Hva gjør jeg??

[roxette]

Storesøster har helt siden fødselen vært et problem, både med søvn, adferd, grinete, masete og dårlig til å aktivisere seg selv i lek...

For en tid tilbake hadde vi problemer om kvelden, da hun ikke ville sove om kvelden. Vi gjorde som vi bør. Fulgte henne tilbake helt til hun ikke gadd å stå opp mer. Og nå legger hun seg fint om kvelden...

Men vi har et annet problem som har vært lenge, og som liksom ikke går over. Med lenge, mener jeg i mellom 2-3 mnd.

Hun våkner enten om natta å kommer inn i vår seng, og da sover jeg utrolig dårlig, da hun klenger seg inn til meg, og det blir trangt. Jeg får noen spark og slag i løpet av natta, siden hun ligger urolig...

Nytter ikke å følge henne tilbake til senga hennes,... Hun er veldig sta og da blir det mye hyling og grining, helt forgjeves.

Ellers våkner hun mellom 0430 og 5 og kommer inn på rommet vårt, lys våken, og vekker lillebror. Så sitter jeg der med våkne unger da. Sååå tidlig...

Og så blir det en del sutring på utpå ettermiddagen fra begge to...

Hu eldste går i full barnehage nå, noe jeg ikke hadde klart meg uten, for hun er umulig å ha hjemme. Bare ødelegger for lillebror, som forøvrig er kjempeflink til å leke selv, og nesten alltid i godt humør...

Storesøster kan ikke leke i det hele tatt... Ikke med leker iallefall... Bare med ting som er våre... og som hun egentlig ikke skal ha. Føler det blir mye skjefting på henne for tiden. Hun har det med å få raserianfall og ikke vite hva hun vil osv. Veeeeldig slitsomt temperament har hun... Tuller veldig mye i løpet av dagene, uten at jeg skal gå inn på hva hun gjør. Det er så mangt...

Men jeg lurer spesielt på hva vi skal gjøre med nattesøvnen hennes... Noen som har vært gjennom dette selv, og som vet om det går over helt av seg selv, eller hvilke tiltak som må til????

Dette er veldig slitsomt i lengden... Å ikke har jeg mulig til å ta igjen soving på dagtid.

Må legge til at ungene legger seg mellom 1830 og 19 hver kveld. Nytter ikke å forskyve legging. De står opp like tidlig uansett...

[Pinki]

Jeg tror kanskje at et mer positivt syn rettet mot storesøsteren kunne ha vært noe. Det er ikke første tråden startet av deg hvor jeg legger merke til storesøsters dårlige egenskaper, og lillebrors gode. Hva med å finne de gode egenskapene til storesøster, og heller dyrke frem disse? Prøve å fokusere litt mindre negativt.

Storesøster er ikke stor selv om hun er storesøster, kanskje hun har behov for litt nærhet? Kanskje lillebror får så mye positiv oppmerksomhet rettet seg, mens storesøster enten får kjeft eller blir oversett, at hun er nødt til å tanke opp nærhet når natten kommer? Hva med å la henne sove på en ekstra seng inne på rommet deres? Eller at du/faren sover inne hos henne?

[Niobe]

Jeg er veldig enig med Pinki. Jeg synes det blir veldig mye negativt fokus på eldste. Som til tross for at hun er eldst, ikke er stor!

Jeg kjenner jeg blir trist av måten du beskriver henne på. Hun er ikke et problem, det er i hovedsak dere som har et problem med henne. Som jeg har sagt før; hun har på ingen måter valgt den situasjonen dere er i, med tette barn og en travel hverdag. Vår sønn er eldre enn din datter, men har ikke opplevd en brøkdel av de omveltningene i tilværelsen som hun har. Om du tenker at det er krevende for deg, så tror jeg glatt du kan regne med at det er minst like krevende for henne, for hun har ingen forutsetninger for å forutse virkningene av noe som helst. Dere har i det minste tid til å forberede dere på.
Jeg reagerer når du skriver at hun "bare ødelegger for lillebror". Ettersom hun var der først, tror du ikke hun i like stor grad føler at han har ødelagt for henne? Jeg tror neppe hun var kommet så langt som å ønske seg søsken, så det meste i hennes tilværelse må oppleves som påtvunget henne.

Siden dette ikke er det første innlegget du skriver at denne sorten, så tror jeg kanskje det er på tide for dere å hente inn litt hjelp utenfra? Jeg tror dere vil hatt godt utbytte av å få konstruktive og direkte innspill på måten dere forholder dere til henne på. Det finnes metoder som er utarbeidet for veiledning av foreldre, for å bedre samspillet mellom foreldre og barn. Som f eks. Marte-Meo.

