Sv: Klarer jeg og snu dette?
|
|
Etter å ha lest det du har skrevet sitter jeg igjen med en følelse av at dette klarer du! Du sier det selv, og du tror på det. Du er ikke typen til å bare legge deg ned. Du vil gjøre noe, for å få det bedre. Allerede da er du på riktig vei. Jeg tror det var helt nødvendig for deg å få dette "støkket", for at du skal bli klar over ting, kjenne på følelsene dine og finne ut av hva du trenger og hvordan du kan gi deg selv det, slik at du kan takle livets utrfordringer uten å bli helt kjørt.
Jeg kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver. Jeg tror det er viktig at du får tømt deg skikkelig. Få ut alt grufs ved å snakke om det, kjenne på det, trene det ut, gå det ut, skriv det ut, skrik det ut osv. Finn din egen metode. På den måten leger du såret som har vokst inni deg.
Jeg tror angsten kommer når kroppen lenge har gått på reservetanken. Vi reagerer alle forskjellig, og man trenger ikke være redd for noe spes for å ha angst. Kroppen sier ifra, og det kan komme plutselig. Du vet jo selv at du lenge har vært sliten og tenkt mye rundt ting med sønnen din. Jobb med det. Få ut alt. Det er så viktig.
Ønsker deg alt godt og lykke til i prosessen.
Selvom det er vanskelig å tenke slik nå - skal du vite at du vokser utrolig på dette. Du kommer nærmere deg selv og andre etter en slik periode i livet.
|
!
Linjærmodus
