18 år og vil ha barn

[Luna6]

Jeg er 18 år, og vil ha barn. Og det er ikke bare jeg som har et ønske om dette, men kjæresten min på 20 år vil også. Vi har vært sammen lenge, og har nettopp flyttet sammen. Det er uaktuelt å bli gravid NÅ, da jeg må bli ferdig med videregående. Jeg har lest side opp og side ned med hvor vanskelig det er med en baby i hus, men det har ikke fått meg til å ombestemme meg. Jeg kan ikke vente til jeg er ferdig utdannet, fordi det kan ta over 6 år. Så det jeg lurer på, er om det er det "smarteste" å få barn under utdanning? Eller å ta et friår med jobbing under graviditet, ett år permisjon når barnet er født, for så å begynne på utdanningen? Vi har veldig lyst til å begynne å prøve etter jeg er ferdig på videregående. Da er jeg fortsatt bare 19 år, og mange vil synes dette er sjokkerende ungt, men jeg føler dette er riktig.

Takk for svar

[Tash]

Jeg tror det går kjempe flott og være student samtidig som en blir mamma. En må jo ta høyde for at det blir noen år med lite penger, men samtidig så har du kanskje mer tid til barnet og kan styre dagene dine letter enn om du er i full jobb.

Jeg ville iallefall ventet med en graviditet til jeg var kommet godt igang med studiene. Kanskje du ikke kommer inn der du vil osv - så for å sikre studieforløpet, så ville jeg altså ventet til jeg var inne og garantert plass videre

Du er ung, men du er vel gammel nok til å selv bestemme når du skal ha barn. Jeg var selv 22 og nå ser jeg både fordeler og bakdeler med å være så ung mamma.

[Ninasov]

jeg hadde akkurat fylt 20 da jeg fikk datteren min, men jeg var ikke under utdanning da... jeg tok utdannelsen min da hun var 3 år, men jeg var enslig mor, så jeg fikk jo dekket hele gildet.

[Ariadne]

om du får en jobb rett etter vgs er jo det greit i forhold til økonomi, om du starter på skolen og tar perm får du 8000kr i mnd i 10 mnd. Det er somregel litt mer en har om en jobber da. Hva gjør mannen din da? Studerer eller jobber han?

[Mamae]

Har helt klart villet jobbet litt først,så du får et år med fødselspermisjon.
(du kan jo ta noen fag mens du er hjemme med babyen,fordelen da er jo at du får lønn)

[Luna6]

Takk for nyttige svar! Og takk for at ingen dømmer Mannen min er i militæret.

[Luna6]

Takk for nyttige svar! Tar gjerne imot flere sine meninger. Og takk for at ingen dømmer Mannen min er i militæret.

Edit: Beklager dobbeltpost, nettleseren/forumet hang seg opp.

[snorkfrøken82]

Det går an å studere deltid og jobbe deltid ved siden av slik at man får foreldrepenger. Jeg har studert deltid og synes det er veldig greit for da mister man ikke "kontakt" med studenttilværelsen. Vet ikke hvor dere bor, men viss dere begge skal studere er det greit å tenke over om dere har barnevakt tilgjengelig på studiestedet. Mer og mer undervisning blir jo obligatorisk og kanskje skal dere i praksis også, da kan det fort blir problemer henting/levering osv.

[Niobe]

Det er egentlig ikke det dummeste å planlegge å få barn i studietiden. Jeg synes det å være student og småbarnmor har vært ypperlig; fleksible og korte dager og mye "fri". Jeg tror det ville vært tyngre å være småbarnsmor og i full jobb. Samtidig er det vanskelig å forutsi hvor tung graviditeten vil være for deg; om du skulle ende opp med å være mye syk så kan du miste mye forelesninger allerede før babyen kommer. Men du kan jo like gjerne være god form hele tiden, og få med deg alt.

Dog bør jeg vel nevne at mye av grunnen til at jeg synes studier og småbarn har latt seg kombinere greit er fordi mannen min er ferdig med å studere for lengst (jeg er mildt sagt noen år eldre enn deg ), tjener bra og har en fleksibel jobb mtp arbeidstid, vi bor i romslig enebolig, og har grei økonomi. Det hadde nok vært mer slitsomt og utfordrende om begge var studenter, vi bodde i en liten leilighet, og snudde på hver krone... Men det å få barn vil ha sine utfordringer uansett alder og periode av livet.

[Ariadne]

Greit nok at han er i militæret nå men hva med etter barnet har født?

[Timar]

Hvis det er 6 år til du er ferdig studert, så ser du kanskje for deg et lengre studium? Profesjonsstudium? Disse er gjerne krevende, og du kan ikke regne med å ha mye fri og fleksibel hverdag. Jeg har et 5-årig studium bak meg, og vi hadde stort sett forelesninger og øvinger fra 8-16 hver dag, i tillegg måtte man jo lese for å henge med OG levere mange obligatoriske øvinger som måtte bestås for å ta eksamen. I tillegg til knallharde eksamensperioder. Dette hadde IKKE vært forenlig med å ha barn hjemme for min del.