Men i første omgang så tror jeg du skal gjøre en innsats med å fokusere på de positive sidene, og det hun faktisk mestrer. Å tenke på henne som et problem og som "umulig" setter dere i en fryktelig fastlåst situasjon, for du sier jo da at det ikke er potensiale for bedring. Hvis du tenker deg om, så tror jeg du er enig i at det bør være langt verre før man går til det skritt og kaller et barn umulig! Man skulle nesten tro hun var en kriminell, narkoman, prostituert tenåring...

Det er noe som heter selvoppfyllende profetier, som kan være verd å ha i bakhodet hver gang du tenker på henne som umulig og vanskelig. Det er gjort flere forsøk, bl. a. der en lærer skulle undervise en gruppe svake (faglig og sosialt) elever. Læreren fikk oppgitt feilaktig informasjon om elevene; han fikk vite at de var langt sterkere enn de faktisk var. Og det viste seg at nivået i gruppen hevet seg tilsvarende. Å bli møtt med positive forventninger kan faktisk ha så stor virkning, men det motsatte er tilfelle med negative forventninger.

[Kattrine]

Pinki og Niobe sier det veldig bra.

[roxette]

Unnskyld for det jeg skrev. Mente det ikke på den måten jeg skrev det. Er bare så fryktelig sliten for tiden, og etter flere netter med så og si ingen søvn, er det lett å bare sette seg her, og blåse ut følelsene sine... Det burde jeg ikke ha gjort. Burde tenke litt etter først...

Men det hørtes ut som om jeg ikke bryr meg om storesøster, bare den lillebroren, som aldri gjør noe galt. Ser at jeg skrev så det hørtes sånn ut... Men er det noen som får positiv oppmerksomhet så er det hun eldste... Og det er nok fordi jeg konstant får så dårlig samvittighet av å ha altfor lite alene tid med henne og fordi hun også er den som trenger mest tiltale når hun gjør noe hun ikke skal...

Men hver eneste gang hun gjør eller sier noe bra, så roser jeg henne.... Hveeer gang... Og nå har hun akkurat sluttet med bleie og får veldig ros hele tiden...

Og hver gang lillebror sover så benytter jeg tiden til å finne på noe kjekt med henne. Fingermaling, en dag laget vi smykke osv. Ellers legger vi oss på sofaen en liten stund, hun i armkroken min. Der ligger jeg å stryker henne under armen. Eller på ryggen. Det elsker hun I dag hentet jeg henne i barnehagen allerede kl. 1230, og så dro vi å besøkte oldemora, og derfikk vi vaffler.

Hun er verdens beste datter og jeg kunne ikke tenke meg et liv uten henne... Jeg elsker henne, og jeg elsker broren. Men det er søvnen som sliter litt på meg.

Jeg er alene for tiden, siden mannen min bygger huset og er aldri hjemme. Vi må bli ferdig med huset før jul, rett før ungen kommer. Jeg vet at det er dumt at jeg ble gravid igjen. Men jeg tuller ikke når jeg sier at det var prevansjonen som svikta denne gangen. Forrige gang ble jeg gravid fordi vi tok en sjanse, siden jeg fullammet og siden det tok nesten et år før jeg ble gravid med hun første,

Har ingen andre til å hjelpe meg, og hun som skulle være dagmamma for minsten, fikk cyster i magen, som hun skal operere denne mnd. og var ikke i form, så derfor står jeg uten dagmamma til han.

Planen min var at han skulle til dagmamma tre dager i uka, og at en av de dagene skulle jeg holde Hanna fri fra barnehagen, så vi kunne ha en mor- datter dag. Men sånn gikk det ikke.

Graviditeten sliter også på. Etter 4 mnd. kvalme, så kom bekkenlåsningene, så jeg går til fysio for å holde det i sjakk...
Å hadde jeg ikke vært så trøtt bestandig, og alltid syk (kronisk bihulebetennelse osv), så hadde alt vært bedre... Har gått på 4 penicillinkurer siden april... Begynner av og til å lure på om jeg har ME eller noe, men det er nok bare det at vi nå har så tette barn... Vi har bestemt oss for at dette blir den siste. Jeg skal sterilisere meg når jeg tar ks i januar. Blir nok lettere for oss om noen år. Og når jeg kanskje har fått lappen, så jeg slipper å bruke en halv time bare på veien til barnehagen.

Beklager at det første innlegget ble veldig negativt. Det pleier å bli det når det freser inni meg, og jeg ikke helt vet hvordan jeg skal få det ut... Kan jo ikke la det gå ut over ungene når jeg er sliten og sint av nesten ingenting.

