min er gravid nå, og jeg er så nysgjerrig på om det var planlagt eller ikke (hun er vel 23), av en eller annen grunn. Men får meg liksom ikke til å spørre jeg da, syns det er litt frekt og jeg er litt sjenert når det kommer til sånt.

[lille Siv]

Jeg var 17 da vi fikk første, 20 da nr 2 kom.
Og har fått MANGE sånne kommentarer. Fra "alle". Andre mødre i barnehagen (folk jeg ikke engang kjenner igjen på butikken), naboer, tja, hvem som helst finner på å spørre om alt mulig.
Di spør om økonomi, om det var planlagt, og vi klarer oss, om jeg er sammen med barnefar osv.
Synes det er spesielt ekkelt når folk jeg knapt vet hvem er spør hvordan økonomien er.
Sambo fikk en del kommentarer da det ble kjent at han skulle få nr to "hæ, er det med samme dama?!?"

Vet ikke hvorfor, men når man er ung mor (forelder) så er man vist allemanseie.

[Tidl. bruker]

Jeg tar meg i å svare, "Det har vel du strengt tatt ikke noe med? " dersom noen spør om noe jeg ikke vil svare på. Dersom jeg derimot føler for å svare på det, og at det føles som et spørsmål som kommer naturlig og ikke er frekt ment, så svarer jeg glatt.

Ta f.eks. nå når man "brått" var singel igjen. Stortsett alle hannkjønn jeg har pratet med har spurt om det var planlagt å få jenta.


Jeg er muligens litt for ærlig. Jeg sier rett som det er at det har straffet seg økonomisk å skulle få barn tidlig. Det har gjort at jeg ikke har kunnet gjøre mye som jevnaldrende gjør.
Derimot, jeg valgte det selv. Jeg føler ikke at jeg har gått glipp av noe selv om jeg har hatt mindre sjanser til å fly på byen, bytte kjæreste titt og ofte osv.. Jeg har hatt en samboer, mann og bestevenn som jeg har bodd med i fire år og hatt det egentlig bra med. Jeg har ei jente som stråler opp hver gang hu ser meg. Resten av venninnene mine sitter nå og skal etablere seg og føler at de ikke har oppnådd på langt nær like mye.

Alt i alt angrer jeg ikke på en driiiit..

[MammaAne]

Folk tror det at siden man er ung og "ignorant" for ikke å snakke om uvitende om fremtiden, så kan de spørre å grave om hva de vil.
Hvem er det som ved sine fulle fem spør om andres økonomi da?
Eller om barna har samme far?? Hadde noen spurt meg om det så hadde jeg nok snudd å spurt om det samme med en dråpe mer spydighet enn de gjorde! Og dine? Har de samme far alle sammen?

[Ke@]

Hjelpe meg, så mye rart dere opplever da.
Alt folk får seg til å si?

[linepetrine]

Antall tenåringsmødre har sunket betraktelig de siste 30 årene, så tenåringmødre er blitt en sjelden vare. Folk sperrer opp øynene for det som er annerledes. I noen kulturer er det vanlig å bli mor i en alder av 18, og da vil det naturlig nok ikke bli sett som like rart dersom moren er 16.

Dersom folk spør slike spørsmål er det nok fordi de lurer.

[Ke@]

Og jeg som trodde det bare ble flere og flere unge mødre..

[linepetrine]

Og jeg som trodde det bare ble flere og flere unge mødre..

Statistisk sett: nei. Over halvparten av de som blir gravide under 25 år tar abort. Hver 4. førstegangsfødende er 35 eller eldre.

Men hvor kommer du fra? Det er forskjell på by og land.

[Tash]

Jeg tror det er slik at om du ikke gjør alt som majoritete av befolkningen, så får du spørsmål. Jeg, som var 36 da vi fikk nr 4, får spørsmål som:
* Var han planlagt?
* Skal dere befolke verden?
* Har du fått ny mann, siden du starter opp igjen med småbarn?

Jeg fikk min første da jeg var 22. Kan ikke huske at jeg fikk så mange spørsmål som plaget meg den gang - så enten så synes jeg bare det var gøy at folk brydde seg eller så har jeg glemt det. Jeg irriterte meg heller grønn på alle som spurte om jeg ammet og hvorfor jeg ikke ammet...

[Ke@]

Dersom folk spør slike spørsmål er det nok fordi de lurer.

Det er lov å lure, men det er likevel ikke alt det passer seg å spørre om, etter min mening. Det er rett og slett ikke alt man har noe med.

[MammaAne]

Nei det er mange ting man ikke har noe med.. Andres privatliv er ikke noe jeg pleier å legge meg opp i, men som Tash sier, er nok ikke bare "oss" som får idiotiske spørsmål..
Men ang alderen så blir alle bare eldre når de får barn..? I terminklubben med Sara så var jeg like gammel som de andre ca.. Denne gang er jeg yngst!

[linepetrine]

Det er lov å lure, men det er likevel ikke alt det passer seg å spørre om, etter min mening. Det er rett og slett ikke alt man har noe med.

Ja, det har du rett i, jeg bare sier hvorfor jeg tror det kommer slike spørsmål.

[linepetrine]

Jeg fikk min første da jeg var 22. Kan ikke huske at jeg fikk så mange spørsmål som plaget meg den gang - så enten så synes jeg bare det var gøy at folk brydde seg eller så har jeg glemt det. Jeg irriterte meg heller grønn på alle som spurte om jeg ammet og hvorfor jeg ikke ammet...[/quote]

Det spørs litt hvor i landet du bor, og hvilket miljø du er en del av. Jeg bor i Oslo, og der er singelkulturen mer dominerende. Jeg har derfor fått mange kommentarer på at jeg valgte å gifte meg og få barn tidlig.

