Trenger råd vanskelig..

[conny]

Hei, er helt ny her men trenger virkelig hjelp.
17. mai sa jeg til mannen min (gjennom 9år) at jeg ikke orket mer, han er veldig sjalu, aldri vært på jentetur. Han leser meld mine sjekker tele regning for å se hvem jeg har ringt og sendt sms med.
For 2 år siden sa jeg det samme, da truet han med selvmord så jeg tok han tilbake. 17.mai prøvde han å ta selvmord (sovetab) en venninde fant han i skogen. Han blev pumpet. 18mai la han seg inn på et mentalsykehus. Han traff en ny dame der som også var innlakt. Ussiker på årsaken der. Han blev flyttet til en annen istutisjon nærmere hjemmet. Han har holdt det skjult at han er i et nytt fohold. Men følte at noe var på gang. (Facebook avslører mye) For 2 uker siden var det en stor fotball cup som elste mann var med på, han valgte å reise opp til hun, foige fredag var sessongens siste kamp, han valgte nok en gang å reise til hun. Hun bor to timer unna og anntagelig flytter di sammen i låp av juni/juli. Vi var på megling i går, prøvde å si at jeg ikke ville at noen av oss skulle pressantere nye kjærester for barna før det min var gått 6 mnd, da blev han helt svart i øynene. Lurte på om jeg skulle stikke kjepper i hjulene for han. Prøvde å si at det det var barna vi måtte ta hensyn til og ikke oss selv. Han går på med. men vet ikke hva, heller ikke om han er stabil nok til å ta vare på barna. Har kontaktet advokat.
Hvodan skal jeg forholde meg til dette, hva skal jeg gjøre, er jeg urimelig?

Så fortvilet gjør, ALT for barna mine

[Catharina]

Når det kommer til og introdusere for barna, så kan man desverre ikke gjøre noe. Selvfølgelig hadde det beste vært om han hadde ventet, til å se om det faktisk er seriøst. Men samtidig om de flytter sammen nå i løpet av sommeren og han skal ha samvær, så blir det jo uansett naturlig at ungene blir introdusert.

Hvor ofte har han samvær nå?

Også en liten ting til Kan du være så snill og skrive med helt vanlig skrift Litt slitsomt, syns jeg, og lese den store fete teksten

[Carrera]

Du kan vel ikke bestemme over hans liv, og når han evt skal presentere barna for ny partner. Selvfølgelig bør man vel vente en stund, men det trenger jo ikke være utelukkende negativt for barna om det skjer tidlig heller.

Jeg ville vel heller bekymret meg litt mer for det andre problemet her...det at både han og hun nye har vært innlagt på psykiatrisk. Han er suicidal, og hun nye har vel sitt i bagasjen hun også, siden hun var innlagt.

Jeg hadde ikke sent mine barn til en ustabil og suicidal person sånn uten videre. Selv om han ikke er til noen fare for barna, mest trolig, så er han en fare for seg selv, og det skal ikke barna behøve å se.

Jeg ville gjort hva jeg kunne for å begrenset samværet der for en periode, og forlangt at samvær skal skje under oppsyn. Bare til han er stabil igjen.

[Bimbeline]

Det er lite du kan gjøre for å begrense samværet, ønsker far å flytte sammen med henne så har du dessverre ingen innvirkning på det.

Skal du begrense/hindre noe her i forhold til det som Carrera sier, så må du rett og slett gå til sak og kreve eneomsorg og foreldreansvar.
Likevel vil han ha krav på noe samvær, men det er klart du kan kanskje få gjennomslag for samvær under tilsyn.

Har han fungert som omsorgsperson frem til nå? At han har gått glipp av et par fotballkamper er nå en ting, men er dette en del av et mønster
når man tenker på ham som far?

Det beste du kan gjøre for barna er å hele tiden fokusere på deres beste. Dvs at du må forberede deg på en diett bestående av mye kameler fremover.
De har krav på samvær med sin far og det er det du må forholde deg til.
Jeg klarte å få til en avtale med min x om at nye partnere ikke skulle overnatte sammen med vår datter de første par mndr, men jeg vet jo at det ikke har
blitt fulgt.

Her kommer mye til å stå og falle på kommunikasjon dere imellom.

Ønsker deg masse lykke til.