Dere som har jente og gutt..

[Tiili]

Stemmer ikke her! Jentene har vært mer turbo, sta osv. enn gutten.

[snuppa]

Stemmer overhodet ikke her i huset

Med de to eldste er det omvendt. Rolig gutt, vill og gal jente. Yngstejenta er foreløbig veldig rolig og behagelig.

[CillaBerg]

Jenta her er 8år og en skikkelig miniutgave av en sta og dørsmellende fjortiss. Hun var også rolig som baby.

Gutt nr 1: var rolig som baby, og fremdeles veldig rolig.

Gutt nr 2:Også rolig som baby, men har tatt igjen iettertid. Er overalt hele tiden. Skyver grenser. Og ligger kun til lading 19-06.

[Berta]

Jenter er slettes ikke lettere å ha med å gjøre enn gutter og gutter er heller ikke lettere å ha med å gjøre enn jenter.

Det kommer helt an på:

-Barnets personlighet
-Ytre påvirkning, som feks hvordan barnet blir møtt ifht sine behov, oppdragelse ol
-Hvordan barnet er i utvikling. Har det feks problemer med språk el, kan dette gi seg utslag i mye trass og frustrasjon hos barnet.

Og en hel masse andre faktorer. Å forklare noe med kjønn, synes jeg er og blir helt feil.

[tyren11]

Datteren min er "lettere" i betydning av at hun er mindre fysisk krevende enn broren sin. Men til gjengjeld er broren mye "lettere" når det gjelder påkleding og slikt ol.

Men begge kan være sta som esel...

[Verdande]

Min eldste jente er er rolig og "avbalansert", men ingen har sovet mindre. Hun er også i en veldiig kritisk alder og lar ingen ( og særlig ikke mor) dø i synden. Er man ikke med her...så har man tapt. Hun er en drømmer, har allverdens tid og kan med sin rolige væremåte erte på seg gråsten. Er det "lettere"?

Sønnen min er en usedvanlig aktiv gutt, full av påfunn og har energi mer enn ti ville okser. Han er også verdens skjønneste, mest kosete unge. Han krever mye plass, og er krevende i form av evige spørsmål om absolutt alt.

Veslejenta er en propell, det gladeste barn du kan tenke deg, men alltid i bevegelse, alltid klar for nye utfordringer.

Alle tre har vilje av stål. De er intellektulet sultne, fysisk aktive og barn som både vises og høres. De er krevende, men ikke vanskelige. Ingen av dem er lettere, de gir oss utfordringer på ulike måter.

Jeg har både søstre og brødre. Min eldste bror var "vanskelig" fordi han stort sett var i sin egen verden ( og det er kommet på noen bokstaver og diagnoser etterhvert), min lillebror var det snilleste og roligste barn som har eksistert. Mine søstre var veldig forskjellige men normalt krevende, og jeg laget mer bråk og bevegelse enn de andre til sammen.

Dette er ikke kjønnsavhengig, men personavhengig. Stakkar den som ønsker seg en datter i håp om at det er lettere. Det kan bli et sjokk

[Pripp]

Nå har jeg bare ett barn, men jeg kan vanskelig tenke meg at det er mulig å bli enklere og roligere enn han jeg har .

[vicci]

Denne tråden må jeg bare abonnere på! Har selv to gutter som det er ganske mye liv i, for å si det mildt! Har fått høre at jeg skulle ha fått jenter ( akkurat som det er noe jeg kan styre ), og enkelte rundt meg mener at døtre er mer stas enn sønner. Nå er jeg selv av en annen oppfatning, men det er godt å lese innleggene i denne tråden

[(H)ilder]

Stemmer ikke her. Gutten har bestandig vært ganske rolig og forsiktig av seg. Jenta er ei kruttønne og sta.

[_Kine]

Ikke at jeg har jente
Men jeg og min lillesøs var 2 rettogslett hælvetes unger, men storebror.
Var lugn, rolig og som en engel.
Vi jenter, hadde djelvehorn

Her er gutta mine ganske rolige og behagelige
mens igjen, venninner som har jente eller begge deler, har prob med jentene