Ei heller ville jeg ofret studietiden med venner, fest og moro for å få barn. Barn kan du få senere, ung er du kun en gang!

Og så må jeg minne om at barn ikke nødvendigvis kommer som bestilt. Dvs at selv om du ser for deg å jobbe et år og så bli gravid, hva da hvis det tar flere år å bli gravid?

Som du skjønner, så ville jeg definitivt ventet til jeg var godt i gang med studiene før jeg vurderte barn.

[Luna6]

Takk for svar alle sammen! Det er så fint med gode tips og råd

[Flaks02]

Hei

Jeg ble gravid 3. året på videregående, men hoppet av (fordi jeg var så skolelei, og hadde egentlig allerede bestått 2 årig vgs) og begynte å jobbe. Jobbet i sv.skapet, tok et år fri etter at jenta mi var født, og skal begynne på skolen igjen til høsten 2011. Dette har gått kjempe bra Jeg fikk aldri noen rett til foreldrepenger (jobbet ikke lenge nok), men gubben min har tjent veldig bra hele veien så vi har ikke levd så ille trangt. Lykke til videre med studier og evt baby

[Zemoc]

Jeg ble gravid i januar med min første, men valgte å søke på den utdannelsen jeg ønsket når våren kom likevel. Jeg kom inn, og utsatte plassen et år, og startet altså utdannelsen det året frøkna fylte 1 år. På slutten av førsteåret ble jeg gravid igjen, og tok da permisjon igjen det året jeg skulle ha gått andre året. Når barn nr 2. var 7 mnd startet jeg på igjen, og fullførte de to siste årene.
Jeg er veldig glad vi gjorde det sånn, og ikke ventet til jeg var ferdig utdannet. Klart, det krever litt mer av en å gå skole med barn, men jeg syns det gikk veldig bra. Litt slitsomt det siste året med mye praksiser, oppgaver, bachelor og to barn som krevde sitt, men det gikk da, og jeg ville ikke gjort det annerledes.

Lykke til

[Underlig]

I et langt studie ville jeg nok ventet til slutten eller etter studiene. Selv hadde jeg syv år på universitetet med to barn og det har noen fordeler - men mest ulemper. Dette sier jeg på grunnlag av å ha prøvd begge deler. Det er mye i studietiden man ikke får vært med på og i mitt studie var mye obligatorisk og endel lagt til kveldstid - en dag med egenmelding kunne bety et semester forsinkelse i værste fall. Økonomisk et det også en klar fordel å være i jobb.

Jeg fikk mine første barn tidlig - og selvfølgelig ville jeg ikke bytte dem bort men jeg kan si at jeg med fordel kunne ha ventet. Jeg har mer glede av det OG er en bedre mor nå enn jeg var da. Jeg ville naturlig nok selv blitt indignert og vært sterkt uenig i dette da - men det endrer ikke at jeg har rett...

Det er flott at du har et sterkt ønske om barn - det kommer ikke til å forsvinne om du bruker noen år på at dere som par etablerer et solid grunnlag (dvs fungerer sammen over flere år), at du etablerer deg i voksenrollen (det skjer like mye endring med oss som mennesker mellom 18-28 som mellom 12 og 18) og karriæremessig.

[cheesecake]

Jeg var atten da jeg ble gravid første gangen og de første to månedene gikk med på å si "jammen jeg er alt for ung!". Jeg og kjæresten skulle flytte til utlandet for han hadde fått seg god jobb, jeg hadde fått studieplass og alt sammen bare raste sammen. Etter fem måneder og etter at vi hadde fikset alle planene og sagt fra til familiene raste ting sammen igjen når jeg mistet. Så fant vi ut at nå hadde vi planlagt det og fremtiden vår besto av et barn følte vi så vi satte i gang med å prøve noen måneder senere.
Jeg studerer ikke nå, men skal ta opp studiene når datteren vår er fire for da har samboeren spart opp nok til å kunne jobbe 35% i jobben i to år mens jeg studerer fulltid også tar vi tredjeåret på deling når hun er syv da. Alt går med planlegging. Og jeg angrer absolutt ikke på at jeg ble ung mor, er 22 nå da for å klare opp i det. gull
Studier med barn er det folk som har klart flott så det er absolutt ikke umulig, om mannen er i militæret kan han vel spare opp litt penger derfra? sjekk hvilke studier som tilbyr studier for deg med barn med barnehage og slikt.
Jeg ville ha barn mens jeg var ung og hadde energien til det enn når jeg var ferdigutdanna og følte at jeg hadde alt på stell.