Regler og grensesetting??

[roxette]

Jeg har alltid vært så streng... Hatt regler om det meste... Og ungene mine har aldri fått sitte på kjøkkenbenken, eller bordene noen plass... Og ikke løpe inne etc...

Men jeg har bestemt meg for å bli litt løsere...og ikke så streng... Så lurer jeg på hvordan det er hos dere?? Hvilke regler har dere?? Og hva har de lov til og ikke lov til??

Siden ungene mine i det siste ikke har vært flinke å leke med lekene sine, har jeg lagt bort mange leker... De herjer i stedet med alt annet enn leker...

Og nå begynte de å klatre på bordet, og jeg tenkte at...jaja.... Når de først har sluttet å leke med lekene, så får de heller gjøre noe annet som de ikke pleier å få lov til... Kanskje det blir kjekkere å ta i bruk lekene sine igjen, dersom jeg blir litt løsere med de fastsatte reglene...

Hva tror dere??

Jeg setter meg ned på gulvet å leker med duplo med ungene, men de går så fort lei av alle lekene. Så de er oppi skuffer og skap og drar ut på ting, hopper i senga osv. osv... Ellers er det krangel om lekene, og hu eldste er ganske brutal mot han yngste. Biter, slår, dytter osv. Så nå føler jeg at dersom jeg skal få litt pusterom, så må jeg bare gi dem lov til noe mer.

Har et gammelt trebord kjøpt på fretex for 150 kr, så jeg er ikke redd for det for å si det sånn-. Og vi kommer nok til å ha det bordet, til ungene er ganske store.

[Niobe]

Vi er nok ikke veldig strenge, og ikke så opptatt av regler. Men han har ikke lov til å klatre på bordene. Rett som det er har vi gjerne mat eller drikke på bordet, og da egner det seg dårlig til klatring, og har vi andre barn på besøk så vil vi hvertfall ikke ha 4 barn på bordet.
Han kunne fått lov til å sitte på kjøkkenbenken om det var plass til det. Men de gangene det foregår noe interessant så trenger jeg benkeplassen. Han får stå på stol ved siden av. Det hender han sitter på kjøkkenbenken ellers, for å se på kaninen ute f eks.

Det kan hende det lønner seg for deg å slakke litt på reglene, om dere har mye regler. Det som ikke er lov er jo selvsagt kjekkest.
Jeg gidder ikke gjøre det vanskelig for meg selv, så ift. bordene så gidder jeg ikke bruke tid på å diskutere med ham hvor mye det må stå på bordet før han ikke kan klatre. Derfor er det ikke lov i det hele tatt.
Mens ved kjøkkenbenken er det ofte både koselig og praktisk å ha ham nær, så der "flexer" vi.

[roxette]

Opprinnelig postet av Niobe

Vi er nok ikke veldig strenge, og ikke så opptatt av regler. Men han har ikke lov til å klatre på bordene. Rett som det er har vi gjerne mat eller drikke på bordet, og da egner det seg dårlig til klatring, og har vi andre barn på besøk så vil vi hvertfall ikke ha 4 barn på bordet.
Han kunne fått lov til å sitte på kjøkkenbenken om det var plass til det. Men de gangene det foregår noe interessant så trenger jeg benkeplassen. Han får stå på stol ved siden av. Det hender han sitter på kjøkkenbenken ellers, for å se på kaninen ute f eks.

Det kan hende det lønner seg for deg å slakke litt på reglene, om dere har mye regler. Det som ikke er lov er jo selvsagt kjekkest.
Jeg gidder ikke gjøre det vanskelig for meg selv, så ift. bordene så gidder jeg ikke bruke tid på å diskutere med ham hvor mye det må stå på bordet før han ikke kan klatre. Derfor er det ikke lov i det hele tatt.
Mens ved kjøkkenbenken er det ofte både koselig og praktisk å ha ham nær, så der "flexer" vi.

Det har ikke vært lov i det hele tatt å sitte på bordet her heller... Men det er jo litt det at jeg har bekkenlåsninger og ikke noen til å ta ungene for meg, så for at bekkenet mitt skal få hvile seg litt også, så er det veldig praktisk å løsne litt på tøylene... Og ha det litt friere... Men de får kun lov til å hoppe fra bordet dersom det ikke skjer noe annet der, eller man har ting på bordet...

Har et hjørnebord i tillegg mellom sofaene som vi kan ha drikke på...

Jeg bør jo på en måte bære minst mulig, og det blir jo litt å ta bort ungene fra situasjoner i løpet av dagen, som krever løft.

