Her var det noen ja!
Selv om gutten min har Asperger som diagnose, kaller de ham også "høytfungerende", så hvor skillet mellom Asperger og Høytfungerende autisme går, er jeg usikker på. De sier det ikke har noen praktisk betydning ift oppfølging og tilrettelegging. Vi sliter noe med denne tilretteleggimga i skolen og ellers vi også, det går ikke på viljen, men hva de får til. Og at de nok ikke fullt ut forstår hans behov og sårbarhet. -Dette er nok en diagnose hvor en faller "mellom alle stolene"; tilsynelatende fungerer de godt (gode faglige resultater, punktlig, høflig...) samtidig som de har uro og redsel innvendig. Og manglende muligheter for å forstå verden rundt seg...
Det er helt utrolig hva han kan fortelle i ramme alvor, for i hans virkelighet er det slik. Han blir kjempefrustrert dersom vi sier at ting nok er på en annen måte...
Han var speisell fra starten, fordi han ikke ville kose eller bli tatt på, ikke ville bades og stelles, ikke ville kles på, gråt lite, dårlig/lite blikkontakt, han kunne ligge våken i senga/vogna uten å kreve noe ("snill" baby), vansker med mat og klær, gjemte seg bort i kroker, stereotyp lek, "papegøyespråk" (hermet etter hva andre sa), redd for ting man ikke trenger å være redd for og uredd reelle farer, høy smerteterskel, ikke følsom for varme og kulde mm. De sier han ikke har hjerneskade/ psykisk utvh.