6 februrar.
Postet 06-02-2009 kl 07:35 av geysirland
MÅ bare skrive litt nå også.
Blir nok ingen god dag i dag heller.
Gubben lurte på hvorfor jeg var sur igjen i går. Jeg sa jeg var ikke sur, men jeg har så mye å tenke på. Og fortalte at HS vil ha møte med meg idag.
Og at jeg vil helst ut av hele ekteskapet. Han sa greit, men mente at jeg kunne vente til han er ferdig med det kurset.
Jeg begynte å grine og sa at jeg blir ødelagt mentalt av å være i dette ekteskapet.
Ikke at det bare er hans skyld, men det går bare ikke. Og at jeg vil ikke reagere ovenfor barna igjen slik han fikk meg til å reagere for 2 dager siden. Ok sa han at han skjønte. Han lovte å ikke få meg sinna igjen. Det er håpløst å love sier jeg for så fort du legger deg på sofa'n så blir jeg sinna.
Ok det går sikkert bra å vente en mnd eller noe det går vel ikke så fort med mekling osv..men jeg er så redd at det bare blir å dra ut og dra ut tiden.
Han dro ut i 17 tiden i går kveld og kom ikke hjem før kl 20.30. Da så jeg at han hadde grått og han har prøvd å skjule det for meg at han har grått. Det gjør så himla vondt å se ham sånn. Og at det er jeg som får han sånn på kanten.
men samtidig... enn alle gangene jeg har grått slik i fortvilelse...
Han har ikke mange venner her. Kun ett ektepar. Han hadde ringt til dem. Hun damen der hadde sagt at jeg antagelig har fødsels depresjon for hennes datter har det og også hun villle bare ha seperasjon ...
Hun har sagt at hun skal ta en tur på tirsdag og prate med meg hvis jeg ville prate. Så hun er på gubbens side. Syns det var flott jeg at han tok kontakt med noen og ikke bærer på alt alene.
Mulig jeg har depersjon, men å gå til noe psykriatisk poliklinikk gjør jeg aldri igjen.
Mulig jeg skulle ha prøvd noe behandling for deperesjon. Det er så himla vanskelig å vite når man skal si at nok er nok.
Eller om man skal prøve alt som kan prøves ut først for å se om det blir bedre.
Ok hvis det er helt håpløst for gubben så kan jeg vente 1 mnd eller 2 før vi bestemmer oss.
Alt bunner jo i at man aldri får sovet nok. Og over flere år uten normal søvn så går det på helsa løs hos meg i hvertfall.
Nei vi får se hvordan det går i dag da. Men ønsker å ha blitt ferdig slik at jeg kunne ha følt at nå er det over..og takk og lov for det.
Blir nok ingen god dag i dag heller.
Gubben lurte på hvorfor jeg var sur igjen i går. Jeg sa jeg var ikke sur, men jeg har så mye å tenke på. Og fortalte at HS vil ha møte med meg idag.
Og at jeg vil helst ut av hele ekteskapet. Han sa greit, men mente at jeg kunne vente til han er ferdig med det kurset.
Jeg begynte å grine og sa at jeg blir ødelagt mentalt av å være i dette ekteskapet.
Ikke at det bare er hans skyld, men det går bare ikke. Og at jeg vil ikke reagere ovenfor barna igjen slik han fikk meg til å reagere for 2 dager siden. Ok sa han at han skjønte. Han lovte å ikke få meg sinna igjen. Det er håpløst å love sier jeg for så fort du legger deg på sofa'n så blir jeg sinna.
Ok det går sikkert bra å vente en mnd eller noe det går vel ikke så fort med mekling osv..men jeg er så redd at det bare blir å dra ut og dra ut tiden.
Han dro ut i 17 tiden i går kveld og kom ikke hjem før kl 20.30. Da så jeg at han hadde grått og han har prøvd å skjule det for meg at han har grått. Det gjør så himla vondt å se ham sånn. Og at det er jeg som får han sånn på kanten.
men samtidig... enn alle gangene jeg har grått slik i fortvilelse...
Han har ikke mange venner her. Kun ett ektepar. Han hadde ringt til dem. Hun damen der hadde sagt at jeg antagelig har fødsels depresjon for hennes datter har det og også hun villle bare ha seperasjon ...
Hun har sagt at hun skal ta en tur på tirsdag og prate med meg hvis jeg ville prate. Så hun er på gubbens side. Syns det var flott jeg at han tok kontakt med noen og ikke bærer på alt alene.
Mulig jeg har depersjon, men å gå til noe psykriatisk poliklinikk gjør jeg aldri igjen.
Mulig jeg skulle ha prøvd noe behandling for deperesjon. Det er så himla vanskelig å vite når man skal si at nok er nok.
Eller om man skal prøve alt som kan prøves ut først for å se om det blir bedre.
Ok hvis det er helt håpløst for gubben så kan jeg vente 1 mnd eller 2 før vi bestemmer oss.
Alt bunner jo i at man aldri får sovet nok. Og over flere år uten normal søvn så går det på helsa løs hos meg i hvertfall.
Nei vi får se hvordan det går i dag da. Men ønsker å ha blitt ferdig slik at jeg kunne ha følt at nå er det over..og takk og lov for det.
Antall kommentarer 0
Kommentarer
Antall Trackbacks 0
Trackbacks
Siste bloggmelding av geysirland
- 23 februar. (23-02-2009)
- 7 februar. (07-02-2009)
- 6 februar part II (06-02-2009)
- 6 februrar. (06-02-2009)
- 5 februar. (05-02-2009)
