Sitat:
Opprinnelig postet av h.k.w
jeg er i min lett synkene båt fordi jeg er dom og ikke klarte å ta abort når jeg ble gravid
har lyst til å studere men pg mine supre karakterer fra ungdomskolen og dyslektsi sliter jeg med hva jeg vill studere
min kjæreste ønsker at vi skal bo sammen og håper at jeg vil flytte til england han føler at han er nødt til å hjelpe foreldrene sine faren hans er syk kreft og moren passer på han og det er enkelte ting ho ikke klarer ho er veldig taknemlig for at han er der
jeg kan jo bare flytte til england bo sammen med foreldra hans til vi finner hvårt egent sted å bo men er red for hva skjer hvis det ikke går hva gjør jeg da flytter tilbake til norge og padler vidre i min lett synkene båt
tror ikke nav er min endelige løsning har klart meg uten hjelp fra di i fire år men fordi jeg må tenke på jentene mine og nye baby trenger jeg å besteme meg for hva som er best for min lille familie
|
for det første (og dette kan jo virke bedrevitende, men du ber jo om råd, så da regner jeg med at du er klar for å høre meningene våre
): IKKE BLI GRAVID IGJEN I HVERTFALL.
utenom det bør du bli i norge til du har fått deg en utdanning eller en jobb slik at du har mulighet for jobb når du kommer til england der også. regner ikke med at du har så mange rettigheter der borte i hvertfall.
det finnes mange jobber man ikke trenger lese og skrive ferdigheter for å gjøre. en av de beste hjelpepleierne på en av jobbene mine er nærmest analfabet pga lese og skrivevansker.
får følelsen av at du er inne i en form for depresjon hvor du egentlig ikke evner å gjøre så mye for deg selv, men tenk da på barna dine. den ENESTE som kan få skuta til til å slutte å ta inn vann er du selv. stå på krava, sett deg inn i regler, finn noen som gidder å hjelpe deg. barnevernet og sosialtjenesten har også en plikt til å hjelpe deg om du er i så "deep shit" som du beskriver.
i norge har ALLE mulighet for å ha et godt liv.
lykke til, jente. ikke gi deg, det skylder du deg selv.