Er også tilflytter og har vært så heldig å fått meg maaange omgangsvenner...
Mannen er herfra og jeg har da naturligvis blitt kjent med hans kompis-koner og litt venner av de igjen, meeeeeen det er liksom ingen av de jeg føler at jeg kan snakke skikkelig med
De er koselige og snille alle sammen, men det blir alltid hele familien som treffer hele den andre familen...sjelden uten mann og barn...
Satt og filosoferte her om dagen. Dersom f.eks. vi skulle skilles ( har ingen planer om det altså !) og jeg trengte noen å snakke med. Hadde jeg da noen som var "nære nok " ??
Savner denne nærheten jeg ! Ei skikkelig venninne som jeg kan besøke ofte og som jeg bare kan stikke innom uten at det må planlegges en dag i forveien....
Men nå er jo jeg i grunn heldig som har mange omgangsvenner da, så jeg skal ikke klage
Når det gjelder tips til å få seg omgangsvenner så ville jeg prøvd å finne noen gjennom ungen ! Da har dere jo noe å snakke om i begynnelsen
Gå på lekeplasser etc...
Bli med på ulike aktiviteter i nærmiljøet - baby/barnesang, familiesvømming etc
Eller meld deg på kurs eller lignene på egen hånd ? Malekurs, håndverk eller noe ?
Ta noen få studiefag ??
Bo på "rett" plass er jo også lurt... I barnevennlige nabolag er det sikkert enklere å bli kjent med mødre ?