Høres ut som du bør ta en samtale med ham...
Ta den så raskt som mulig, jo lengre du venter jo mer fustrert blir du og jo mindre er sjangsen for at du ikke klarer å holde deg saklig
Du bør kanskje forberede deg litt; skriv en huskelapp med stikkord for hvilke tema du har tenkt å diskutere - det kan jo være at samtalen drar litt ut så det kan være greit å ha noe å holde seg til så en ikke ender helt på jordet!
Hold deg saklig og fortell ham hvordan du føler det, at du skulle ønske han kunne bidra litt mer og bli litt bedre kjent med sønnen sin.
Ikke bus ut med alle hans feil eller angrip ham med bebreidelser, Det kan være han rett og slett er skremt...
Om han begynner å skjelle så prøv å forholde deg rolig og ikke la deg lede ut på jordet. Hold deg til listen din. Ikke bry deg om tårene renner, det er jo følelsesmessige vanskelige saker du skal ta opp, men prøv å ikke stortute
Dokkas pappa var hissig og avvisende i starten og jeg ble så ulykkelig. Det virket ikke som om han var glad for den lille selv om det var han som i utgangspunktet ville ha barn.
Han kom og gikk som han ville og viste liten interesse for å tilbringe noe mer tid hjemme. Dro på fest eller sa ikke ifra hvor han gikk eller når jeg kunne vente ham tilbake;
Jeg fortalte at jeg også trengte voksenkontakt og noen minutter for meg selv. At jeg følte meg "fengslet i leiligheten med en baby hengende i puppen hele dagen", spurte ham om han angret på at vi fikk barn og om han ville at vi skulle avslutte forholdet (jeg hadde altså ikke lyst til å avslutte forholdet!).
Han ble helt sjokkert og fra seg! Han hadde ikke sett det sånn... Han hadde vært usikker og litt skremt, han var redd for å ta i det lille skjøre vesenet - redd for å skade henne - og redd for å gjøre feil.
Han viste liten interesse for å dulle med dokka og om hun luktet kom han med henne på strake armer "hun har bæsjet".
Han fikk klar beskjed om at "bleiene er der!" og "jeg har aldri hatt barn så dette er nytt for meg og, men øvelse gjør mester" (ikke kritiser hans måte å gjøre ting på, veiled ham om du ser det går helt i ball for ham).
Etter det ble han værdens beste pappa, herjer og leker med henne og tar henne gjerne med når han besøker kammerater (uten meg). At han kler henne i "farger som ikke passer sammen" eller "noe rart" så er det bagateller jeg ikke bryr meg om
Så det lønnte seg å ta det opp!
Lykke til!