Stolt av gutten min (og litt redd...)

I ei uke nå har jeg praktisert legging klokka sju +/- et kvarter. Det er ikke jeg sjøl som har valgt å begynne med det, men rett og slett Tormod som har krevd det. Jeg ammer han i søvn (noe annet funker ikke om kvelden), og sniker meg unna. Må alltid opp noen turer før han sovner for godt, som regel må han da ha litt ekstra pupp for å sovne igjen, men noen ganger har han sovnet igjen bare ved å oppdage at jeg er i rommet.

I kveld la jeg han som vanlig klokka sju. Siden da har han våknet ca en gang i halvtimen. Nå klokka ni våknet han igjen (fordi katten jaget ei flue utafor rommet hans ), og når jeg kom opp så han LYS VÅKEN ut... Ville ikke ha pupp, og begynte å surve, så jeg tenkte at dette går til helvete. For å sjekke om han kanskje hadde luft, snudde jeg han rundt på magen. Han lå og løftet hodet og så på meg med vid åpne øyne og smilte til meg, og jeg forberedte meg på et par timer med surving og antakeligvis en overtrøtt Tormod som kom til å grine seg i søvn. Jeg satte meg på sengekanten, og begynte og stryke han over hodet, og over nesebeinet.... TRE MINUTTER, og så sov han!! Jeg trodde ikke mine egne øyne! Så derfor er jeg kjempestolt av gutten min, kanskje han endelig kan begynne å finne søvnen på egen hånd!

En liten bismak er det jo selvfølgelig, at han ligger på MAGEN, og jeg får ikke fulgt med han. Må nok legge meg snart jeg og, og prøve å snu han uten at han våkner...

• Tottegutt! av AnneK27
• Nei nå tror jeg det snør i helvete av Pusa
• Stolt av gutten min (og litt redd...) av Kattrine
• Det skakke væra enkelt av Upsidaysi
• Paranoid... av Kattrine