Denne tråden kan slettes nå.

[Niobe]

Du trenger da ikke beklage at du skrev det, for slike utblåsninger kan være nyttige. Ofte får man klarnet hode litt, og kan resonnere bedre etterpå, slik du gjør her.

Som du selv sier, så er det nok mange grunner til at storesøster ikke oppleves som like harmonisk hele tiden, men jeg tror at i perioder hvor vår treåring oppleves slik, så tenker vi ikke på det som et problem i samme grad. Selvsagt mye fordi vi ikke har like mye som står på som dere, men det vet jo ikke han. Ingen av de utenforliggende forholdene, som at du er gravid, sover dårlig, dere bygger hus, ikke har familie/venner som kan trø til, er ting hun ikke kan vite noe om, eller ta hensyn til.

Det er veldig bra at hun roses, men når du roser henne hver gang hun gjør noe bra, så pass på at det ikke virker som du ikke hadde forventet positiv adferd av henne. Om du hver gang virker positivt overrasket, så vil det jo lyse litt gjennom at du kanskje hadde forventet noe annet.

Noe jeg gjør på dager der jeg er sliten og kjenner at lunten er kortere enn den pleier: Jeg ser for meg at det klokeste mennesket jeg kjenner er til stede sammen med oss i rommet, og gir meg tilbakemeldinger på det jeg gjør. Noen ganger er det lettere å høre fornuften med en annen stemme enn sin egen.

[roxette]

Opprinnelig postet av Niobe

Du trenger da ikke beklage at du skrev det, for slike utblåsninger kan være nyttige. Ofte får man klarnet hode litt, og kan resonnere bedre etterpå, slik du gjør her.

Som du selv sier, så er det nok mange grunner til at storesøster ikke oppleves som like harmonisk hele tiden, men jeg tror at i perioder hvor vår treåring oppleves slik, så tenker vi ikke på det som et problem i samme grad. Selvsagt mye fordi vi ikke har like mye som står på som dere, men det vet jo ikke han. Ingen av de utenforliggende forholdene, som at du er gravid, sover dårlig, dere bygger hus, ikke har familie/venner som kan trø til, er ting hun ikke kan vite noe om, eller ta hensyn til.

Det er veldig bra at hun roses, men når du roser henne hver gang hun gjør noe bra, så pass på at det ikke virker som du ikke hadde forventet positiv adferd av henne. Om du hver gang virker positivt overrasket, så vil det jo lyse litt gjennom at du kanskje hadde forventet noe annet.

Noe jeg gjør på dager der jeg er sliten og kjenner at lunten er kortere enn den pleier: Jeg ser for meg at det klokeste mennesket jeg kjenner er til stede sammen med oss i rommet, og gir meg tilbakemeldinger på det jeg gjør. Noen ganger er det lettere å høre fornuften med en annen stemme enn sin egen.

Jeg roser henne heldigvis ikke bare når hun gjør noe bra. Da hadde det jo føltes som om det var betingelser for ros... Jeg forteller henne hver dag at jeg er veldig glad i henne (selv om jeg ikke helt tror at hun forstår hva det betyr, virker ikke som hun forstår det helt )
Og så forteller jeg henne at hun er pen osv.

Og så spør jeg om hun kan gjøre noe for meg, og da roser jeg for det bl.a.

[Niobe]

Det er ikke alt de trenger ros for heller. Noen ganger trenger de bare vår deltagelse. Om hun f eks. tegner noe, så trenger man ikke nødvendigvis si at det var en fantastisk tegning eller at hun er kjempeflink å tegne, men å snakke med henne om hva hun tegner. Ellers blir fokuset lett på prestasjoner, og ikke på barnet som person.

[Silje sol]

Det er jo ofte sånn når en skriver av seg frustrasjonen, da er det jo ofte alt det negative som kommer fram. Det skal du ikke ha dårlig samvittighet for. Forstår godt at du blir sliten, kan det være en ide å søke råd på helsestasjoen?

[Rhiina]

Skjønner du syns det er slitsomt at hun kommer inn om natta, for vi har en som holder på sånn for tiden også. Har du prøvd å laget en plakat som du tegner smilefjes på? Altså du forteller henne når du legger henne hvis hun er kjempe snill og sover i sin egen seng hele natta skal dere tegne et stort smilefjes, med f.eks briller, hår, caps osv. Dette funket her i huset, han syns det var stor stas! Tror nesten jeg må lage en sånn plakat igjen, for har en som kommer inn hver natt igjen.