[Niobe]

Opprinnelig postet av roxette

Det har ikke vært lov i det hele tatt å sitte på bordet her heller... Men det er jo litt det at jeg har bekkenlåsninger og ikke noen til å ta ungene for meg, så for at bekkenet mitt skal få hvile seg litt også, så er det veldig praktisk å løsne litt på tøylene... Og ha det litt friere... Men de får kun lov til å hoppe fra bordet dersom det ikke skjer noe annet der, eller man har ting på bordet...

Har et hjørnebord i tillegg mellom sofaene som vi kan ha drikke på...

Jeg bør jo på en måte bære minst mulig, og det blir jo litt å ta bort ungene fra situasjoner i løpet av dagen, som krever løft.

Jeg kan generelt sett ikke løfte, så jeg løfter vel så og si aldri poden bort fra noe. Legger han seg over bordet, så spør jeg ham om det er lov. Han svarer "nei", for han vet det jo godt, og går ned igjen. Det kan gjerne ta ham noen sekunder å tenke seg om, men han går alltid ned igjen.

[roxette]

Opprinnelig postet av Niobe

Jeg kan generelt sett ikke løfte, så jeg løfter vel så og si aldri poden bort fra noe. Legger han seg over bordet, så spør jeg ham om det er lov. Han svarer "nei", for han vet det jo godt, og går ned igjen. Det kan gjerne ta ham noen sekunder å tenke seg om, men han går alltid ned igjen.

Frivillig!!? Du e heldig du Minsten har arvet sin far(tålmodig på de fleste områder, han gjorde visstnok nesten aldri noe galt som barn, hørte alltid på foreldrene og gjorde det de sa), og hører etter og går ned av seg selv når vi sier det. Han gjør alt vi sier han

Men hu minste har arvet meg og min stahet, egenvilje og trass Så hun skal vise at hun bestemmer. Jeg var akkurat sånn selv som liten. Er vel litt sånn ennå. Ingen skal liksom få bestemme, skal bestemme selv. Får håpe det går over etterhvert... Når hun blir 3 begynner vi nok sakte med time out og belønningssystemer. Har begynt å belønne henne med klistremerker de nettene hun har sovet i sin egen seng, men det har bare blitt to klistremerker til nå, så det har ikke så veldig effekt...

Får nok noen utfordringer med henne i årenes løp, om hun gjør så mye sprell som jeg gjorde Men hun er jo så veldig god. I dag lekte hun med modell leire, og da lagde hun en baby, som hun la i en boks, og så lagde hun kjole og dyne som hun la over babyen

Men sånn som det at hun alltid kommer å legger seg i vår seng om natta... Er det noe som går over av seg selv, eller må vi gjøre noen tiltak for å få slutt på det??

[Niobe]

Opprinnelig postet av roxette

Frivillig!!? Du e heldig du Minsten har arvet sin far(tålmodig på de fleste områder, han gjorde visstnok nesten aldri noe galt som barn, hørte alltid på foreldrene og gjorde det de sa), og hører etter og går ned av seg selv når vi sier det. Han gjør alt vi sier han

Men hu minste har arvet meg og min stahet, egenvilje og trass Så hun skal vise at hun bestemmer. Jeg var akkurat sånn selv som liten. Er vel litt sånn ennå. Ingen skal liksom få bestemme, skal bestemme selv. Får håpe det går over etterhvert... Når hun blir 3 begynner vi nok sakte med time out og belønningssystemer. Har begynt å belønne henne med klistremerker de nettene hun har sovet i sin egen seng, men det har bare blitt to klistremerker til nå, så det har ikke så veldig effekt...

Får nok noen utfordringer med henne i årenes løp, om hun gjør så mye sprell som jeg gjorde Men hun er jo så veldig god. I dag lekte hun med modell leire, og da lagde hun en baby, som hun la i en boks, og så lagde hun kjole og dyne som hun la over babyen

Men sånn som det at hun alltid kommer å legger seg i vår seng om natta... Er det noe som går over av seg selv, eller må vi gjøre noen tiltak for å få slutt på det??

Dersom det plager dere at hun kommer inn på natten, så må dere antagelig gjøre noen grep for å få slutt på det. Hva slags seng sover hun i? Poden var som regel alltid i vår seng på natten, til han fikk stor seng (90*200). Da gjorde jeg omvendt; når han trenger litt nærhet på natten så legger jeg meg sammen med ham i hans seng i stedet, så kan jeg gå tilbake til min seng når han sovnet. Dette fungerte veldig bra, og han sover stort sett alltid natten alene i egen seng nå. Og de gangene jeg sover sammen med ham, så gjør det meg ingen ting.

Klistremerkesystem føler jeg avhenger en del av at barnet er realtivt motivert selv. Det vil si at jeg ikke tror klistremerkene fungerer hvis hun ikke selv er klar for å sove i egen seng, eller at premien er gjev nok for henne.