- Hva med livet ditt?
- Har du tenkt over alt du går glipp av osv...
- Stakkars dere, det er sikkert ikke så lett å få til. Dere som er så unge

BULLSHIT!

Det er ikke noe vanskeligere å bli førstegangsmor i en alder av 22 enn 32. Man er like grønn på babyer uansett.

[linepetrine]

Det er dessuten slik at det nærmest er en slags sannhet at dersom du får barn tidlig i tyveårene så skal du liksom angre i ettertid. Noe som irriterer meg er når modne mødre sier i mediene: "dette hadde jeg aldri klart i en alder av 22. Ingen barn har godt av bitre mødre."

Har de en vennekrets som bare består av kvinner som har tatt samme valg som dem? Jeg bare lurer.... Jeg er i alle fall åpen for alle valg

Noen ønsker barn tidlig, andre sent og noen ønsker seg ikke barn

[Ke@]

Jeg var veldig ung når jeg fikk min første, og ser selvsagt at det ikke var det beste tidspunktet, og at enkelte ting hadde vært mye lettere dersom jeg hadde vært eldre enn jeg var, men om jeg angrer?
Aldri i livet.

Det eneste jeg kan komme på som har irritert meg litt oppgjennom, er at alle tror jeg føler jeg har gått glipp av mye festing.
Jeg føler absolutt ikke det.

[linepetrine]

Jeg var veldig ung når jeg fikk min første, og ser selvsagt at det ikke var det beste tidspunktet, og at enkelte ting hadde vært mye lettere dersom jeg hadde vært eldre enn jeg var, men om jeg angrer?
Aldri i livet.

Det eneste jeg kan komme på som har irritert meg litt oppgjennom, er at alle tror jeg føler jeg har gått glipp av mye festing.
Jeg føler absolutt ikke det.

Det er dårlig gjort at de sier slike ting til deg!
Festing er oppskrytt. Da jeg var nygift og etterhvert ble nybakt mamma merket jeg et ytre press om å vente, men jeg valgte å følge hjertet mitt. Nå er jeg snart 30 og er lettet over å slippe å gå inn i 30-årene som ufrivillig singel og barnløs. DA hadde jeg gått glipp av noe. Faktisk har jeg aldri følt noe behov for å leve et uforpliktende singelliv. Hvorfor skal jeg lengte etter noe jeg i utgangspunktet aldri har ønsket meg?

Synes det var perfekt å få barn på det tidspunktet jeg ble mor. Livet mitt tok en ny vending, og jeg ønsket å utforske nye studier osv. Dessuten har vi både hatt studier, utenlandsopphold og andre spennende selvrealiserende aktiviteter ETTER vi fikk barn. Jeg føler meg ekstra priviligert som har realisert meg selv i samspillet i en familie. Og det å måtte ta hensyn til andre - hvorfor er det en ulempe?

[Ke@]

Og det å måtte ta hensyn til andre - hvorfor er det en ulempe?

Jeg synes heller ikke det er en ulempe, og gleder meg veldig til vår nummer 2 kommer, så vi får enda en å ta hensyn til

Vi er alle forskjellige. Noen liker å feste, andre ikke. Noen mødre/foreldre føler kanksje de går glipp av festing/uteliv, men det betyr ikke at vi alle gjør det. Heldigvis!

[Isa]

Jeg tror det er slik at om du ikke gjør alt som majoritete av befolkningen, så får du spørsmål. Jeg, som var 36 da vi fikk nr 4, får spørsmål som:
* Var han planlagt?
* Skal dere befolke verden?
* Har du fått ny mann, siden du starter opp igjen med småbarn?

Litt som mamma, som tror at alle som har to barn av samme kjønn og som får en (eller fler til) gjør det i håp om at nestemann har et annet kjønn
Og det kommer fra hun som nok hadde fått nr. 3 selv om ikke pappa hadde satt ned foten (ikke hans jobb å befolke verden)

Jeg var veldig ung når jeg fikk min første, og ser selvsagt at det ikke var det beste tidspunktet, og at enkelte ting hadde vært mye lettere dersom jeg hadde vært eldre enn jeg var, men om jeg angrer?
Aldri i livet.

Det eneste jeg kan komme på som har irritert meg litt oppgjennom, er at alle tror jeg føler jeg har gått glipp av mye festing.
Jeg føler absolutt ikke det.

Men på en måte så vet du jo ikke om du hadde funnet noe godt tidspunkt senere heller..

Når det gjelder festing så får jeg også høre det, at jeg kommer til å savne festinga.. Jeg som nå er 20 år og til sammen har vært på.. la, meg se.. kanskje 5 fester Tror ikke jeg kommer til å savne det nei

Og nr. 2 er jo at jeg må se verden først.. noe som som oftest kommer fra damer som knapt har hørt om noen av de landene jeg har vært i, og langt mindre kan plassere dem på et kart..

Noe som irriterer meg er når modne mødre sier i mediene: "dette hadde jeg aldri klart i en alder av 22. Ingen barn har godt av bitre mødre."

De har jo kanskje noe med hva slags liv man lever som 22 åring.
Om man flyr på fest 2-3 ganger i uka, bytter kjæreste en gang i uka osv, så skjønner jeg jo at det er vanskelig å se for seg et liv med barn..