Vi har brukt time-out siden poden var to. Det må tilpasses alder og modningsnivå.

[Rosin]

Jeg føler ikke at vi er så strenge, har ikke så mange regler, men noen har vi som er helt ufravikelige. De får overhode ikke lov å klatre på bordet! Ikke lov å sitte/stå/klatre på kjøkkenbenken heller, de kan stå på en stol ved siden av meg hvis de skal hjelpe til eller se på. Ikke lov å hoppe i sengen eller sofa (fordi det er farlig og så fort gjort å falle og slå hull i hodet eller brekke noe), men vi kan godt tulle og lekeslåss i sengen av og til. De får lov til å stå på en stol og leke med vann og kjørler i kjøkkenvasken når jeg holder på å lage middag f.eks, og de får lov å ta ut panner og kasseroller fra skapet og leke med dem mens jeg lager mat eller holder på med noe på kjøkkenet, men ikke any time liksom, og må rydde på plass når jeg bestemmer det.

[lex]

Ja, jeg er nok litt streng, men vi har ikke mange regler. Det viktigste er å være konsekvent. De reglene jeg kan komme på nå er at det ikke er lov å være slemme mot hverandre, ikke hoppe/klatre i sofaen/på møbler (utenom senga) og ikke skriking inne.

Stort sett gjør barna som vi sier, veldig lite trass selv om de er to bestemte damer.

Er det for mange regler blir det jo bare slitsomt, synes jeg. Men reglene må jo tilpasses, noen trenger flere enn andre.

[roxette]

Ang. sovingen, så er det slitsomt ja, og aldri få sove uten barn i senga. Sover dårlig nok med bekkenproblemer og graviditet... Men senga hennes er bare 150 eller 160 tror jeg. Jeg kan iallefall ikke strekke ut bena... Og den er ikke så bred heller, så når jeg er gravid, så er det helst ikke plass til to oppi der... Så me må nok finne en annen løsning...

Men ang. barneoppdragelse og grensesetting...

Når ungene ikke hører etter , hva gjør dere da.

Gjør mine unger noe de ikke har lov til så sier jeg nei, med myndig stemme... Det har du ikke lov til, og så sier jeg grunnen... Hvis Hanna slår, sier jeg at Samuel får vondt... Og så prøver jeg å avlede dem til noe annet, eller jeg setter dem i sofaen... Men pga. bekkenet mitt så klarer jeg liksom ikke å ta skikkelig fatt på problemet... Skal jeg f.eks. begynne med time out, så må jeg nok sette storesøster i sofaen mange mange ganger før hun sitter der... Og det har jeg ikke helse til akkurat nå...

Hvilke konsekvenser, eller hva sier eller gjør dere når ungene gjør noe galt, men ikke hører etter eller noe??

[Rhiina]

Kan det hver en løsning ta bort alle lekene uten f.eks bilene? La de ligg borte 1 uke, så tar du bort bilene og tar fram Brio? Også om 1 uke igjen tar du bort Brio også tar du fram Duplo? For da blir lekene automatisk nye og spennende.

Det at du sitter i lag med å tegner, fingermaler, baker, bygger med duplo, leker osv. Det gjør i alle fall at vår gutter leker lengere. Her er det en stor hitt også lese bok, eller få han største til å lese boka for oss.

Begge mine gutter en ordentlig utegutter, tar de med på en lekeplass med bøtter og spader. Å der kan de fint hver i flere timer, tar bare med litt mat og drikke så vi spiser lunsj ute. Noe de syns er stas!

Lekeland, bassenget osv er veldig artig syns de begge to. Men husker ikke om du hadde begge to samtidig hjemme? I så fall blir jo bassenget vanskelig, men går jo an hvis du bare har den ene hjemme. Å bassenget vil du nok merke at bekkenet ditt trives veldig godt i.

Har du såpe bobler til de? Hvis dere har altan, så går det jo an å ta noen minutter ut på der også blåse bobler, noe de syns vil hver veldig artig!

Har en bok som heter 1001 ting å gjør med barn. Der er det masse tips, du får si i fra hvis du trenger noen

Her er det ikke love å klatre på bordene og i alle fall ikke hoppe ned i fra de! Rett å slett farlig sånn som jeg ser det. Kanskje lurt at du og mannen din sitter dere ned å finner ut hva deres unger ikke for love til, noen få regler som er helt og holdent ikke love til. Så holde på de og ikke gi dere på de.

Som ekspertene sier unger som vet hvor grensene går, har det bedre med seg selv. De er mer trygge.

Jeg vil tro noen få regler som dere en konsenkvente på også aktivisere ungene kan hver en god løsning.
Huff, dette ble langt.